Skoleelever får dårligere resultater når de gjør oppgaver på skjerm

Noen elever klarer ikke oppgaver med mange trinn når de blir gitt på en datamaskin. (Illustrasjonsfoto: SeventyFour / Shutterstock / NTB)

En oppsummering av 43 studier slår fast at skoleelever og studenter gjør det dårligere når de løser oppgaver digitalt enn på papir.

Skoleelever skårer dårligere på prøver på datamaskin enn på papir. 

Det viser en fersk gjennomgang av 43 studier fra ulike land, inkludert Norge.

Å løse oppgaver på en PC ser ut til å være spesielt vanskelig for de yngste barna.

Etter hvert som de blir eldre, mestrer de prøvene på skjerm bedre.

Yngre barn har ikke lært seg å bruke tastaturet og programmene på PC-en godt nok ennå. Det skriver de australske forskerne bak den nye oppsummeringen i the Conversation.

Vanskelig å huske mye samtidig

Men også de eldste elevene blir begrenset av datamaskinen i visse situasjoner.

Nemlig når oppgavene er kompliserte og involverer flere trinn.

De australske forskerne tror dette handler om arbeidsminne.

Altså hvor mye informasjon du klarer å huske samtidig.

Testet arbeidsminnet

Forskerne testet nemlig arbeidsminnet til 263 australske ungdomsskoleelever i en studie fra 2023. Elevene gikk i det som tilsvarer åttende klasse i Norge.

Testen gikk ut på hvor lange lister med tall de klarte å huske.

De samme elevene svarte på oppgaver i naturfag enten på skjerm eller papir. 

Noen av oppgavene var lette. Andre var kompliserte.

Elevene som utførte testene på datamaskin, klarte seg bra på de enkle oppgavene.  Faktisk svarte de litt oftere riktig enn de som svarte på papir.

Men på oppgavene med flere trinn var historien en annen.

Skjermbrukerne svarte oftere feil når testen ble vanskelig.

Disse elevene har størst ulempe

Og det var da forskerne fant sammenhengen.

Ungdommene med dårligere arbedsminne klarte ikke å svare på de kompliserte oppgavene på datamaskin.

– Dette tyder på at elever med dårligere arbeidsminne får størst ulempe av at tester foregår på datamaskinen, skriver forskerne i the Conversation. 

Digital testing rammer i så fall elever som sliter med konsentrasjonen, påpeker forskerne. 

For eksempel barn og ungdom med ADHD.

Kan ikke bevise årsak og virkning

Forskerne kan ikke bevise at det er det dårlige arbeidsminnet som er årsaken til dårligere resultater på skjerm. 

Men gitt at det stemmer, har forskerne en mulig forklaring.

Når elever blir testet digitalt, må de både forstå oppgaven og beherske både tastaturet og et dataprogram. 

På papir er det bare oppgaven som belaster arbeidsminnet. 

Fraråder ikke testing på skjerm

Samtidig foregår stadig mer av undervisningen digitalt, både i Norge og internasjonalt. 

– Mye tyder på at elevene bør lese mer på papir, slo Skjermbrukutvalget fast i desember 2023.

Samtidig har både lesing på papir og skjerm sine fordeler, ifølge norske forskere.

Så hva bør gjøres med testingen av skoleelever og studenter?

I Norge foregår alt fra Nasjonale prøver til Universitetseksamener på en datamaskin.

Burde skoleelever heller spisse blyanten og få utdelt en bunke med papir når de skal testes?

Ikke nødvendigvis, mener forskerne bak den nye oppsummeringen.

Forskernes råd

Istedenfor gir de tre råd til lærere og foreldre:

1. Gi barn mer tid når de blir testet på en datamaskin.
2. Lær barn å skrive på tastatur fra ung alder. Da vil de enklere klare å skrive og navigere i ulike dataprogrammer.
3. Minimer digitale distraksjoner når barna bruker skjerm til å lære eller å besvare prøver. Sprett-opp-vinduer, flere faner eller spill kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg.

Referanser:

J. Pengelley mfl.: A testing load: a review of cognitive load in computer and paper-based learning and assessment,  Technology, Pedagogy and Education, juni 2024. 


J. Pengelley mfl.: A Testing Load: Investigating Test Mode Effects on Test Score, Cognitive Load and Scratch, Paper Use with Secondary School Students, Educational Psychology Review, juni 2023. 

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på