Senterpartiet: Historisk klimaavgift er uaktuelt i Norge

Avtalen er klar etter et stort forlik mellom regjeringen, flere politiske partier og representanter for bondeorganisasjoner og andre, skriver DR.

Danmark er et av landene i verden der jordbruket står for den største andelen av klimagasser. Jordbruket står i dag for rundt 30 prosent av samlede danske klimautslipp.

Tilsvarende tall i Norge er litt under 10 prosent, ifølge Energi og Klima.

I Danmark er det ventet at jordbrukets andel i 2035 vil øke til 49 prosent ettersom andre næringer kutter sine utslipp.

Det norske jordbruket, hvis vi kutter i tråd med anbefalingene fra Klimautvalget, kommer til å stå for 75 prosent av utslippene i 2050.

– Vi må kutte utslipp i landbruket. Så er spørsmålet om CO₂-avgift kommer til å treffe sånn som vi ønsker eller ikke. Så det blir spennende å følge det de gjør i Danmark, sier Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre.

Vil bli modell for verden

I arbeidet med avgiften har danskene hatt som mål at den skal være en modell som kan kopieres av andre land.

Den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen var derfor med på å presentere forslaget i går.

– Jeg har vært med lenge, men jeg kan ikke huske å ha vært med på å inngå en politisk avtale der vi har visst at dette er noe som kommer til å stå seg. Dette er ikke noe som forsvinner, sier Løkke Rasmussen.

Om skatten også skal ilegges norske bønder i årene som kommer, er verken veldig sannsynlig – ei heller umulig.

Høyre har foreslått en CO_²-avgift på landbruket i Norge i de siste to alternative statsbudsjettene.

– CO₂-avgift er definitivt aktuelt for det norske jordbruket, men det høye avgiftsnivået som Danmark har innført, tror jeg ikke vi kommer til å se i Norge på ganske mange år, sier Westgaard-Halle.

Kutter mindre enn andre næringer

Fra og med år 2030 må danske bønder betale 120 danske kroner (182 norske kroner) per tonn CO₂ som slippes ut fra gårdene.

Dette er lavere enn CO₂-avgiften på 750 danske kroner per tonn som de fleste andre næringer skal betale fra 2030.

I 2035 skal avgiften fra landbruket økes til 300 danske kroner (457 norske kroner) per tonn.

Et ekspertutvalg la i februar frem tre forslag til en CO₂ -avgift for jordbruket. Den modellen som mandag ble vedtatt av den som var billigst og minst inngripende for bøndene.

SP: Ikke aktuelt for Norge nå

En lignende avgift for norske bønder er uaktuelt for Senterpartiet.

– En slik avgift vil gjøre norsk mat dyrere, gi mindre inntekter for bonden og et resultat av en slik avgift vil være mindre matproduksjon i Norge. Og er det én ting vi vet, så er det at vi kommer til å trenge mer mat i framtida:

– Så dette er en veldig dårlig løsning, sier Gro Anita Mykjåland.

Mykjåland sier hun opplever at norsk landbruk, og de ulike matprodusentene i Norge, er opptatt av nettopp miljø og bærekraft – og at klimaavtrykket fra norsk landbruk kan senkes på andre måter.

– Deriblant gjennom opprettelsen av Bionova, som er et eget omstillingsfond for landbruk i Norge, sier Mykjåland.

Det synes ikke Westgaad-Halle er nok for å klare nødvendige kutt i sektoren.

– Utslippene går litt ned i landbruket, men det er jo fordi man ikke har like mange kuer. Det er ikke fordi man reelt sett kutter, sier hun.

Norges Bondelag er i likhet med Senterpartiet ikke positive til nok en avgift på jordbruket.

– Andre utslippssektorer må betale avgifter for utslippene sine, hvorfor skal dere «slippe unna»?

– Å innføre avgifter knytta til matproduksjon vil ikke føre til reduserte utslipp. Da er det langt mer fornuftig å arbeide med å redusere utslippene per produserte enhet, sier Egil Chr. Hoen, nestleder i Norsk Bondelag.

– Det er klart at effekten av å redusere norsk matproduksjon og øke importen vil se bra ut i et norsk utslippsregnskap, men da har vi bare flyttet problemet til en annen del av verden, og i et globalt perspektiv kommer man veldig mye dårligere ut.

Skal bli mer natur

Avtalen innebærer også at det blir opprettet et stort fond som skal brukes til å legge ned lite produktive jordbruksarealer.

Fondet kalles et «grønt arealfond» skal være på 40 milliarder danske kroner (vel 60 milliarder norske).

Det er snakk om store arealer som skal gjøres om til skog, myr og enger. Ifølge DRs klimaanalytiker er det til sammen snakk om et område på størrelse med halvparten av Fyn, Danmarks nest største øy.