Selvmord blant eldre menn: Et oversett folkehelseproblem

Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.

Å ta problemet med ensomhet på alvor og gjennomføre tiltak på nasjonalt nivå kan gjøre en stor forskjell i livene til eldre i sårbare situasjoner. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Selvmordsraten blant eldre menn, spesielt de over 80 år, er høyere enn i noen annen gruppe i samfunnet. Dette er en alarmerende statistikk som peker på et betydelig folkehelseproblem, som ofte blir oversett.

Gunnbjørg Furuset er seniorveiviser i Sandefjord kommune. Hun fremhever at ensomhet og manglende sosiale nettverk kan være hovedårsaker til dette fenomenet.

– Når enkemenn forteller at «vi gjorde alt sammen, vi to, og det var bare oss», da lyser det en varsellampe hos meg, sier hun.

Lars Erik tok tidlig grep mot ensomhet

Lars Erik er en ganske vanlig pensjonist i Sandefjord. Han forteller sin historie om hvordan han forberedte seg på å bli alene etter at hans kone døde av kreft.

En dag ringer Gunnbjørg Furuset i sorgen. Selv om Lars Erik er over snittet rustet til å takle tøffe tak på egen hånd, tar han imot råd om å ta grep mot ensomhet.

– Jeg visste at innen ett år så ville jeg bli alene, sier han.

Hans historie illustrerer hvordan proaktive tiltak kan forhindre at ensomhet utvikler seg til depresjon og mulig selvmord.

Sosiale støttetiltak mot ensomhet og selvmord

Furusets arbeid i Sandefjord viser at systematisk oppfølging kan hjelpe enkemenn med å håndtere tap og ensomhet. Seks uker etter en ektefelles død sender hun brev til enker og enkemenn for å kondolere og tilby støtte.

– Jeg sender et brev hvor jeg skriver at jeg vet at de har blitt alene. Jeg kondolerer og så tilbyr jeg å ringe eller å komme på et hjemmebesøk, forklarer hun.

Hun følger deretter opp med telefonsamtaler eller besøk. Da informerer hun om lokale tilbud som kan bidra til sosial deltakelse, som Kaffe og prat i Sandefjord. 

Dette enkle, men effektive tiltaket gir eldre muligheten til å møtes jevnlig for sosialt samvær. Det kan være avgjørende for å motvirke ensomhet og forbedre deres livskvalitet. 

Kaffe og prat er et samarbeid mellom Sandefjord kommune, Kirken, Røde Kors og Frivillighetssentralene. Det finnes nå flere steder i Sandefjord. 

Ekspert Lars Mehlum fremhever sosial kontakt

Professor i psykiatri, Lars Mehlum, understreker viktigheten av tilhørighet for å redusere håpløshet blant eldre.

– Kontakt med noen, egentlig hvem som helst, er den viktigste mekanismen for å redusere håpløshet, sier han.

Mehlum fremhever også utfordringene med å få eldre menn til å åpne seg om sine mentale problemer.

– Trolig har de ikke snakket om sånne ting hele livet, så hvorfor og ikke minst hvordan, skal de gjøre det nå? spør han.

Forebygging av selvmord er et felles ansvar

Melum mener at systematiske metoder for oppfølging, som de Gunnbjørg Furuset har utviklet, burde være standard i alle norske kommuner.

– Vi har jo allerede trygghetsalarm. Men hvorfor ikke ha en sånn ringe-opp-alle-som-bor-aleine og gjøre det jevnlig? foreslår han.

En fast person som ringer de eldre jevnlig, kan ha stor betydning for deres livskvalitet og mentale helse, mener Mehlum.

Prosjektet i Sandefjord, sammen med liknende initiativer i andre kommuner, viser at selv enkle tiltak som kaffetreff og regelmessige telefoner, kan ha stor betydning for livskvaliteten til ensomme eldre. 

Ikke minst, så kan det være et bidrag til å forebygge selvmord.

Å ta denne problematikken på alvor og gjennomføre lignende tiltak på nasjonalt nivå kan gjøre en stor forskjell i livene til eldre i sårbare situasjoner.

– Det betaler seg, rett og slett, sier seniorveiviser Gunnbjørg Furuset i Sandefjord.

Hør hele episoden her: