Runene på denne ringen kan avsløre hva det kostet å få en bot i vikingtiden

3 months ago 32


Forsaringen ble trolig smidd på 800- eller 900-tallet. (Foto: Sven Rosborn - Eget arbeid / Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0)

En forsker tolker et ørlite ord på ringen litt annerledes enn forskere før ham. Det endrer betydningen.

«Uksa … auk aura tua»

Forskere har så langt trodd at denne rune-inskripsjonen fra Sverige har betydd at bøter skulle betales med en okse og to øre. 

– Det ville innebære at den skyldige måtte betale med to ulike slags betalingsmidler. Det ville vært både upraktisk og tidkrevende. 

Det uttaler professor Rodney Edvinsson i en pressemelding. Han er professor i økonomisk historie ved Stockholms universitet og har nylig fått publisert en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Economic History Review.

Nordens eldste lovtekst

Forsaringen er viktig for svensk middelalderhistorie. 

Den er trolig smidd på 800- eller 900-tallet. Det gjør den til den eldste lovteksten vi vet om i Norden. 

Inskripsjonene beskriver bøter for en spesiell lovovertredelse. Den kan ha fungert som en slags skriftlig kontrakt. Betalingen var okser og sølv. 

Trolig ble ringen brukt som et dørhåndtak. 

Nå har Edvinsson kommet med en ny tolkning av den korte og befriende konkrete lovteksten. 

Dette står på Forsaringen

Forsker Rodney Edvinsson har forsøkt seg på en ord-for-ord-oversettelse av runene på Forsaringen: 

«En oxe och (också/eller) två öre (i böter) till “stav” för att återställa vi i gillt skick första gången; två oxar och (också/eller) fyra öre för andra gången; men för tredje gången fyra oxar och (också/eller) åtta öre; och all egendom i kvarstad, om han icke gör rätt för sig. Det som folket äger att kräva enligt landets lag, det blev förr stadgat och stadsfäst. Men de gjorde sig detta, Anund i Tåsta och Ofeg i Hjorsta. Men Vibjörn ristade.»

Og etter beste evne oversatt til norsk blir det slik: 

«En okse og (eller) to øre til «stav» for å gjenopprette oss i god stand første gangen; to okser og (eller) fire øre for andre gangen; men for tredje gangen fire okser og (eller) åtte øre; og all eiendom i beslag om han ikke gjør rett for seg. Det som folket har rett til å kreve etter landets lov, det ble tidligere bestemt. Men dette gjorde de, Anund i Tåsta og Ofeg i Hjorsta. Men Vibjörn ristet.»

– Mye mer fleksibelt

Edvinsson tolker «auk» litt annerledes. 

Han mener det ikke står for «okse… og to øre», men at det heller betyr at folk kunne betale med okse –men også to øre. Altså at man kan velge. 

– Det blir et mye mer fleksibelt system, der både okser og sølv kunne brukes som betalingsmidler. 

Så: om en person hadde sølvmynter og ingen okse, var det fort gjort å finne frem pengepungen og få det gjort. 

Om pengepungen var tom, var det tross alt praktisk å bli ferdig med det ved å betale med en okse. 

Om du vil prøve deg på runetolkning selv, har du alle runene på ringen her. (Foto: Lars Kennerstedt / Kulturmiljöbild, Riksantikvarieämbetet / Wikimedia Commons / Offentlig eiendom)

100.000 SEK i 2024

Nytolkningen skulle tilsi at en okse koster det samme som to øre med sølv i Sverige på tidspunktet da ringen ble smidd. Det høres ikke spesielt mye ut. 

To sølvmynter inneholdt om lag 50 gram sølv til sammen. 

Ifølge forskeren vil dette likevel tilsvare om lag 100.000 svenske kroner i 2024 – og omtrent det samme i norske kroner. Det har han regnet ut fra prisen på en times arbeid. 

Man vet ikke konkret hva boten som skulle betales, gjaldt. Men det var likevel det som skulle til for å gjenopprette sin verdighet ved brudd på en eller annen regel eller avtale.

Ulike tolkninger er vanlig

Edvinsson er den eneste forskeren bak denne vitenskapelige artikkelen. Dermed er det ikke sikkert at alle andre forskere er enige i den nye tolkningen hans. 

Ulike tolkninger av runer er ganske vanlig i vitenskapelige kretser. Noen ganger er runene spesielt vanskelige å tolke. Ikke nødvendigvis fordi de er slitt bort, men også fordi ulike runesystemer er blitt brukt på samme sted. 

Det kan du lese mer om i en artikkel om Rökstenen, publisert på forskning.no i 2016.

Referanse:

Edvinsson, Rodney. (2024).  Applying a transaction cost perspective to decode viking Scandinavia's earliest recorded value relation: insights from the forsa ring’s runic inscription. Scandinavian Economic History Review.

Read Entire Article