Riktig frøblanding kan løse konflikt mellom bonde og gås

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.

Hvitkinngås på vårrast i Vesterålen. (Foto: Ingunn Tombre)

Gjess som beiter på enga kan være et betydelig problem for mange bønder. 

Hvert vår mellomlander 30–40.000 gjess i Vesterålen. Når fuglen har fløyet, står bonden igjen med ødelagt eng. Det har stor betydning for videre matproduksjon. 

Gresset som gror, er nemlig mat for sau og storfe.

En studie viser at rett blanding av gressfrø kan bidra til å redusere skadene som oppstår, etter at tusenvis av gjess har fylt opp tanken før de fortsetter turen nordover. Drivstoffet de flyr på, er nyspira gress.

Gresstest

I Andøy kommune i Vesterålen har forskerne testet ulike arter og blandinger av gress i ulik skala og omfang for å vurdere toleranse for beiting, gjenvekst og varighet.

Gårdbrukerne i prosjektet opplever det samme år etter år: store mengder gjess lander på markene. 

Svalbardhekkende kortnebbgjess og hvitkinngjess om våren, og grågjess gjennom hele vekstsesongen. Å prøve å jage dem er fånyttes, og jakt er ikke mulig. 

Bøndene ser derfor viktigheten av å prøve ut skadeforebyggende tiltak. De gode erfaringene med de alternative frøblandingene gir et nyttig supplerende verktøy til den pågående driften.

Feltregistreringer på Andøy. (Foto: Ingunn Tombre)

Forsøk både i felt og laboratorium

Det ble gjort forsøk under kontrollerte forhold i et klimalaboratorium, feltforsøk, utført registreringer og undersøkelser på engarealer med nye frøblandinger. 

Gårdbrukerne fortalte i intervjuer om sine erfaringer med ulike gressarter. De kom med forslag til løsninger der gressproduksjon utfordres av beitende gjess. 

På denne måten ble kontrollerte forsøk kombinert med praktisk gjennomføring.

– Noe av det mest spennende er at det var så sammenfallende resultater både fra det som gårdbrukerne i prosjektet selv erfarte og det som faktisk ble målt. Det nære samarbeidet med landbruket har vært en nøkkelfaktor i prosjektet, sier prosjektleder og seniorforsker i NINA, Ingunn Tombre.

Tidligere vår

Våren kommer tre uker tidligere til Vesterålen enn den gjorde på 1970-tallet. 

Et varmere klima og utviklingen av nye artsblandinger for gressproduksjon åpner for at det kan være engfrøblandinger som kan være bedre under de rådende forhold. Dette sammenlignet med det som i dag er den vanligste blandingen brukt i regionen, den såkalte Vesterålsblandingen. 

Denne tradisjonelle timotei-dominerte blandingen er mye brukt i nordnorsk landbruk på grunn av sin smakelighet og vintertoleranse. Ulempen er at timotei ikke tåler beite så godt. 

Fire gårdbrukere på Andøy etablerte arealer med Vesterålsblanding. De etablerte også enger med alternative blandinger dominert av enten hundegress, engsvingel, strandsvingel eller flerårig raigrass. 

Dette gjorde de for blant annet å kunne tallfeste produksjonen også når engene ble beitet av gjess.

I gjennomsnitt ble det produsert flere fôrenheter på arealer med alternativ frøblanding. Arealer dominert av hundegress ga i noen tilfeller en ekstra avling. For arealer med Vesterålsblanding gikk andel sådde arter ned med alder på engen, med en tilsvarende økning av ugress.

Studien viser at de nye frøblandingene kan bidra til økte avlinger og hurtigere vekst, samt å bekjempe utfordringer med økt ugress på grunn av gåsebeiting.

Klipping for å simulere gåsebeiting på NIBIOs forsøksfelt på Holt i Tromsø. (Foto: Sigridur Dalmannsdottir)

Nyttig for bonden

Gårdbrukerne har samfunnsansvar som matprodusenter. Derfor anses forskning innen temaet som nyttig.

– Deres erfaring med disse utfordringene og god agronomisk kunnskap gjør dem til verdifulle samarbeidspartnere når vi skal finne løsninger og redusere konflikter der gåsebestander utfordrer en bærekraftig landbruksdrift, sier Ingunn Tombre.

Referanse:

Ingunn Tombre mfl.: Gressproduksjon i et landskap med gjess. Er det noen bærekraftige løsninger?. NINA Rapport;2464, 2024.