Rektor-opprøret: Regjeringen mener kommunene selv må prioritere skole høyere

– Kommunene har de siste årene fått styrket sin økonomi. Det gir dem mulighet til å prioritere skole høyere. Det håper vi de gjør.

Statssekretær Sindre Lysø fra Arbeiderpartiet mener at det er kommunene som nå må løse rektorenes problemer i grunnskolen.

Han kommer med uttalelsen i forbindelse med rektoropprøret, som NRK skrev om forrige uke. Det handler om at rektorer over hele Norge er bekymret for kvaliteten i skolen, lederflukt og arbeidssituasjonen.

De forteller at mye av arbeidsdagen går med til skjemaer og byråkrati. Rektorene etterlyser flere ansatte, men stoppes av dårlig økonomi.

Statssekretæren mener at en ekstra pengepott på 6,4 milliarder kroner, og det nye inntektssystemet som regjeringen nylig la frem, gjør at kommunene nå kan satse mer på skole.

– Det vil bidra til at kommuner som i dag er skattesvake, får ekstra finansiering til å kunne prioritere skole i tida framover. Det regner vi med og tror at kommunene vil ha et stort fokus på, sier Lysø.

Flere av de 6,4 milliardene går til å dekke allerede ventede økninger i utgifter. Den reelle økningen er beregnet til 2,3 milliarder kroner for kommunene.

Bruker ikke pengene til skole

Rektoropprøret startet i Askøy kommune i august i fjor. Sju skoleledere klarte ikke å sitte stille i båten lenger, og slo skolealarm gjennom «Lederbrølet».

Yngve Fosse fra Høyre er ordfører i kommunen. Askøy er en av de skattesvake kommunene Sindre Lysø snakker om. De vil få 17 millioner kroner ekstra neste år.

Men ifølge ordføreren vil ikke de pengene gå til skole.

– De er egentlig bare med på å dempe underskuddet, sier Fosse.

Vestlandskommunen med 30.000 innbyggere hadde i 2023 et underskudd på over 60 millioner kroner.

– Og i 2024 legger vi opp til å bruke nesten 80 millioner av våre oppsparte midler for å komme i havn. Sånn sett løser ikke de pengene så forferdelig mye for vår del.

– Vil ikke løse noe

Noen måneder etter «Lederbrølet» i Askøy, gikk samtlige av grunnskolerektorene i Fredrikstad ut og sa at situasjonen i skolen er verre enn den noen gang har vært.

Fredrikstad er også en av de kommunene som vil kunne nyte godt av de ekstra pengene. Østfold-kommunen vil få 57 millioner kroner mer neste år.

– Det gjør det litt lettere. Men det er fortsatt langt fra nok, sier ordfører Arne Sekkelsten (H).

Prognosene etter årets første tre måneder, er at Fredrikstad styrer mot et underskudd på 90 millioner kroner.

– Hvilke problemer vil de pengene løse i skolen?

– Det vil ikke løse noe, men det vil bidra til å gjøre det litt lettere økonomisk totalt sett, mener Sekkelsten.

Uten å bli konkret, mener statssekretær Sindre Lysø at kommuner som går med underskudd, som Askøy og Fredrikstad, også bør kunne klare å bruke mer penger på skole.

– Det kan de gjøre. Og vi har tiltro til at kommunene som kjenner lokale forhold best, prioriterer der skoen trykker. Det er et eksempel på hvordan omlegging av inntektssystemet muliggjør at man kan prioritere skole høyere, sier Lysø.

Men Fredrikstad-ordføreren mener at en ikke kan si til en kommune som går med underskudd hvor de skal bruke pengene:

– Man kan ikke si at vi skal bruke de pengene på skole. Det må sees i en helhet med kommunens andre oppgaver, sier Sekkelsten.

Kjenner seg ikke igjen

I fjor hadde 157 av kommunene i Norge negativt driftsresultat. Til tross for dette, mener Lysø at mulighetene for satsing er der.

– Det er mange eksempler på at kommunene vil kunne komme veldig godt ut av det. Det er et handlingsrom som regjeringen er opptatt av å gi til kommunene, sier han.

Denne virkelighetsoppfatningen deler ikke Gunn Marit Helgesen. Hun er styreleder i kommunesektorens interesseorganisasjon (KS).

– Det bildet statssekretæren tegner, er det få kommuner som kjenner seg igjen i. At det er lagt inn noen mer ekstra frie midler neste år er bra. Men sannheten er at det er en svært stram kommuneøkonomi for de fleste kommunene.

Hun mener at Askøy og Fredrikstad er «veldig representative» for kommunene og den økonomiske situasjonen de befinner seg i.

– Budsjettundersøkelsen for i år viser at tre av fire kommuner allerede har budsjettsprekk, sier Helgesen.