Reiser betimelige spørsmål

5 months ago 54


Det er stor lettelse at Julian Assange omsider blir en fri mann. Det er på høy tid. Saken burde vært løst for lengst.

Tegning: Roar Hagen Foto:
tirsdag 25. juni kl. 17:34

Først og fremst må dette oppleves som en stor befrielse for Assange og hans familie. Det er også en seier for alle som i årevis har kjempet for hans frihet. Det vi også kan konstatere er at diplomatisk og politisk press fra Australia, Assanges hjemland, endelig har ført frem.

Amerikanske justismyndigheter har gått med på en avtale om at Assange går fri mot at han erkjenner skyld på ett av i alt 18 tiltalepunkter. Det handler om at Assange offentliggjorde hemmeligstemplet informasjon.

Julian Assange hilser fra bilen som fraktet ham fra rettslokalet til et fengsel i London i 2019. Han ble da dømt til 50 ukers fengselsstraff for å ha brutt kausjonsreglene. Foto: DANIEL LEAL-OLIVAS / AFP / NTB

Det er gledelig at Assange får friheten tilbake og at det endelig settes punktum for en sak som har satt informasjons- og pressefriheten på prøve. At saken ender i et forlik er positivt av hensyn til Assange, men dommen etterlater også spørsmål.

I en utpost for amerikansk jurisdiksjon, på Stillehavsøyene Marianene, blir Assange onsdag fremstilt for en domstol. Han må erkjenne skyld for å kunne bli satt fri. Det blir med dette fastslått at det Assange har gjort er et lovbrudd.

WikiLeaks X-konto la ut dette bildet av Julian Assange i det han er i ferd med å gå ombord i et fly på London Stanstead flyplassen 24. juni. Foto: - / AFP / NTB

En slik dom reiser betimelige og uavklarte spørsmål om hvor grensen går for offentliggjøring av hemmeligstemplet materiale. Det kan oppfattes som en advarsel til undersøkende journalister som arbeider med slike saker.

For frie medier kan det finnes aktverdige grunner til å avdekke skjult informasjon, når det vurderes å være i offentlig interesse. Pressefriheten gir journalister en rett og en plikt til å avdekke informasjon som makthavere ønsker å holde skjult. I dette arbeidet forholder pressen seg til etiske retningslinjer.

Assange har vært omstridt i nesten 20 år. Han er blitt et symbol i en dragkamp mellom nasjonale sikkerhetsinteresser og ytrings- og pressefriheten. Assange er blitt kritisert for å ha offentliggjort materialet ukritisk. Amerikanske påtalemyndigheter mener Assange ikke var journalist, men aktivist. Men hva man enn måtte mene om det han gjorde var straffen han risikerte uansett helt ute av proporsjoner.

Hvis Assange hadde blitt utlevert til USA kunne 52-åringen ha risikert å tilbringe resten av livet i fengsel. Hvis han hadde blitt funnet skyldig i alle tiltalepunktene, var strafferammen på 170 år.

Sjefredaktør for WikiLeaks Kristinn Hrafnsson taler på en demonstrasjon til støtte for Julian Assange i London 10. april i år. Foto: HENRY NICHOLLS / AFP / NTB

I syv år oppholdt Assange seg i Ecuadors ambassade i London fordi han fryktet å bli utlevert til USA. Siden 2019 har han sittet fengslet i London. Det ene lovbruddet han nå tilstår ville trolig ikke gitt ham lengre straff enn den tiden han allerede har sittet inne.

Wikileaks, et nettsted Assange var med på å starte i 2006, offentliggjorde i 2010 store mengder hemmeligstemplede dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. De samarbeidet med en rekke større nyhetsorganisasjoner som fulgte opp med egne saker. Dette ga et viktig innsyn i noen av de mørkeste kapitlene i disse krigene. Det er viktig informasjon for offentligheten.

En av avisene som samarbeidet med Wikileaks var New York Times. Avisens grunnlegger Adolph S. Ochs formulerte i sin tid mottoet om en journalistikk uten frykt eller fordel. Journalister skal ikke frykte for å bli straffeforfulgt for å utføre sitt arbeid. De skal heller ikke dele ut urettmessige fordeler.

Det er derfor avgjørende at utfallet av denne saken ikke får en nedkjølende effekt på pressefriheten.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.

Read Entire Article