Reagerer på vindkraft-nei fra kommunene: – En uting

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde er bekymret for at Norge styrer mot et kraftunderskudd. Hun mener kommunene må være med å bidra til at vi får bygget ut mer kraft.

KRITISK: Mathilde Tybring-Gjedde (H) i energi- og miljøkomiteen på Stortinget er ikke fan av prinsipielle vedtak mot vindkraft i kommunene. Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG / NTB

Flere kommuner har det siste året sagt tydelig nei til nye utbygginger av vindkraft.

Mens utbyggerne synes avgjørelsene er feil, unødvendige og udemokratiske, ønsker Rødt-politiker Sofie Marhaug nei-ene velkommen.

Stortingspolitiker for Høyre Mathilde Tybring-Gjedde reagerer på at flere kommuner har fattet prinsippvedtak mot vindkraft.

– Det er mange prinsipielle spørsmål man diskuterer i norsk politikk. De mest åpenbare dreier seg om abort, genteknologi eller ytringsfrihet. Men jeg mener vindkraft ikke er et prinsipielt spørsmål, sier Tybring-Gjedde til E24.

Hun sier vindkraft samtidig er et krevende spørsmål, og med mange følelser involvert.

– Men det er ikke et prinsipielt spørsmål man bør bestemme seg for helt uavhengig av konkrete planer og prosjekter, sier hun.

– Selvfølgelig: Hvis man er prinsipiell motstander av verdiskaping og arbeidsplasser og industriutvikling, så kan man jo prinsipielt også være mot at man skal si ja til det som skaper vekst og utvikling. Men hvis man ikke er det, så synes jeg det er en uting å definere det som et prinsipielt vedtak.

– Må være åpne for kunnskap

Reglene for utbygging av vindkraft ble endret i fjor.

Nå er det opp til kommunene å regulere områder for vindkraft etter plan- og bygningsloven før utbygger kan søke om konsesjon til å bygge.

Endringene innebærer at kommunene kan si nei flere ganger i utredningsprosessen og helt frem til konsesjon gis.

Tybring-Gjedde mener det var en riktig endring og peker på at det ble stor motstand mot vindkraft etter forslaget om nasjonal ramme for vindkraft.

– Men det er klart at når kommunene har fått to hender på rattet, har de også fått større ansvar. Og det betyr at kommunen i større grad må se på sitt eget areal og si at vi kan også bidra til å få mer kraft, sier hun.

– Det kan være sol, det kan være vind, det kan være på tak eller i naturen - men kommunene må i hvert fall være åpne for å få kunnskap på bordet om hvor man kan bidra inn, sier hun.

Mener det er viktig med lokal verdiskaping

Noen av kommunene som har vært skeptiske til vindkraft, har samtidig sagt seg positive til kjernekraft.

Tybring-Gjedde er også positiv til at det kan utredes for behov og muligheter for kjernekraft i Norge, men peker samtidig på at vindkraft på land er det som kan gi oss «mest mulig lønnsom kraft raskest mulig» – og før 2030.

– Det er veldig viktig for arbeidsplasser og verdiskaping, så jeg håper at det kan være med å overbevise en del, at man faktisk ser hva man kan bidra med.

– Jeg opplever at det er et stemningsskifte i noen kommuner. Og det er jo også fordi man nå ser at man får sitte igjen med en større andel av verdiskapingen lokalt, slik at du faktisk får noe igjen for å bidra med eget areal.

Hun lister opp noen punkter hun mener er viktige for å få gjennomslag for vindkraftutbygging:

• Mer av pengene må bli igjen lokalt, noe hun mener det nye skattesystemet sørger for
• At det ikke bygges større enn nødvendig, slik at det legges så lite beslag på naturen som mulig
• At det er en tydelig kobling mellom prosjektet og lokal verdiskaping og arbeidsplasser
• At det kommuniseres fra nasjonalt hold rundt behovet for nye utbygginger

Høyre har også foreslått at såkalte grå areal kartlegges fra nasjonalt hold i samarbeid med kommunene, slik at disse arealene kan benyttes for kraftutbygging, sier Tybring-Gjedde. Hun påpeker at det være enklere å få konsesjon i disse områdene og at naturen allerede er rasert her.

Tybring-Gjedde sier hun er bekymret for at Norge styrer mot et kraftunderskudd.

– Jeg er bekymret for at vi ikke mentalt eller regulatorisk er klare for å bygge ut mer kraft, og at det går for sakte, sier hun.

Hun peker på lang saksbehandlingstid hos NVE som et stort problem.

– Det virker som vi ikke er skrudd sammen for de store endringene som har skjedd på ganske kort tid. Det er et kjempeproblem. For at vi skal bli mindre oljeavhengig, trenger vi kraft som et konkurransefortrinn.