Raskere internett bidro til lavere arbeidsledighet

3 months ago 38

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Med økt bredbåndsdekning kom jobbportaler og databaser som samlet stillingene på ett sted. (Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen / UiO)

Utrullingen av bredbånd i Norge på 2000-tallet kan ha redusert arbeidsledigheten med 14 prosent.

– Dataene våre viser at en av seks arbeidsløse forsvant fra ledighetskøen. Det sier Manudeep Bhuller, professor ved Økonomisk institutt på UiO.

Han står bak studien «The Internet, Search Frictions and Aggregate Unemployment». Den har han skrevet sammen med Domenico Ferraro, Andreas Kostøl og Trond Vigtel.

Mer effektivt

Undersøkelsen deres viser at da søkeprosessene ble digitalisert, virket det på dynamikken i arbeidsmarkedet.

Arbeidsgiverne fikk en mer effektiv rekrutteringsprosess, og for jobbsøkerne ble det lettere å finne jobb, forteller professor Manudeep Bhuller.

– Bredbånd gjorde rekrutteringsprosessen mer effektiv for arbeidsgiverne. For jobbsøkerne ble det lettere å finne riktig jobb, forteller Bhuller.

Raskere internett slo positivt ut både for arbeidsgiverne og søkerne. Etter at bredbåndsdekningen ble utvidet, var det langt færre bedrifter enn før som meldte om problemer med rekrutteringen. Ledige stillinger ble bemannet raskere, ifølge Bhuller.

– Høyere bredbåndsdekning i ditt område økte sjansen for å finne en jobb, presiserer han.

Bedre forhandlingskort

Det ser også ut til at arbeidssøkerne sto sterkere i lønnsforhandlinger. Arbeidssøkere med full bredbåndsdekning fikk tre til fire prosent høyere startlønn enn arbeidssøkere helt uten bredbåndsdekning.

– Dette støtter ideen om at raskere matching forbedrer forhandlingsposisjonen for arbeidssøkere som forhandler lønn med mulige arbeidsgivere, sier Bhuller.

Det er ikke like farlig å takke nei til et tilbud når du regner med å finne en annen jobb ganske raskt. – Da må potensielle arbeidsgivere svare med å tilby høyere startlønn, forklarer han. Høyere lønn må til for å få søkeren til å akseptere jobbtilbudet og avslutte søkingen etter andre jobber.

Fortsatte i jobben lenger

Forskerne så også tegn på at internett gjorde kvaliteten på arbeidsforholdet bedre. De som begynte i nytt arbeid der det var god bredbåndsdekning, fortsatte lenger i jobben enn de som startet der det var lav bredbåndsdekning, ifølge studien.

Bhuller tror det skyldes at arbeidssøkere nå kunne søke blant flere relevante jobbutlysninger. For arbeidsgiveren ble det lettere å finne den riktige kompetansen.

– Arbeidssøkere fikk jobb fortere og ble i stillingen lenger der det var bredbånd, forteller han.

Bredbåndsutrullingen i Norge skjedde stedvis og gradvis. Bredbånd kom ikke over hele landet samtidig. Før internettet kom, lette søkerne etter stillinger i papiraviser, på oppslagstavler eller på Aetat. Aetat er nå en del av Nav.

– Samlet sett taler funnene våre for at bedre informasjonsflyt reduserte misforholdet mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere. Bedre søketeknologi gjorde matchingen mer effektiv og bidro dermed til å redusere arbeidsledigheten, oppsummerer professoren.

Hvordan fant forskerne ut at internett reduserte arbeidsledigheten?

Bhuller trekker frem to sentrale trekk ved det norske arbeidsmarkedet som gjorde det mulig. En nasjonal bredbåndpolitikk skapte stor geografisk variasjon i infrastruktur for bredbåndsinternett. Denne variasjonen i data er tilsynelatende tilfeldig og drives ikke av husholdninger og bedrifters underliggende behov for internett.

For det andre hadde forskerne data om bedrifters ledige stillinger og bedriftsundersøkelser med kvalitativ informasjon om rekrutteringsbehov. Disse datakildene gjorde det mulig å tallfeste hvordan bredbåndsinternett påvirker måten firmaer rekrutterer (for eksempel bruk av Finn.no) og hvor raskt ledige stillinger ble dekket. Dataene gjorde det også mulig å skille effekten av internett på firmaenes rekrutteringsbehov fra effekten på søkeeffektivitet.

For å vurdere hvordan bedre tilgang til internett påvirker jobbmulighetene for arbeidssøkere og effektene på startlønn, brukte forskerne arbeidskraftsundersøkelsen og arbeidsgiver-arbeidstakerdata fra Statistisk sentralbyrå.