Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - les mer.
Anita Kjeverud begynte å forske på utmattelse etter hjerneslag fordi hun møtte pasienter og så hvordan de beskrev at de ble mye mer slitne enn tidligere. (Foto: Tunatura / Shutterstock / NTB)
Halvparten av dem som har hatt hjerneslag, sliter med utmattelse etterpå. Men forskerne er ikke enige om hva utmattelse innebærer eller hvordan den skal behandles.
En pasient som får hjerneslag, opplever ofte utmattelse i ettertid. I dag vet vi lite om hvorfor.
Anita Kjeverud er psykolog med spesialisering i klinisk nevropsykologi ved Sykehuset Innlandet. Hun har forsket på utmattelse etter hjerneslag. Kjeverud ville kartlegge sykdomsforløpene og se på de potensielle årsakene.
– Interessen for å forske på utmattelse etter hjerneslag sprang ut av å møte pasienter i klinikken. Mange pasienter med hjerneslag beskrev at de ble mye mer slitne enn tidligere, forteller hun.
Kjeverud har nylig avlagt en doktorgrad ved Universitetet i Oslo om utmattelse etter hjerneslag.
Går ut over livskvaliteten
– Pasientene beskrev ofte denne slitenheten som noe nytt. Den påvirket hverdagen og livskvaliteten deres i stor grad. Forskning tyder på at nesten halvparten av hjerneslagpasienter opplever utmattelse, sier hun.
Utmattelse er koblet til dårligere fysisk helse, redusert livskvalitet og økt dødelighet. Likevel er det ingen felles enighet om hva utmattelse innebærer eller hvordan lidelsen skal vurderes eller behandles.
Med andre ord: Det mangler både kunnskap om årsakene til utmattelse og metoder for behandlingen av dem. Dette er et udekket behov i rehabiliteringen etter hjerneslag.
Må kartlegges raskt
Anita Kjeverud ønsker seg at forskningen hennes kan bidra til å belyse hva det er som henger sammen med utmattelsen. På sikt bør forskerne finne ut hva det betyr for å utvikle strategier for behandling.
– Symptomene kan opptre raskt. Derfor er det viktig å også raskt kartlegge grundig eventuelle symptomer på utmattelse.
– De som opplever utmattelse etter hjerneslag, bør kontakte legen sin og be om å bli henvist til en tverrfaglig vurdering. Gjennom en slik vurdering vil faktorene som bidrar til utmattelsen, bli kartlagt, forklarer hun.
Dermed går det an å lage en tilpasset behandlingsplan for den enkelte. Generelt kan hun anbefale tilpasset fysisk aktivitet, aktivitetsregulering, å lære om årsaker til utmattelse, bedre søvnkvalitet og å redusere smerter.
Noen blir utmattet senere
Selv om pasienten ikke viser tidlige tegn på utmattelse etter et hjerneslag, betyr ikke det at de ikke kan oppstå senere.
– For mange hjerneslagrammede er utmattelsen en ny erfaring. Det kan oppleves som å ha nedsatt balanse og/eller andre fysiske utfordringer. Daglige oppgaver blir mer krevende enn tidligere, sier hun.
Derfor bør helsepersonellet begynne å se etter symptomer på utmattelse etter hjerneslag tidlig. Symptomene kan nemlig utvikle seg over tid og bli verre.
Verre med depresjon
– Det var personer i utvalget som var utmattet også før hjerneslaget. Det å ha andre kroniske sykdommer eller i utgangspunktet være svært sliten synes å henge sammen med at de er mer utsatt for å være slitne også etter slaget, ifølge Kjeverud.
Symptomer på angst og depresjon kan trolig også forsterke følelsen av å være sliten.
– Vi fant en sammenheng mellom utmattelse og det å bruke mye unngående mestringsstrategier. Det kan være viktig å ha tro på at du kan løse eventuelle utfordringer. Denne troen er noe vi som helsepersonell kan bidra til å styrke hos den enkelte.
– Vi bør også være oppmerksomme på søvnvansker og smerter, siden dette virker negativt inn på overskudd og kapasitet, peker hun på.
Sliter med å stille diagnose
Et av problemene i dag er at forskere er uenige om hvordan de skal måle graden av utmattelse hos en pasient.
– Per i dag er det stor variasjon i hvordan vi kartlegger utmattelse. Det er mange ulike egenrapporteringsskjemaer i bruk, sier Anita Kjeverud.
De fleste måleskjemaene fanger ikke opp alle aspektene ved opplevelsen av utmattelse. Derfor har forskerne en jobb å gjøre for å bli enige om hvordan utmattelsen kan måles best mulig.
Nylig har en internasjonal gruppe av forskere med stor kompetanse på utmattelse etter hjerneslag blitt enige om og publisert anbefalinger.
– Forskerne anbefaler helsepersonell å bruke kliniske intervjuer for å identifisere betydelig utmattelse og faktorer som påvirker den, forteller Kjeverud.
Samtidig understreker de at det trengs større enighet om målemetoder i forskningen for å fremme kunnskapen om utmattelse etter hjerneslag.
Bør fanges opp tidlig
Siden også de som har lette utfall etter et hjerneslag kan slite med utmattelse, bør de identifiseres tidlig.
– For å forhindre at det utvikles mer varig utmattelse, bør det fanges opp tidlig. Å være bevisst på «usynlige utfall» slik at vi kan ta hensyn til og få forståelse for dette, kan være viktig, sier hun.
– «Usynlige utfall» kan være utmattelse eller at pasienten bruker lengre tid på å tenke, sliter med å huske eller å konsentrere seg.
Kan gjøres noe med
For behandlerne er det viktig å være klar over de ulike faktorene som kan virke inn på utmattelse.
– Mange av faktorene som skaper utmattelse, kan gjøres noe med. Eksempler på dette kan være synstrening, fysioterapi eller å finne riktig balanse mellom aktivitet og hvile, forklarer Kjeverud.
– En del kan ha behov for råd rundt fysisk aktivitet slik at de opprettholder en god fysisk kapasitet. Fysisk trening anbefales mot utmattelse ved flere ulike diagnoser.
Samtidig er det som vanlig viktig å se hele mennesket, og ikke bare sykdommen.
– Om det er mange andre belastninger i livet, kan vi kanskje gi råd om hvordan du kan sortere og søke bistand til å håndtere dette.
Anita Kjeverud trekker også frem at du ikke skal være redd for å be om hjelp fra helsepersonell. Det er ikke alltid lett å finne ut på egen hånd hva som fungerer i en situasjon med nye helseproblemer.
Referanse:
Coralie English mfl.: A roadmap for research in post-stroke fatigue: Consensus-based core recommendations from the third Stroke Recovery and Rehabilitation Roundtable. International Journal of Stroke, 2023. Doi.org/10.1177/17474930231189135