På vei videre mot 2-grader’n

En varm og frodig sommer i 2024, her ved Fetsund Lenser. (Bilde: Terje Wahl).

Nye varmerekorder og rekordlite sjøis i andre halvdel av juli. Og nye vitenskapelige artikler om både den globale temperaturen og klimafølsomheten. 

Hei igjen. Det har vært en frodig sommer i hagen her på Nerdrum. Varmt på forsommeren, brukbart med regn, og mye CO₂ i lufta. Dette er tydeligvis noe som plantene liker. Syltetøyet ble laget ferdig en uke tidligere enn vanlig, og humler, bier og blomsterfluer er meget fornøyd med at det ikke bare er kortklippet gressplen i hagen.

Dette gjenspeiler noe som alle vet, men som ikke alltid er like politisk korrekt å si: Her oppe i Skandinavia har vi vært ganske robuste mot den pågående globale oppvarmingen. Den globale havnivåstigningen motvirkes i noen grad av landhevingen, vekstsesongen blir lengre, og mer mat kan dyrkes. Ja, vi får mer styrtregn, og det krever selvsagt infrastruktur-relaterte investeringer for bedre avrenning, oppdemming og rassikring. Men dette er noe vi kan fikse, for slikt kan i noen grad løses med teknologi, penger og god organisering. Samtidig kan vi ikke unnslippe en ytterligere oppvarming av kloden. 

Etter 13 måneder på rad med månedsrekorder for global temperatur, så ble det «bare» andreplass for global temperatur i juli hos Copernicus klimatjenesten ved ECMWF. Samtidig har vel de fleste fått med seg at ECMWF aldri har registrert høyere dagsverdier enn man gjorde et par dager i juli i år. 

Satellittmålingene i nedre troposfære (UAH) satte enda en solid månedsrekord i juli, men nå er nok snart rekordløpet slutt der også - i denne omgang.

Det ble satt ny månedsrekord for juli i den satellittbaserte måleserien for global temperatur i nedre troposfære. (Bilde fra Roy Spencers blogg).

Hva vil skje videre nå? Jo, i tilfelle du ikke har tid til å vente på resten av 2024, så kan du legge til grunn at dette vil skje:

• Stillehavet vil skifte over til La Niña-tilstand i løpet av høsten. Global temperatur og havoverflate-temperaturen vil dermed gå noe ned, men vil fortsatt ligge betydelig høyere enn under tidligere La Niñaer.
• 2024 vil storme i mål ved årsskiftet som det varmeste året kloden har registrert, hårfint foran fjoråret.

Vel, dette var hjemlig synsing. Nå over til forskningen der ute …

Klimafølsomheten

Det kommer fortsatt nye vitenskapelige publikasjoner om klimafølsomheten. Den nyeste er O. Morgenstern: “Using historical temperature to constrain the climate sensitivity, the transient climate response, and aerosol-induced cooling” (EGU Atmospheric Chemistry and Physics, 2024).

Morgenstern finner følgende estimater for likevektsklimafølsomheten (ECS) og den transiente klimaresponsen:

• ECS = 3,5 K (+/- 0,4)
• TCR = 1,8 K (+/- 0,3)

Dette er ganske nær de verdiene som stod i IPCC6-rapporten. Ikke så mye nytt å rapportere, altså, men forfatteren påstår at usikkerhetsintervallet nå er snevret litt inn.

Global temperatur

Litt sjeldnere er det at noen kommer med en helt ny global temperatur-serie, som kan «konkurrere» med HadCRUT5, Berkeley Earth, NASA GISS, osv. Men nylig kom publikasjonen «Improving global temperature datasets to better account for non-uniform warming» (Bruce T. Calvert, Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society, juli 2024). Her diskuteres nok en gang utfordringene med skjøte sammen sparsomme observasjoner til en global måleserie, og problemet med at noen havområder har gått fra tidligere å være dekket av sjøis, til nå å ha åpent vann gjennom større deler av året. Konklusjonen er – på originalspråket:

“Overall, the median estimate of GMST change from the late 19th century to 2023 is 1.548°C, with a 95% confidence interval of [1.449°C, 1.635°C].”

Ingen sensasjon der heller, altså. Rekordårene 2023 og 2024 ligger trolig rett på oversiden av 1,5 grader global oppvarming. Og det varer nok ikke lenge før 10-års gjennomsnittet også har passert 1,5 grader. Den klassiske klimanormalen med 30 års gjennomsnitt vil selvsagt ta noe lenger tid. Men uansett kommer kloden til å suse forbi 1,5 graders global oppvarming, og så blir spørsmålet hvordan en verden som er to grader varmere, vil bli å leve i for våre etterkommere.

Sjøisen

Både i Arktis og Antarktis har det vært ganske lite sjøis i juli, og til sammen har kurven for globalt sjøisdekke ligget rekordlavt i siste halvdel av juli:

Det var rekordlite sjøis globalt i siste halvdelen av juli. (Bilde: EUMETSAT OSISAF).

Sjøtemperaturen

Når det gjelder temperaturen i havoverflaten, så ble 2024 tydelig forbikjørt av 2023 i løpet av juli måned. Dette var som forventet, men det er stor spenning knyttet til hvor mye/lite denne kurven vil falle videre i høst. Trolig har overgangen til renere drivstoff i skipstrafikken gitt denne kurven et varig løft:

2024 klarer ikke lenger å matche 2023 (oransje) når det gjelder temperaturen i havoverflaten. (Bilde: Climate Reanalyzer, Univ. of Maine).

Vi ses igjen her på bloggen når kloden har blitt litt kjøligere.