Oppsiktsvekkande funn: Kyrkjeruinar kan vere Noregs eldste

I 996 kom Olav Tryggvason over dei jordiske leivningane til Sankt Sunniva og reiste ei kyrkje på «den evige øya mot Stadhavet» – Selja.

Det er i alle fall kva legenda fortel.

Sidan har myten «tapt» mot arkeologar som har tidfesta Sunnivakyrkja til 1068, altså ei god stund etter at Olav Tryggvason levde (ca. 960 - 999).

Men no er det teikn til at vitskapen og segna kan leggje usemja bak seg.

I ei oppsiktsvekkande vending har arkeologar funne teikn til at Sunnivakyrkja har ein «engelsk» og eldre underkropp.

– Hovudkonklusjonen er at denne bygningsfasen (grunnmuren) må vere eldre, skriv NIKU-arkeolog Regin Meyer i ein artikkel om funnet.

Han skriv vidare at det «så langt» ikkje er grunnlag for ei eksakt tidfesting.

Han antydar likevel at den opphavlege kyrkja kan vere like gammal som Olav Tryggvason.

– Det verkar sannsynleg at handverksmessig kompetanse har blitt henta av byggherren frå andre sida av Nordsjøen, skriv han.

NTNU Vitenskapsmuseet

Sankt Sunniva

Sankt Sunniva er ein norsk helgen. I mellomalderen var Sunniva ein av dei tre mest framståande helgenane i Noreg ved sida av Olav den heilage og Sankt Hallvard.

NIKU

Olav Kyrre etablerte første bispesete på Selja i 1068

I samband med konserveringa av Sunnivakyrkja er det gjennomført undersøkingar av murverket. Arbeidet er utført på oppdrag for Stad kommune.

Riksantikvaren

Angelsaksisk steinkyrkje kan vere Noreg eldste

Undersøkingane til Norsk institutt for kulturminneforsking (NÌKU) viser at «underbygningen» har murverk som er karakteristisk for den angelsaksiske byggetradisjonen, og derfor eldre enn det som tidlegare er lagt til grunn. Nyheita er slått stort opp i lokalpressa som skriv at det kan dreie seg om «den eldste kyrkja i landet».

NIKU

Legenda om Sunniva

Ifølge legenda blei Sunniva fødd på midten av 900-talet som dotter av ein irsk, kristen konge. For å unngå å bli gifta bort til ein heidning, forlét ho landa saman med eit lite reisefølge fordelt på tre skip som følgde havstraumane mot nord, utan årar eller segl.

NIKU

Gøymde seg i ei hòle

Etter ein storm stranda Sunnivas skip på Selja. Sunniva og følget hennar gøymde seg i ei hòle for ikkje å bli tatt, men steinar rasa ned framfor hòla og sende deira sjeler til himmelen.

– Dette er veldig spennande

Nyheita om den gamle kyrkjemuren blir mottatt med stor appetitt blant norske historikarar.

– Dette er veldig spennande, seier Sigrun Berg, som er professor i eldre historie på Institutt for arkeologi (UiT).

– Selja er ein nærast mytisk plass, med mange lag historie. Det er ikkje overraskande med enda eldre funn enn dei vi kjenner frå før, men svært interessant, seier Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen.

Han legg til:

– Dette viser at vi framleis har mykje å lære om historia vår, også på dei plassane som er godt undersøkte tidlegare.

– Funn som dette viser kor viktig det er at vi har øya med oss, sånn at vi kan legge nye bitar til puslespelet som er vår eiga historie.

I alt blei det reist rundt 300 steinkyrkjer i Noreg i mellomalderen. Dei fleste av desse blei sette opp etter at Nidaros erkebispedømme blei oppretta i 1152.

I februar la regjeringa fram ei milliardsatsing for å redde dei 159 attverande steinkyrkjene frå å smuldre opp.

– Vil forstyrre opplevinga av å bli sett tilbake i tid

Selja var sist i nyheitene da Stad kommune opna for å tillate oppdrettsanlegg i sjøområda rundt klosteret.

– Eit slikt anlegg vil øydelegge den visuelle horisonten og forstyrre opplevinga av å bli sett tusen å tilbake i tid, sa biskopen.

Han la til:

– Vi har her ein konflikt med næringsinteresser og tidlause, andelege verdiar. Dersom kommunen har som ambisjon å bli eit viktig reisemål for pilegrimar, må dei vise at dei forvaltar den store arven som klosterøya representerer.

Andre har vore urolege for at planane om å gjere etablere eit pilegrimssenter i kommunen inneber å blande det som bør haldast strengt skilt: næring og religion.

Kritikken fekk fart etter ei uheldig formulering om at «klosterproduktet» kunne stimulere til meir turisme og bidra til større inntekter i lokalsamfunnet.

– Pilegrimssenteret vil øydelegge Selja, sa Eivind Luthen, leiar i Pilegrimsfellesskapet St. Jakob og forfattar av boka Selja – Sunnivakulten og pilegrimsmålet.

– Oppdagingane understrekar viktigheita av bygningsarkeologi

Den nye oppdaginga på Selja blir sett i samband med nordsjøfarten i overgangen frå vikingtid til kristen tid.

– Desse oppdagingane understrekar viktigheita av bygningsarkeologi som ein integrert del av konservering på eldre bygningar for å kunne identifisere og sikre eit verdifullt kjeldemateriale, seier Regin Meyer i NIKU.