Opplevde kryptoboom på 7.500 prosent: Mener bitcoin er misforstått

LONDON (E24): «Misforstått», «en rømningsluke», og «veldig mye større» enn kritikerne tror: Fra kontoret i London har nordmannen Christopher Bendiksen kun bitcoin i fokus.

– Om man kan kjøpe seg en Snickers på kiosken med bitcoin, det betyr jo ingenting, sier Christopher Bendiksen til E24. Foto: Jørgen Indrøy Strømsnes

Kryptoveteran Christopher Bendiksen (38) sitter lent tilbake i skinnstolen i de gamle banklokalene til hotellet The Ned i Londons finansdistrikt.

– Hva er det du mener at kryptokritikerne misforstår?

– Det blir ofte litt komisk. Det blir som at jeg og du skulle fremstilt oss som eksperter på mikroprosessorer eller kunstig intelligens, sier han til E24.

7.500 prosent

Bendiksen er utdannet biokjemiker og biofysiker fra universitetene i Tampa og Barcelona. De siste elleve årene har han holdt til i London, hvor han først jobbet som skipsmegler før han for syv år siden begynte som analysesjef i hos kryptoforvalteren Coinshares. kryptoforvalteren Coinshares. Selskapet tilbyr en rekke finansprodukter som gir investorer en mulighet for å få eksponering mot ulike kryptovalutaer uten å måtte kjøpe og lagre de selv.

Nå er bitcoin hans eneste fokus.

Han har dermed vært gjennom de største svingningene i bitcoinkursen, og lært å leve med volatiliteten. Bendiksen mener kritikerne misforstår bitcoins betydning for verden, og har de siste syv årene surfet kryptobølgen.

I starten på 2017 kostet én bitcoin 900 dollar. Nå koster den rundt 70.000 dollar. En oppgang på over 7.500 prosent.

– Et vestlig fenomen

Nordmannen sier spekulasjonen i bitcoin først og fremst er et vestlig fenomen, og mener at teknologien er mye viktigere enn som så.

– Det er ikke slik at valuta fungerer så bra i alle land. Det er ikke engang slik at valuta fungerer bra i de fleste land. De fleste innbyggerne i verden bor i land hvor valutaen er skikkelig dårlig. Og det er noe som folk er nødt til å huske på når de sitter i den vestlige verden, med vestlige øyne, og skal analysere noe. Da er det veldig lett å gå deg bort i at Kiwien på hjørnet ikke aksepterer bitcoin. «Who cares?».

– Om man kan kjøpe seg en Snickers på kiosken med bitcoin, det betyr jo ingenting.

Han mener dette er det kritikerne overser.

– De ser ikke lenger enn sin egen nesetipp. Dette er veldig mye større enn dem. Det blir som da Krugman på 90-tallet sa at internett ikke ville få en større betydning for verden enn faksmaskinen.

Bendiksen i de gamle banklokalene på hotellet The Ned. Foto: Jørgen Indrøy Strømsnes

– Det var ingenting som het «en bitcoin-jobb»

Vi går videre, over gaten, til kontorene til Coinshares. Lokalene er fylt med biljardbord og store skjermer med grafer og tall.

Fra møterommet ser man rett bort på Bank of England. Den ikoniske og eldgamle finansinstitusjonen med enorme gullreserver i kjelleren.

I skipsmeglerjobben, før kryptojobben, hadde han spesielt fokus på verdens energimarkeder. Dette ga ham innsikt som han har tatt med seg inn i kryptoverden.

– Det er ekstremt relevant for hvordan nettverket er sikret på, sier han.

Nå jobber Bendiksen delvis med analyse og delvis med salg.

– Jeg oppdaget bitcoin så fort jeg flyttet til London for elleve år siden. Men på den tiden var det ingenting som het «en bitcoin-jobb», forteller han.

– Nå bruker jeg tiden min på å snakke med kunder om hvordan man bør prissette kryptovaluta, hva som er ideen bak slike investeringer, hvorfor dette er noe man burde se på, og hvordan man skal analysere det.

Å si opp jobben som skipsmegler i London, for å starte med salg av kryptoprodukter i 2017, var for mange oppsiktsvekkende. I 2017 var bitcoin og kryptovaluta langt mindre kjent enn det er i dag.

– Det var selvsagt en stor risiko. Men en av de tingene jeg mener jeg er ganske god på, er det å se store trender og hvilken innvirkning de vil ha på fremtiden, svarer han.

– Dette var uansett noe som jeg allerede brukte svært mye tid på, så en kombinasjon av interesse og jobb var attraktivt.

– Et punkt på en reise

Bendiksen mener at de fleste som uttaler seg om bitcoin aldri har opplevd problemer med å få tak i utenlandsk valuta, sende penger ut av landet, eller kjent på ekstrem inflasjon.

– Mange steder er inflasjonen over 20 prosent hvert eneste år, og alt du har å bruke er kontanter. Å se på bitcoin som et rent investeringsobjekt, det blir feil, mener han.

– Hvis du vil spare til barna dine sin utdannelse om 20 år, så kan du ikke spare i kontanter hvis de kontantene taper seg 20 prosent i verdi i året. Det er tilfellet i store deler av Afrika, India, Sørøst Asia, Sør-Amerika.

Det er ikke slik at alle kan sette pengene på høyrentekonto eller i fond slik som nordmenn gjør, mener Bendiksen.

– Nordmenn har ekstremt god tilgang på finansprodukter og de forstår ikke at det overhodet ikke er vanlig. Det er ikke engang vanlig å ha nettbank.

Bendiksen på kontorene til Coinshares, med utsikt ut mot Bank of England. Foto: Jørgen Indrøy Strømsnes

– Så du mener det er irrelevant hva bitcoin er i dag?

– Ja, det er egentlig det. Men det er ikke helt irrelevant. Det er jo et punkt på en reise. Men det som man må klare å se, er om det går fremover og om det skjer et opptak av denne teknologien i verdensbefolkningen. Hva brukes den til? Hvilke problemer vil verden løse med denne teknologien, og peker den grafen oppover? Det er spørsmålene jeg bruker tiden min på, svarer han.

Som en kjøkkenkniv

Bendiksen tror ikke at tradisjonelle valutaer vil forsvinne bare fordi bitcoin blir populært.

– Men det jeg tror kan komme til å skje, er at nasjonale myndigheter blir påtvunget mer finansiell disiplin, fordi det kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å stenge befolkningen sin inne i en enkelt valuta.

Dermed vil inflasjon ha mindre kraft til å tappe verdiene folk sitter på, mener Bendiksen.

– Det var vel Christine Lagarde som sa det, at «dersom det finnes en rømningsluke, så vil folk komme til å bruke den». Og nå er rømningsluken her. Før kunne man bruke grensekontroller til å stoppe folk som var på vei inn og ut av land med verdier.

Men med kryptovaluta går ikke det lenger, mener Bendiksen.

– Mange er bekymret for at krypto er et så effektivt verktøy i kriminalitet. Er dette noe man må tåle nå som man har bitcoin?

– Dette er noe man må tåle, på lik linje med gull og diamanter og lignende ting. Nå er det lite kriminalitet som bruker bitcoin prosentmessig. De fleste bruker vanlige valutaer. Det meste av hvitvasking går fortsatt gjennom banker. Sammenligningen er ikke i nærheten engang, sier Bendiksen.

– Alle gode verktøy kan brukes til dårlige ting. Slik er det med kjøkkenkniver og hammere også. Man kan også bruke biler til bankran. Gode verktøy er også naturligvis nyttige for kriminelle. Det viktigste er at myndighetene lærer seg hvordan dette virker.