Nye kostråd kan bli et benskjørhets-eksperiment

Mange ungdom spiser litt mandler og brokkoli, men det er høyst urealistisk å få de til å spise sardiner med bein, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

KRONIKK: Nylig økte de norske anbefalingene for kalsium, særlig for ungdom. Da er det overraskende at forslaget til nye norske kostråd ligger an til å redusere anbefalingen for den matvaregruppen som bidrar med mest kalsium, nemlig meieriproduktene.

Kostholdsundersøkelsen Ungkost 3, som ble gjennomført i 2015, viste at gjennomsnittlig inntak av kalsium for ungdommer lå tett opp mot anbefalingen. 

Imidlertid trakk guttene opp nivået markant, noe som viser at det ikke alltid er smart å bruke gjennomsnittstall for å se om flesteparten får i seg nok. Jentene som da gikk i 8. klasse, fikk kun i seg rundt 750 milligram kalsium daglig, altså godt under anbefalingen på 900 milligram. 

Det var også store sprik innad i gruppen, som betyr at flere fikk i seg mer, mens andre var langt under anbefalt nivå.

Gapet mellom inntak og anbefalinger kan ha økt

Kalsiumsanbefalingene har økt siden den gang til 1150 milligram for de mellom 11 og 17 år. Gapet har altså økt ytterligere dersom de unge fortsatt spiser omtrent som i 2015.

Unges kalsiuminntak kan selvsagt ha bedret seg siden forrige Ungkost-undersøkelse for ni år siden, men det er usannsynlig. Vi vet av landsrepresentative undersøkelser at melkeinntaket blant unge har gått ned de siste årene, og vi vet også at melken er en av de største kalsiumkildene i norsk kosthold.

Ungdom drikker mye energidrikk og vann

I verken energidrikk eller vann er det kalsium. Dette er to ting vi vet unge drikker mye av. Når melkeinntaket går ned, er vi avhengig av andre kilder til kalsium, som ost og yoghurt. 

Men om vi skal følge kostrådene, og redusere noe på inntaket av meieriprodukter, må vi øke inntaket av andre matvarer med kalsium. Da må unge spise mer brokkoli, grønnkål, mandler, sardiner med bein og drikke mer plantedrikk tilsatt kalsium.

Mange ungdom spiser litt mandler og brokkoli, men det er høyst urealistisk å få de til å spise sardiner med bein. Usannsynlig er det også at ungdom vil klare å spise den mengden brokkoli, ei nok av andre grønne bladgrønnsaker og mandler, som skal til for å fylle det daglige kalsiumbehovet. 

Satt i perspektiv gir én neve mandler og ett kilo brokkoli omtrent like mye kalsium som ett glass melk og ei brødskive med gulost.

Ser dystert ut for enkelte ungdommer

Med de nye næringsstoffanbefalingene bør flere få øynene opp for hva de bør spise for å få seg nok. Spiser ungdom slik de gjorde i 2015 ser det dessverre dystert ut for enkelte. 

Noen får faktisk bare i seg halvparten av det de ser ut til å trenge. Dette gjelder særlig unge jenter, og enda verre er det for unge jenter med foreldre som er lavt utdannet, viser undersøkelser.

Fra tidlig pubertet frem til fylte 25 år står mulighetens vindu vidt åpent, det er da skjelettet er mest mottakelig for å bygge sterke bein og da trengs kalsium. Derfor har man i denne perioden en høyere anbefaling av kalsium enn voksne over 25 år.

Hvem kan snu trenden?

Men om man ikke får nok kalsium, så optimaliseres ikke skjelettbyggingen og mange opplever lav bentetthet fra tidlig alder. Hva kan gjøres for å snu denne trenden? Og hvem har ansvaret for å gi tilstrekkelig informasjon som når ut til både ungdom og foreldre?

Det er ikke mye informasjon om kosthold gjennom helsetjenesten på skolen, og det er få kommuner som har tilgjengelig ekspertise til å veilede barn og unge innen tematikken.

De nye kostrådene som står på trappene bør derfor tydelig differensiere rådene de gir til voksne og et voksende barn, for disse to gruppene er ikke én alen av samme stykke, rent behovsmessig.

 Å redusere det nåværende rådet om melk og meieriprodukter fra tre porsjoner om dagen til 2-3 daglige porsjoner, som er forslaget fra høringene til kostrådene, er i hvert fall ikke riktig vei å gå. 

Eller enda verre: to om dagen, noe tyske kostholdsråd som nylig er lansert har landet på. Da kan tyskerne være glade for at de har kalsium i drikkevannet sitt, noe vi i Norge ikke har.

Danmark økte anbefalingene

Heldigvis har Helsedirektoratet tidligere uttalt at dette ikke er å regne som en maksgrense og de kan bli enda tydeligere på at grupper i befolkningen, som ungdom, bør få i seg mer enn andre. Se til Danmark der de i midten av juni økte anbefalingene for meieriprodukter for de mellom 11 og 17 år.

Skal vi unngå å sette den norske befolkningen på et eksperiment om benskjørhet, er tiden inne for å lande på riktig side av kalsiumanbefalingene, slik at vi får satt næringsstoffanbefalingene som base for kostrådene!