Ny vindkraftsak opp for retten

Selskapet bak vindkraftverket på Øyfjellet i Mosjøen og reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke krangler om hvor store ulemper vindkraftverket medfører for reineierne. Nå går en sak om erstatning til reindriften for retten.

I 2021 ble det holdt markering foran Stortinget mot utbyggingen av vindkraftanlegget på Øyfjellet vest for Mosjøen. Anlegget fikk konsesjon i 2016, og ble satt i drift i 2022. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Mandag denne uken startet en tre uker lang skjønnssak i Helgeland tingrett om vindkraftverket Øyfjellet vest for Mosjøen.

Vindkraftverket ble satt i drift i 2022 og er bygget i reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke.

Det er eierne av vindkraftverket, Øyfjellet Wind, som nå har tatt Jillen-Njaarke og grunneiere til retten. Målet er å få fastsatt hvor stor økonomisk kompensasjon reineierne og grunneierne skal ha som følge av etablering og drift av anlegget.

Reineierne mener spørsmålet om kompensasjon ikke skal fremmes fordi konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonsvedtaket er ugyldige vedtak, sier Jillen-Njaarkes advokat Pål Gude Gudesen i Dalan advokatfirma til E24.

– Det skjønnsretten skal ta stilling til er om konsesjonsvedtaket er gyldig. Hvis det ikke er gyldig, så kan det ikke fremmes skjønn, sier Gudesen.

Han sier reineierne uansett ikke ønsker erstatning i form av penger fra vindkraftselskapet.

– Det de har bedt om hele veien er såkalte avbøtende tiltak, sier Gudesen, og forklarer at det blant annet dreier seg om å legge til rette for foring og transport av rein mellom årstidsbeitene.

Øyfjellet Winds advokat Pål Martin Abell i advokatfirmaet Haavind sier at det også og uavhengig av skjønnssaken har blitt vedtatt avbøtende tiltak til reineierne.

Vindkraftselskapet har tatt saken til retten for å få avklart «en riktig kompensasjon for merarbeid og ekstra kostnader distriktet likevel vil kunne få» når reinen skal flyttes gjennom vindkraftanlegget, sier han.

Mener vinterbeite ikke ble brukt

Vindkraftverket er bygget i Jillen-Njaarkes reinbeitedistrikt, men står ikke direkte på et beiteområde.

Partene er uenige om hvorvidt et spesifikt beiteområde, omtalt som vinterbeitesone 5, var aktivt i bruk før vindkraftanlegget ble bygget.

En flyttlei til dette området går gjennom anlegget.

Reineierne sier de har brukt sone 5 som vinterbeite og at det i tillegg har viktige funksjoner som beiteområde mellom sesongbeitene.

Bruken av området opphører som følge av vindkraftanlegget og i tillegg har flyttleien mistet sin funksjon, mener reineierne.

Vindkraft-eierne mener på sin side at reindriften ikke klarer å dokumentere at dette området har hatt vesentlig verdi som beiteområde i årene før konsesjon til bygging av anlegget ble gitt i 2016.

De mener dermed at vindparken ikke er plassert i sentrale vinterbeitesoner.

– Dagens reineiere har ikke brukt dette området før 2017, som GPS-dataene og dokumentasjonen viser, sier Abell.

– Men de skal uansett kunne bruke området og den flyttleien som går gjennom vindparken. Det vesentlige for saken er at de har brukt området svært aktivt siden 2017, med bruk av flyttleien gjennom vindparken de tre siste årene. Reindriften har brukt området mer etter utbyggingen enn før. 

I sitt sluttinnlegg til tingretten, viser Abell til at disse opplysningene har inngått i vurderingen av konsekvensene for distriktet. Abell mener dette vinterbeitet ikke har vært styrende for reintallet i distriktet, «i motsetning til hva som er lagt til grunn på Fosen», skriver han.

– Vi er tydelige på at det vil kunne påvirke bruken av flyttleien at vindparken ligger der den ligger, sier Abell.

– Det skal distriktet kompenseres for. Vi vil komme tilbake til størrelsen på kompensasjonen når de faktiske konsekvensene av vindparken har blitt nærmere belyst i skjønnssaken. Det viktigste for oss er at det blir satt en riktig kompensasjon, og det er det skjønnsretten som skal vurdere.

– Ekstremt viktige beiter

Gudesen mener motparten forsøker å gjøre saken til et spørsmål om hvorvidt man egentlig har bruk for disse beitene.

Han sier det er «en feilfremstilling» av Øyfjellet Winds advokat at de som driver reindrift i distriktet i dag ikke har brukt vinterbeitesone 5 i årene før 2016.

– Det er riktig at flere av de som driver reindrift i distriktet i dag har hatt begrenset aktivitet i sone fem i en god del år, men det har vært annen drift i området. Dette er reinbeiteressurser som hele distriktet er avhengig av å kunne benytte, sier han.

– Det er svært viktige beiter. Sånn sett er problemstillingen veldig sammenlignbar med Fosen fordi det er ekstremt begrensede vinterbeiter det er snakk om.

I Fosen-saken kom Høyesterett til at utbyggingen av vindkraftverkene på Storheia i Åfjord og Haraheia i Roan på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse på Fosen er derfor ugyldige.

– Toppen av isfjellet

Gudesen sier det viktigste temaet i sakenom Øyfjellet er at det ikke er snakk om et vindkraftanlegg isolert, men om flere inngrep i distriktet som samlet har store negative konsekvenser for reindriften.

– Vi snakker om et distrikt som har enormt mange tidligere utbygginger og arealinngrep som påvirker driften, så dette er på en måte toppen av isfjellet, sier han.

– Det perspektivet er avgjørende for å forstå at det får alvorlige virkninger. Vi sier ikke at ethvert vindkraftanlegg er i strid med folkeretten, men det må sees i sammenheng med hvor sterkt presset distriktet er fra før.