Ny rapport: «Skjebnetime» for det norske klimamålet

«Skjebnetime», «vegskilje» og «korsveg».

Det var bodskapen da Energiminister Terje Aasland torsdag morgon fekk dei siste utsleppstala frå den norske olje- og gassnæringa.

Den nye statusrapporten viste at næringa reduserte utsleppa med ein halv million tonn CO₂-ekvivalentar i 2023.

Nedgangen kjem ikkje av redusert produksjon, men at fleire felt har fått kraft frå land (sjå detaljane her).

Med eit samla utslepp på 11,5 millionar tonn CO₂ er olje- og gassutvinninga framleis den største bidragsytaren til norske klimagassutslepp.

På andre plass følger fastlandsindustrien som klokkar inn på 10,8 millionar tonn.

Rapporten blei overlevert til statsråden av administrerande direktør Offshore Noreg, Hildegunn T. Blindheim.

Ho gjorde eit poeng av at målet om 50 prosent utsleppsreduksjonar i 2030 framleis kan vere innanfor rekkevidd – gitt eit sett føresetnader.

– Petroleumsnæringa står ved eit vegskilje, sa ho.

– Enten leggast grunnlaget for at klimamåla blir nådd, eller så var dette siste året næringa kunne seie at det var mogleg å nå 2030-måla.

– Truleg er innan rekkevidde

Om optimismen er mild, er han likevel godt nytt for regjeringa som sist veke fekk «besk kritikk» frå Riksrevisjonen for sin manglande «vilje og evne» til koordinere arbeidet med å gjennomføre klimamåla.

Same veke varsla regjeringa at klimameldinga er utsett til neste år.

Til grunn for dei håpefulle framskrivingane til olje- og gassnæringa ligg langtidsprognosen til Konkraft.

Den seier at dersom næringa når 50 prosent kutt innan 2030, vil utsleppa kunne falle vidare med over 70 prosent til 2040 og nesten ned mot 95 prosent i 2050.

– Det betyr at det langsiktige klimamålet til næringa for 2050 om nær nullutslepp truleg er innan rekkevidde, samanfattar Offshore Noreg.

Føresetnaden er det dei kallar «politisk vilje og føreseielege rammevilkår» for å realisere planlagde elektrifiseringsprosjekt med kraft frå land.

Kraft frå land har historisk vore hovudstrategien for å få ned utsleppa frå norsk sokkel, men har vorte meir omstridd ettersom kraftsituasjonen har blitt meir anstrengd.

Til gjengjeld har olje- og gassnæringa andre «strenger» å spele på:

• Energieffektivisering
• Redusert fakling
• Kraft frå havvind med direkte tilkopling til installasjonane på sokkelen utgjer eit utsleppsreduksjonspotensial på omkring 185.000 tonn CO₂ i 2030
• Nytt i årets rapport er tiltaket «karbonfangst på eigne anlegg». Tiltaket inkluderer etablering av eit CO₂-fangstanlegg på Kårstø, som skal redusere utsleppa med om lag 300.000 tonn.

35 milliardar kroner til utbygging av havvind

I mai skreiv Equinor-toppane Anders Opedal og Kjetil Hove i eit lesarinnlegg i DN der dei bad regjeringa om å bruke «minst 45 milliardar kroner» på havvind for å elektrifisere sokkelen.

Dei la til at klimamålet stod på spel: «Det er viktig å presisere at vi ikkje ber om meir pengar til olje- og gassnæringa, men at inntektene til staten frå CO2-avgifta kan utnyttast betre for å bygge ut velkommen kraft for alle».

I revidert nasjonalbudsjett blei regjeringa og SV denne veka einige om å sette av 35 milliardar kroner til utbygging av havvind gjennom eit «energipartnarskap» med olje- og gassnæringa.

Som ein del av einigheita skal CO2-avgifta til petroleumsnæringa aukast med det som foreløpig er ein uviss sum.

I 2023 auka CO2-avgifta frå 766 kroner til 952 kroner per tonn.

– Olje- og gassnæringa har heile tida vore tydelege på at bransjen ønsker å vere med på å bygge ut meir fornybar kraft gjennom havvind, seier Harald Solberg, administrerande direktør Norsk Industri.

– Dette er særleg viktig for leverandørindustrien som treng ny aktivitet frå 2026.

Lars Tore Endresen / NRK

Ole Erik Almlid, administrerande direktør NHO

- Kraftdebatten og dei politiske signala skaper usikkerheit i planlegginga av dei store resterande elektrifiseringstiltaka på sokkelen som må realiserast for å nå 2030-målet. LO og NHOs Kraftløftet viser at Noreg må auke tilgangen på fornybar kraft og bygge ut meir nett i Noreg, slik at alle næringane kan kutte i utsleppa sine.

Christopher Isachsen Sandøy / NRK

Peggy Hessen Følsvik, LO-leiar

– Vi treng meir kraft viss vi skal redusere utslepp, sikre arbeidsplassar og konkurranseevne. Vi treng havvind raskt viss vi skal lykkast med klimamål og utvikle industrien vidare.

John Trygve Tollefsen / NRK

Jørn Eggum, forbundsleiar Fellesforbundet

- Sidan klimastrategien blei lansert i 2020 har bransjen jobba godt for å vidareutvikle sokkelen og bidra til å realisere energinæringa i framtida på norsk sokkel. Vi ser nå heilt konkrete prosjekt både innanfor havvind og CO2-lagring, dette er viktig for heile verdikjeda

NRK

Viggo Bondi, konst. administrerande direktør Rederiforbundet.

- Utsleppa frå offshorefartøy er på veg ned. Tiltak som landstraum og energieffektivisering gir resultat. Framover er det viktig at lågutsleppsløysingar på fartøy blir brukte i enda større grad og da trengst det verkemiddel for å få det volumet vi treng

William Jobling / NRK

Harald Solberg, administrerande direktør Norsk Industri

- Olje- og gassnæringa har heile tida vore tydelege på at bransjen ønsker å vere med på å bygge ut meir fornybar kraft gjennom havvind og er positive til å fortsette dialogen med regjeringa i energipartnarskapen for å finne og konkretisere ei løysing som kan presenterast i statsbudsjettet til hausten. Dette er særleg viktig for leverandørindustrien som treng ny aktivitet frå 2026.

Anders Eidesvik / NRK

Frode Alfheim, forbundsleiar Industri Energi og FLT

- Olje- og gassnæringa kuttar stadig utslepp frå produksjonen. Dette er viktig for å halde oppe konkurransekrafta til næringa, og slik blir grunnlaget lagt for ein konkurransedyktig olje- og gassnæring også for framtida.