Hvert år opplever mer enn 20.000 barn at foreldrene går fra hverandre. De aller fleste foreldre samarbeider godt etter samlivsbrudd. Men en god del klarer ikke å snakke godt sammen og bli enige om bosted, samvær og oppdragelse. Så mange som én av fem saker som behandles i tingretten er knyttet til samlivsbrudd og barn.
Foreldre som klarer å samarbeide trenger ikke barneloven. Den er først viktig der foreldre ikke får til å samarbeide.
Vi må ikke lage en ny lov som gjør samarbeidet enda vanskeligere, og som kan øke konfliktnivået rundt barna, slik forslaget til ny barnelov kan gjøre.
Konfliktene påvirker barna negativt
Endringene i barneloven som regjeringen nylig har sendt på høring, skal legge føringer for hva som gjelder når foreldrene ikke klarer å finne ut av ting sammen.
Et forslag er å innføre en såkalt «foreldrefullmakt», som handler om at retten til bestemmelse som hovedregel skal være delt mellom foreldrene. Intensjonen er god, men det betyr at foreldre som er i konflikt må bli enige om enda flere ting enn det de allerede strever med å samarbeide om.
I dag er det slik at de små tingene, som hva barn skal spise, når barnet skal legge seg eller hvem han eller hun skal leke med, bestemmes av den voksne som barnet er hos akkurat da. De store tingene, som navn, pass eller reiser til utlandet, må som oftest bestemmes i fellesskap.
Endringen som regjeringen nå foreslår handler om de mellomstore tingene. Det kan være avgjørelser om hvilken skole barnet skal gå på, om det skal gå på SFO, eller hva slags fritidsaktiviteter som skal velges. I dag er det den barnet bor fast hos som bestemmer dette.
Ved å gjøre om loven slik at foreldrene også må bli enige om disse mellomstore tingene, uavhengig av hvor barnet faktisk bor, åpner det for flere diskusjoner mellom to personer som allerede er i konflikt.
Barn preges mye av at foreldre skiller lag og krangler. Barneombudet mener derfor at krav om flere felles beslutninger ikke nødvendigvis vil være til det beste for barnet, fordi det kan eskalere konfliktnivået mellom foreldrene, som rammer barnet enda hardere.
Likestilling kan ikke trumfe
Barneombudets utgangspunkt er at barn har rett til forutsigbar og ansvarlig medvirkning fra begge foreldre gjennom oppveksten, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ikke. Likevel er det hensynet til barnet som er det viktigste.
Likestilt foreldreskap er et viktig prinsipp som kan være bra for barnet. Men det bør ikke veie tyngre enn hensynet til barnet der disse hensynene står mot hverandre.
Barnefordeling og likestilt beslutningsmyndighet over barn kan ikke være et likestillingstiltak som går på bekostning av barnets beste.
Publisert 23.09.2024, kl. 15.37