NVE-ansatte streiker for retten til lokale forhandlinger. Uten det er det fare for kompetanseflukt, frykter de.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Onsdag denne uken deltok NVE-ansatte Mikal André Tvedt og Trine Jahr Hegdahl på streikemarkering foran Stortinget.
Han er 29 år og relativt nyutdannet ingeniør. Hun er hydrolog, 53 år og har vært nesten ti år i jobben.
De er enige om at fremtiden til NVE er helt avhengig av at de får ha lokale lønnsoppgjør. Hvis ikke mister direktoratet muligheten til å belønne kompetanse og utdanning med konkurransedyktig lønn, mener de.
– Å ta en mastergrad krever tid, krefter og studielån. Jeg mener det er dumt om det ikke skal få uttelling på lønnen når man er ferdig, sier Tvedt.
Les på E24+
Flystreik: Slik får du pengene tilbake
Ikke dårlig lønn, men...
Han begynte i NVE for litt under to år siden etter å ha gått sivilingeniørstudiet energi og miljø på NTNU.
29-åringen trives godt, men det er ikke først og fremst på grunn av lønnen, forteller han.
– Jeg tjener nok minst blant studiekameratene som jeg gikk ut sammen med. Det er ikke det at jeg har dårlig lønn, men når man får høre hvilket nivå de er på, så tenker man seg jo litt om. Vi har like lang erfaring og samme kompetanse – det mener jeg at bør lønnes likt.
Tvedt og Hegdahl er blant 351 NVE-ansatte som er tatt ut i streik. De aller fleste av dem er organisert gjennom Akademikerne.
Taper konkurransen
Et av de sentrale spørsmålene i konflikten er statens krav om en felles tariffavtale. Det er uaktuelt for Akademikerne.
– Gjentatte oppgjør med lavlønnsprofil og store sentrale kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid, uttalte leder Kari Tønnessen Nordli da Akademikerne stat gikk ut i streik forrige fredag.
Kari Tønnessen Nordli
Leder av Akademikerne stat
I NVE er kompetanse den viktigste ressursen, sier Tvedt. Den er det samtidig hard kamp om.
– Det er krevende å oppleve at vi ofte taper konkurransen om god kompetanse.
Han legger til at han vil gi skryt til NVE for å ta imot unge uten mye erfaring.
– Det er bare synd at mange forsvinner etter kort tid.
Dersom Akademikerne mister sin egen hovedtariffavtale, kan resultatet på lengre sikt bli et skifte over til det private også for ham, sier Tvedt.
– Det skal mye til for å bytte nå, men hvis lønnsutsiktene blir dårlige fremover, vil det endre vurderingsgrunnlaget.
Les på E24+
Stress på hjemmekontoret: – Mistet styringen over eget liv
– Vil kunne forvitre
NVE har det overordnede ansvaret for forebygging av skader som følge av flom og skred i Norge.
Flomspesialist Trine Jahr Hegdahl understreker at NVE er hydrologisk nasjonalt kompetansesenter, og betydningen av det.
– Vi skal ha de beste folkene. Da trenger vi å kunne fordele lønn lokalt. Om man hele tiden vil være lønnstaper, blir det vanskelig å opprettholde kompetansenivået.
Hegdahl roser jobben NVE har gjort med å se de lokale behovene.
– Jeg mener vi har høykompetente ansatte, men skal vi gå tilbake til én felles avtale, vil det kunne forvitre på lengre sikt. For Norge er det kritisk at NVE har folk med høy kompetanse innen fag som vannkraft, energi, klimaendringer, flom, skred og sikring. Det er mange kompliserte oppgaver og utfordringer, derfor må vi være attraktive for de beste hodene.
Økte forskjeller
Mens Akademikerne og Unio legger vekt på muligheten lokale forhandlinger gir til å gi konkurransedyktig lønn til ansatte med høy utdanning, fokuserer staten på prinsippet om lik lønn for likt arbeid.
– Ulike avtaler kan bidra til økte forskjeller og det kan jeg ikke forsvare, uttalte digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) da streiken var et faktum.
Hun mener at ansatte i samme virksomhet, med de samme oppgavene, ikke skal ha ulike lønns- og arbeidsvilkår.
– Derfor har vi stått på kravet om én avtale, og at alle ansatte skal være sikret én lønnsøkning.
Karianne Tung
Digitaliserings- og forvaltningsminister for Arbeiderpartiet