Norske barn og unge trives dårligere og dårligere på skolen

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

De siste årene er det langt flere som opplever at skolen er kjedelig og det er blitt flere som skulker, særlig blant elevene på ungdomsskolen. (Foto: Colourbox)

– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.

Den nasjonale Ungdata-rapporten for 2024 viser at det er stadig flere ungdommer som opplever å ha et negativt forhold til skolen. 

– Ser vi på de ti siste årene, så ser vi store endringer, sier forsker Anders Bakken, leder av Ungdatasenteret ved NOVA på OsloMet.

– Færre enn før er fornøyd med skolen de går på, og de fleste målene på trivsel går i feil retning. Siden midten av 2010-tallet har andelen som trives på skolen, blitt redusert med åtte prosentpoeng, forteller Bakken.

Skoletrivselen er fortsatt høy. Men de siste årene er det langt flere som opplever at skolen er kjedelig. Det er flere som skulker, særlig blant elevene på ungdomsskolen.

Siden midten av 2010-tallet har andelen som trives på skolen, blitt redusert med åtte prosentpoeng. (Kilde: Ungdata 2024 / Nasjonal rapport)

– Også blant 10 – 12-åringene viser resultatene en negativ utvikling på alle spørsmålene om skole, sier forsker Frøydis Enstad. Hun har ansvar for den nasjonale Ungdata junior-rapporten.

Sammenlignet med årene før er det nå litt færre som er fornøyd med skolen de går på, som trives, som opplever at lærerne bryr seg og som føler at de passer inn blant elevene i klassen.

Selv om de aller fleste oppgir at de trives godt på skolen, forteller over sju av ti at de kjeder seg i skoletimene. Om lag én av tre sier at de ofte gruer seg til å gå på skolen.

Flere barn og ungdommer blir mobbet

I undersøkelsen kartlegges mobbing gjennom spørsmål om hvor ofte ungdom blir utsatt for plaging, trusler og utfrysing fra jevnaldrende på skolen eller i fritiden. 

Åtte prosent av ungdommene forteller at de blir utsatt for dette minst hver 14. dag. 

Tallet er det høyeste siden målingene startet på ungdomstrinnet.

Resultatene er i tråd med utviklingen i de årlige Elevundersøkelsene. De har også vist en økning i mobbing de siste årene.

– Det er verdt å merke seg at samtidig som mobbetallene øker, så øker mistrivselen i skolen, sier Bakken. 

– Mobbetallene har vært stabile de siste årene, men nå ser vi en økning på begge disse områdene, forteller han.

Frøydis Enstad er også bekymret over høye mobbetall blant 10 – 12-åringene. 13 prosent av barna rapporterer at de er utsatt for mobbing omtrent hver 14. dag eller oftere. 

Flere jenter enn gutter rapporterer om at de blir mobbet jevnlig. For begge kjønn er det litt flere som opplever mobbing på 5. enn på 7. trinn. Det er liten eller ingen variasjon etter sosioøkonomisk status eller kommunestørrelse.

– Mange barn opplever negative ting i den digitale hverdagen. Noen av disse hendelsene vil kunne oppleves som nettmobbing, mens andre hendelser er enkeltepisoder som likevel vil kunne oppleves som krenkende, sier NOVA-forsker Frøydis Enstad. (Foto: Eivind Røhne / OsloMet)

36 prosent av barna rapporterer også at de har opplevd negative hendelser på nett eller mobil. Det kan handle om utestenging, trusler eller deling av sårende tekster, bilder eller videoer. Det er flere jenter enn gutter som rapporterer om å være utsatt for dette.

– Det er litt flere barn som rapporterer om mobbing og litt flere som har opplevd negative hendelser på nett nå enn tidligere år. Disse resultatene er viktig å formidle både lokalt og nasjonalt. Å bli utsatt for mobbing kan ha store konsekvenser, både her og nå og senere i livet, sier Enstad.

Norske barn og unge har det i hovedsak bra

– Vi må likevel ikke glemme hovedbildet fra undersøkelsene, påpeker forskerne, at de aller fleste barn og ungdommer forteller om gode oppvekstsvilkår og høy livskvalitet.

De aller fleste har venner, lever aktive liv og har et godt forhold til foreldrene sine, skolen og stedet de bor. Rundt ni av ti barn og unge mener at livet deres er bra.

Aldri før har det vært flere som bruker fritiden sin til å trene eller drive med idrett.

– Dette er et viktig funn, særlig sett på bakgrunn av de mange diskusjonene som har vært de senere årene om økonomi som barriere for idrettsdeltakelse, sier Bakken.

Færre ungdommer er ensomme

Forskerne har laget nasjonale rapporter for Ungdataundersøkelsen siden 2013 og har godt grunnlag for å si noe om utviklingen over tid. I løpet av disse årene har over en million deltatt i ungdomsundersøkelsen. 

Det er ofte ikke store endringer fra år til år, men noen utviklingstrekk som peker seg ut over tid.

– Det er særlig overraskende og gledelig at tallet for unge som føler seg ensomme, går ned, sier Anders Bakken, leder av Ungdatasenteret ved NOVA, OsloMet. (Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet)

I årets undersøkelse finner Anders Bakken trender som peker i litt ulike retninger. 

Blant de positive utviklingstrekkene peker Bakken på at andelen som rapporterer om psykiske plager, flater ut eller går ned. Antall timer de unge bruker foran skjermen flater også ut etter en periode med kraftig økning. 

Den negative utviklingen vi har sett i ungdoms fremtidsoptimisme stopper også opp.

– Særlig overraskende og gledelig er det at tallet for unge som føler seg ensomme, går ned, sier Bakken.

Ensomhetstallene økte noe gjennom hele 2010-tallet. Årets rapport viser en betydelig nedgang blant jenter: Fra 15 prosent som var veldig mye plaget av ensomhet i 2019, til 10 prosent i år. 

Blant guttene har tallene vært stabile de siste årene.

Flere unge bruker narkotika og opplever vold

Samtidig er det også negative tendenser som bekymrer forskerne.

I tillegg til økt mistrivsel i skolen, er det enkelte helseindikatorer som går i feil retning. Det er en økning i unge som rapporterer om hodepine, flere bruker smertestillende, og særlig er det flere jenter som ikke er fornøyd med egen helse.

Det er også en tendens til økning i bruk av rusmidler og regelbrudd, og flere er utsatt for vold og mobbing enn for noen år siden.

– Den største økningen i bruk av narkotika ser vi blant ungdom på videregående, sier Bakken.

Det er andre stoffer enn hasj og marihuana som har økt mest. En av fire av guttene i tredje klasse på videregående forteller at de har brukt cannabis, og 13 prosent at de har brukt andre narkotiske stoffer som for eksempel kokain.

– Bruken av andre narkotiske stoffer enn hasj er høyest blant ungdom som ofte drikker alkohol, forteller Bakken.

Referanser:

Anders Bakken: Ungdata 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 6/24, 2024.

Anders Bakken og Frøydis Enstad: Ungdata junior 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/24, 2024.