Nordisk inntog i NATO kan bedre likestillingen: – Vi må ha et forsvar der begge kjønn kan jobbe

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV prio - LES MER.

– Norden er en av verdens mest likestilte regioner. Det er en styrke vi aktivt bør forsvare og bevare, sier Louise Olsson. (Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix)

Nå er tiden for å lage et nordisk forsvarskonsept der kvinner er fullt integrert, mener forsker Louise Olsson.

7. mars trådte Sverige inn som medlem i Nato. Dermed er hele Norden fullt integrert i forsvarsalliansen. 

Det gir ikke bare økt sikkerhet gjennom styrket felles forsvar. Det gir også en gyllen mulighet for store fremskritt for likestilling i forsvaret og hvordan kjønnsperspektivet løftes inn i forsvarsplanleggingen. 

Det mener Louise Olsson. Hun er forskningssjef ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og forsker på kvinne- og kjønnsperspektiver i væpnede konflikter, nordisk forsvar og samfunnsberedskap.

– Norden er en av verdens mest likestilte regioner. Det er en styrke vi aktivt bør forsvare og bevare, sier Olsson.

– Med Sveriges og Finlands inntreden i Nato blir Norden i stor grad én integrert forsvarsregion. Da bør landene også ha en enhetlig tilnærming til likestilling og kjønnsperspektiver. De bør jobbe sammen for å løfte dette i Nato og i forsvaret av Nord-Europa ved krig og konflikt, mener Olsson. 

Forskeren underviser også i likestilling for sjefene i det svenske forsvaret.

Kjønnsperspektiv inn i forsvarsplaner

Sammen med forskningsassistent Birthe Einen har hun skrevet en såkalt policy-briefing. I den løfter de frem mulighetene og utfordringene ved denne siden av nordisk forsvarssamarbeid. 

De viser til at dette innebærer mye mer enn å jobbe mot seksuell trakassering internt i forsvaret.

– Særlig etter Russlands angrep på Ukraina i 2022 har totalforsvaret blitt det gjeldende konseptet i Norden. Det innebærer at hele samfunnet mobiliseres til beredskap og innsats. Skal dette fungere effektivt, må vi se kritisk på hvordan kjønnsperspektiver er integrert i beslutningsprosesser og forsvarsplaner, sier Olsson.

Hun mener at for at forsvaret skal klare å beskytte samfunnet, må det i størst mulig grad også forstå og speile det samfunnet det skal forsvare.

FN-resolusjon gjelder også her hjemme

Olsson viser til FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Den ble vedtatt i 2000. Hun viser også til etterfølgende resolusjoner på samme tema.

– Mange tenker på KFS som noe som først og fremst er relevant i internasjonale operasjoner i land i sør. Men den gjelder like mye i arbeidet for å forsvare våre egne land. Relevante aspekter ved KFS må i mye større grad integreres i nordisk forsvarsplanlegging, mener Olsson.

Det innebærer alt fra hvordan forsvaret rekrutterer og klarer å beholde kvinner i tjeneste, til analyser av og planer for hvordan en eventuell krig eller krise påvirker og rammer kvinner og menn forskjellig.

– I Ukraina ser vi hvordan Russland bevisst angriper sivilbefolkningen og sivil infrastruktur. Det er et eksempel på en type krigføring som kan påvirke og ramme kvinner og menn forskjellig, sier hun.

Hun sier videre at vi derfor må ha med kjønnsperspektivet når vi tenker beskyttelse av befolkningen. Slik kan alle får økt beskyttelse, alle ha samme tilgang på ressurser og samme mulighet for å overleve og bidra.

– Skal vi få til dette, må vi ha et forsvar der begge kjønn kan jobbe. Videre må begge kjønn ha like muligheter til å påvirke beslutninger, planer og ressursbruk.

Nordiske land må lære av hverandre

Og det er nettopp her Olsson ser store muligheter i et tettere integrert Norden. Både Norge, Sverige, Danmark og Finland har satt i gang forskjellige tiltak på forskjellige områder for å styrke likestillingen. Og alle har lyktes i større grad med noe og i mindre grad med annet.

– Her har man mye å lære av hverandre. Men det fordrer at man jobber aktivt for å utveksle erfaringer, iverksetter felles tiltak og lar forskere få mulighet til å sammenligne likestillingstiltak på tvers av landene, sier hun.

Seksuell trakassering er ett eksempel. 

Ser man på tallene, skilte den såkalte MOST-undersøkelsen i Norge seg ut ved at hele 45 prosent av kvinnene i tjeneste oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering.

Det ser ut til å være mye høyere enn det som rapporteres i de tre andre nordiske landene. 

Dette trenger ikke å bety at det er mer seksuell trakassering i det norske forsvaret enn i nabolandene, mener Olsson. Det kan like gjerne bety at Norge har iverksatt tiltak som gjør det lettere og tryggere å varsle om det.

– Skal vi kunne sammenligne både tilstanden og tiltakene, er det viktig at vi bruker samme metoder for kartlegging på tvers av landene, sier Olsson.

Hun mener dette området har gode muligheter for nytt og dypere forskningssamarbeid.

– En formativ fase

Forsvaret i de nordiske landene står overfor flere viktige utfordringer samtidig: Å tilpasse seg den nye situasjonen med et aggressivt Russland med å gjenoppbygge totalforsvaret. Samtidig skal de integrere kvinner bedre og skape et mer mangfoldig forsvar. 

Olsson mener dette er en kritisk fase hvor valgene som tas nå, vil ha betydning for forsvarskonseptet i lang tid fremover.

– Forskningen viser at visse faser er mer formative for å lage et hovedkonsept. Nå som vi går fra et fokus på internasjonale operasjoner til nasjonalt forsvar, er vi i en veldig formativ fase. Hvis man ikke bevisst tar inn kjønnsdimensjonen allerede nå som det nye konseptet er under utvikling, kan det bli for sent å gjøre det godt nok senere, sier hun.

Referanse:

Louise Olsson og Birthe Einen: The Nordics in NATO: Women, Peace and Security and Regional Defense. PRIO Policy Brief, Oslo: PRIO, 2024.