Nordea kritisk til Exxon-søksmål: – Skremselstaktikk

Nordea Asset Management støtter et opprop mot Exxon, som saksøker to eiere for å få stanset klimaforslag. – Truer med å sabotere hele modellen.

Dette bildet er fra en av Exxon Mobils bensinstasjoner i Houston, Texas. Foto: Brandon Bell / AFP / NTB

En gruppe på om lag 40 store europeiske og amerikanske investorer har gått sammen om et opprop.

De krever at selskaper ikke skal gå til rettssak mot sine egne aksjonærer. Investorene som til sammen forvalter rundt 4.800 milliarder dollar viser til ExxonMobils søksmål mot aktivist-aksjonærene Follow This og Arjuna Capital, knyttet til klimaforslag til oljegigantens generalforsamling.

De frykter for aksjonærenes rettigheter hvis selskaper begynner å dra dem inn for retten på grunn av uenighet rundt ulike forslag.

– Exxons søksmål truer med å sabotere hele modellen hvor mindretallsaksjonærer også har muligheten til å si sin mening om selskapets strategi og utvikling, sier Eric Pedersen, leder for bærekraftige investeringer i Nordea Asset Management.

– Dette blir en skremselstaktikk, hvor mindre investorer kanskje tenker at de ikke har ressurser nok til å kjempe mot disse store selskapene, og gir opp, sier han.

– Går i dialog

Noen av Nordeas fond har aksjer i ExxonMobil og andre oljeselskaper.

– Vi har en struktur hvor vi ikke eier olje og gass i cirka to tredjedeler av fondene våre. I den siste tredjedelen eier vi fortsatt olje og gass, men går i dialog med selskapene og støtter aksjonærforslag som forsøker å presse selskapene til å legge frem troverdige klimaplaner, sier Pedersen.

– Dette er noe som Exxon nå har prøvd å stoppe, og som vi protesterer mot sammen med en rekke andre investorer.

De svenske Ap-fondene og flere nederlandske pensjonskasser støtter også oppropet. I tillegg møter ExxonMobil også motstand fra Council of Institutional Investors, en sammenslutning av store aksjonærer i USA.

Saken gjør også at det norske Oljefondet stemte mot gjenvalg av Exxon-styremedlem Joseph L. Hooley under selskapets generalforsamling 29. mai. Den saksøkte aktivistgruppen Follow This var delvis fornøyd med Oljefondet.

– Ved å blokkere et klimaforslag gir Exxon aksjonærene ikke noe annet valg enn å stemme mot gjenvalget av styremedlemmer. Vi takker Norges Bank for støtten, sa Follow This-leder Mark van Baal til E24.

Eric Pedersen er leder for bærekraftige investeringer i Nordea Asset Management. Foto: Nordea Asset Management

– SEC må bestemme

I dag er det myndigheten Securities and Exchange Commission (SEC) som har det siste ordet når det gjelder om forslag må legges frem for et amerikansk selskaps generalforsamling.

– Vi mener det er SEC som må bestemme dette. Selskapene kan klage til SEC hvis de mener at forslagene er irrelevante, og så kan SEC avgjøre det. Det kan ikke bli sånn at man går til retten hver gang man er uenig i et forslag, sier Pedersen.

Nordea går jevnlig i dialog med selskaper og stemmer på generalforsamlingene. Hvis eiernes mulighet til å komme med forslag blir begrenset, kan alternativet fort bli å utelukke selskapet, mener Pedersen.

– Hvis et selskap ikke handler i tråd med det vi ønsker, så må vi ha en mulighet til å komme med aksjonærforslag. Eller så blir det mye mer eksklusjon. Vi ønsker å føre mest mulig dialog. Dette handler om aksjonærdemokrati. Det må ikke hindres av bekymringer for høye advokatkostnader, sier han.

Exxon: – Vil ha klarhet

E24 har bedt om en kommentar fra ExxonMobil om oppropet.

«Målet med vårt søksmål er å få klarhet om SECs proxyregler, for å stimulere til et miljø for åpen og meningsfull aksjonærdialog», skriver ExxonMobil i en e-post til E24.

«Det er på tide å stanse misbruket av en aksjonærprosess fra forslagsstillere som har sagt offentlig at de ikke har noen interesse i å skape aksjonærverdier og handler i et forsøk på å stilne stemmene til opptil 90 prosent av våre stemmeberettigede aksjonærer som har avslått forslaget to ganger før», skriver ExxonMobil.

– Trolig i en klasse for seg selv

– Tror dere det kan komme flere slike søksmål?

– Jeg tror reaksjonen fra institusjonelle investorer, ikke bare i Norden og Europa men også store pensjonsfond har vært ganske kraftig mot dette, sier Pedersen.

– Jeg tror det er få selskaper som virkelig vil gå så langt. Exxon er trolig i en klasse for seg selv. De fleste selskaper ønsker å ha en god relasjon også til investorer som har klimahensyn.

– Oljeaktører som Exxon, Shell og Equinor får en rekke aksjonærforslag om klima av ulik kvalitet. Har du forståelse for at det er krevende for selskapene å skulle forholde seg til denne typen forslag?

– Helt klart. Det finnes også aksjonærforslag der vi er enige i det overordnede budskapet, men stemmer mot på grunn av urealistiske tidsrammer eller at forslagene griper for mye inn i ledelsens handlefrihet, eller fordi de rett og slett er for dårlig skrevet til at vi kan stå inne for innholdet. Men dette er kostnaden for demokratiet.

– Fortsatt opptatt av klima

Enkelte fond og selskaper i USA har opplevd tilbakeslag rundt klima i det siste, en utvikling Oljefondets leder Nicolai Tangen har omtalt som «bekymringsfull».

I fjor trakk blant annet delstaten Florida ut to milliarder dollar i investeringer fra Blackrock, på grunn av investeringsselskapets ESGESGmiljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG står for environment, social and governance)-strategier, ifølge blant andre Reuters.

– Den utviklingen får nok mer oppmerksomhet i mediene og i politiske kretser, og noen delstater ønsker å ekskludere fond fordi de tar klimahensyn. Men vi opplever at svært mange selskaper i USA fortsatt er opptatt av klima, og skjønner at de må ha sosial aksept for å drive videre, sier Pedersen.