Nå vet forskere mer om hvor asteroiden som drepte dinosaurene kom fra

Forskere har nøstet i historien til asteroiden som slo ned i Mexicogolfen for 66 millioner år siden. (Illustrasjon: Mark Garlick)

Asteroiden ble dannet bortenfor Jupiter og var en karbonholdig type asteroide. 

Forskere mener nå å ha svaret på hva slags meteoritt som braste inn i jorden for 66 millioner år siden. 

Den ti kilometer brede steinen utryddet 60 prosent av jordens arter, deriblant dinosaurene.

Nye analyser tyder på at meteoritten var en karbonholdig kondritt. 

Meteoritten kom langveis fra og oppsto et sted utenfor Jupiter, ifølge den nye studien som er publisert i tidsskriftet Science. 

Skillet mellom to geologiske perioder

Asteroiden smalt ned i det som i dag er Yucatán-halvøya og Mexicogolfen. 

Restene av det gamle nedslagskrateret kalles Chicxulub-krateret. Det er også funnet spor etter nedslaget andre steder i verden. 

I stein som viser skillet mellom periodene kritt og paleogen, er det et lag som er beriket med iridium. Det er et grunnstoff som er vanligere i meteoritter enn i stein på jorden. 

Skillet vitner om at støv fra den knuste asteroiden spredde seg opp i luften og drev rundt hele kloden. 

Skillet som markerer hendelsen er også beriket med andre sjeldne platinametaller: ruthenium, osmium, rhodium, platina og palladium. 

I den nye studien har forskerne konsentrert seg om ruthenium, et stoff som er hundre ganger mer vanlig i asteroider enn i stein på jorden. 

Kritt-paleogen-grensen ved Stevns Klint i Danmark. (Foto: Philippe Claeys)

Karbon og vann

Forskerne valgte ruthenium fordi ulike typer meteoritter har ulikt innhold av forskjellige isotoper av ruthenium.

Isotoper er versjoner av samme grunnstoff, men med ulikt antall nøytroner i kjernen. 

Sammensetningen av isotoper tilsier at asteroiden som drepte dinosaurene var en såkalt karbonholdig kondritt.

Asteroidene er rester etter solsystemets dannelse for 4,6 milliarder år siden. Slike asteroider har mye karbon og vann i seg, samt flyktige molekyler som lett fordamper, skiver Science i en nyhetsartikkel. 

De ble dannet langt fra solen, ellers ville de flyktige molekylene ha fordampet. 

Disse asteroidene inneholder mye organiske molekyler, altså forbindelser med karbon. Forskere tror slike asteroider bidro med å levere vann og viktige molekyler til jorden slik at livet kunne komme i gang.

Karbonholdige kondritter slo ofte ned de første en milliard år av jordens historie og sjeldnere siden. I dag står de for rundt 5 prosent av meteorittene som faller ned på jorden, ifølge Science. 

To typer asteroider 

Forskerne så på prøvemateriale fra kritt og paleogen-grensen i Danmark, Italia og Spania. 

De undersøkte også stein fra fem kratre som er yngre enn 541 millioner år, fra Canada, Sør-Afrika, Frankrike og Russland.  

Videre så forskerne på materiale fra langt eldre meteorittnedslag i Sør-Afrika fra jordens urtid.

Sammensetningen av ruthenium lar forskerne skille mellom to hovedgrupper av asteroider: Karbonholdige dannet bortenfor Jupiter (C-type), eller silisiumholdige dannet i det indre solsystem sammen med steinplanetene (S-type). 

Ikke komet eller vulkanutbrudd

Forskerne fant ut at komposisjonen av ruthenium-isotoper var likt mellom  prøvematerialet fra kritt-paleogen-grensen i de tre landene.

Det viser at signalet stammer fra samme objekt. 

Sammensetningen passet best med asteroiden var dannet bortenfor Jupiter og ikke i det indre solsystemet.  

En alternativ hypotese har vært at det forhøyede nivået av platinametaller stammer fra askenedfall fra storstilt vulkansk aktivitet, skriver forskerne i studien. 

På samme tid som masseutryddelsen skjedde, var det store vulkanutbrudd i den magmatiske provinsen Deccantrappene i India.

Sammensetningen av ruthenium-isotoper utelukker at vulkanutbruddene er opphavet til de spesielle metallene, skriver forskerne i studien.

Funnene passer heller ikke med at meteoritten var en komet - en annen hypotese som har vært foreslått. 

– Det er spikeren i kista, sier Mario Fischer-Gödde, til The New York Times. 

– Denne ruthenium-isotopsignaturen som vi måler, kan ikke være noe annet enn en karbonholdig asteroide.

– Sjelden hendelse  

Materiale fra de eldste meteorittnedslagene som forskene så på i studien passet også best med en karbonholdig-asteroide.

De andre meteorittene, som var yngre enn 541 millioner år, hadde en annen signatur. 

Disse nedslagene stammet fra S-type asteroider som ble dannet i det indre solsystemet, og som var rike på silisium.

– Vi fant ut at nedslaget av en asteroide som den ved Chicxulub er en svært sjelden og unik hendelse i geologisk tid, sier Carsten Münker som var med på studien, i en pressemelding. 

De silisiumholdige asteroidene som treffer jorden, kommer som regel fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. 

Det finnes også karbonholdige asteroider der – i den ytre enden av beltet. De ble dannet bortenfor Jupiter, men migrerte inn til sin nåværende posisjon tidlig i solsystemets historie, ifølge The New York Times.

– Studien styrker virkelig arbeidet som er gjort tidligere, sier planetforsker Meenakshi Wadhwa fra Arizona State University, som ikke var med på studien til Science.

 – Jeg føler meg mye mer sikker på at det vi ser er en karbonholdig kondritt. 

Referanse: 

Mario Fischer-Gödde, m. fl.: «Ruthenium isotopes show the Chicxulub impactor was a carbonaceous-type asteroid», Science, 15. august. Sammendrag.