Klar deg selv uten strøm, vann og butikker i en uke. Virkeligheten er blitt realityprogrammet de færreste vil delta i.
lørdag 1. juni kl. 17:08Før var dommedags-preppere sett på som en gjeng skrullete og konspiratoriske folk som så det som nødvendig å forberede seg på jordens undergang.
Nå må vi alle bli sånn.
Eller, nå må dere andre bli sånn. Velkommen etter. Det er på tide. Jeg har selv blitt plassert i kategorien sprø og paranoid fordi jeg har prepper
-tendenser, og har mistenkt at mine venners kriseplan har vært å snylte på mitt lager.De er de selvsagt velkomne til. Vi må være der for hverandre i en krise. Men siden mine sultne tenåringsgutter regelmessig raider lageret, kan jeg si at det er en dårlig plan. Ikke stol på meg.
Pannekakemiks, sjokolade og andre godsaker man faktisk vil spise i en krise er for lengst borte. Boksmat, havregryn og knekkebrød utgått på dato er det eneste jeg kan garantere for.
Myndighetene kommer nå med en sterk oppfordring til helle den norske befolkningen om å ha nok mat og vann og ymse annet lagret til at vi kan klare oss selv i en hel uke.
Det er heftig. Og det er mye, mye mer enn det jeg for noen år siden ble mobbet for å ha i hus.
Det er to grunner til at hver enkelt av oss må være selvberget i en uke:
For det første den sikkerhetspolitiske situasjonen. Eller kort oppsummert: Putin.
Selv om krig i Norge er ikke sannsynlig med det første, må vi være forberedt på at det i verste fall kan skje hendelser som rammer befolkningen. Tenkte eksempler er sabotasje på strømnettet, vannforsyning, nettilgang eller vei og bane.
Den andre årsaken er mer ekstremvær. Kraftigere stormer kan ramme akkurat det samme.
I en skikkelig krise betyr det mye at de fleste klarer seg selv i noen dager. Mindre kaos, mindre panikk og større mulighet til at de som trenger det mest får nødvendig hjelp.
Egenberedskap handler ikke egentlig om deg selv, men om dem som er mest sårbare når krisen rammer.
20 liter vann per person i en familie tar plass. I tillegg kommer nok mat til hele hurven til alle måltider i en uke. Direktoratet for sikkerhet og beredskap har laget en artig video der en arkitekt viser deg hvor lett det er å lagre kanner med vann i skap, skuffer og under sofaen.
Videoen viser at det er mulig å putte vannkanner rundt om i huset, men også at et skikkelig beredskapslager tar veldig mye plass.
Det kan virke uoverkommelig. Men det er gode grunner til å prøve å finne den indre prepperen i seg og bygge opp lageret.
Det står altfor dårlig til med egenberedskapen i dette landet, ifølge Totalberedskapskommisjonen.
Det er unge folk i byene som er mest ille ute hvis krisen kommer.
Men de døsige årene i fred har skapt store hull i kunnskapen om hvordan klare seg selv. Eldre, som har opplevd knappet på mat i etterkrigsårene eller som har følt på angsten under den kalde krigen, er flinkere til å ha ting på lager enn unge.
Det er langt færre som går gjennom førstegangstjenesten nå enn for 20 år siden. Dermed får færre får kunnskap om hvordan sikre seg selv i en krise.
Fordelene med et fett beredskapslager er mange. Innholdet kan jo brukes også i småkriser også.
Det kan skje vannledningsbrudd i gaten før en fest.
Det kan, alle fall for oss middels godt organiserte mennesker, gå tomt for plaster, bleier, tamponger og dopapir.
Man vet aldri når man kan få bruk for en ekstra rull med gaffatape.
Batteridrevne lyslenker og lamper kan pynte opp både i krig og fred.
Men det aller beste med å ha kriselageret på stell, er likevel følelsen av å være forberedt. Å ha gjort sitt for at familien skal kunne tåle en storm så godt som mulig.
Og i beste fall være i posisjon til å kunne hjelpe andre og gjøre en jobb, heller enn å måtte løpe panisk rundt for å skaffe byens siste boks med Spagetti a la Capri.
Hva tenker du?Har du beredskapslager? aJa, kjelleren er fullbDet er nok av bønner og linser bakerst i skapetcNei, men naboen hardNei, nå må vi slappe litt mer av herDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.