Ministeren om laksedød: – Systemet fungerer ikke optimalt

Den nye fiskeriministeren har mål om å bedre dyrevelferden i norsk lakseoppdrett. Men det kan ta år før reglene «eventuelt strammes til».

DEN REKORDHØYE dødeligheten i norsk lakseoppdrett skal ned, ifølge fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss. Men hun understreker at mye av ansvaret ligger hos oppdretterne selv. Foto: Gabriel Aas Skålevik / E24

Det har vært en tøff vinter, både for oppdrettslaksen selv og for næringen. Rekordhøy dødelighet og historisk mye skadet fisk har for alvor satt dyrevelferd på agendaen.

– Vi kan ikke akseptere den dødeligheten vi ser i dag. Det er viktig å understreke at det er aktørene som har ansvaret, sier Marianne Sivertsen Næss.

Hun er den tredje fiskeriministeren siden 2021. Med kun en drøy måned bak seg i stillingen, følges hun derfor av en hel gjeng med rådgivere til intervjuet med E24.

– Hva er regjeringens ambisjoner for vekst i lakseoppdrettet?

– Det viktigste er å få til en bærekraftig vekst, svarer Næss.

ET KOBBEL av sufflører fylte på med svar der den ferske ministeren (foran) måtte gi pass: politisk rådgiver Nicklas Simonsen (Ap), avdelingsdirektør Astrid Holtan (til høyre), mens kommunikasjonssjef Merete Bergeland Jebsen og kommunikasjonsrådgiver Helene Hoddevik Mørk fulgte bak. Foto: Gabriel Aas Skålevik / E24

Vurderer grense for dødelighet

Hvordan regjeringen skal legge til rette for bærekraftig vekst, og hva det egentlig vil si, får vi ikke vite før i stortingsmeldingene om dyrevelferd og havbruk (oppdrett).

Førstnevnte skal komme i løpet av året, mens den andre drøyer til neste år, hvis alt går etter planen.

– Gjennom disse meldingene ønsker vi å se på hvordan regelverket eventuelt kan strammes til, og vurdere om det skal settes en grense for dødeligheten, sier Næss.

– Vi skal også se på tillatelsessystemet og hvordan vi skal rigge oss i fremtiden for å få mer bærekraftig vekst. Påvirkningen på natur og miljø må også ned, tilføyer hun.

– Kan det bli vekst når dødeligheten er så høy?

– Vi mener at dødeligheten må ned. Det vi ser flere uheldige tilfeller av, er jo direkte ødeleggende for næringen og kan på sikt skade omdømmet og markedstilgangen.

– Hvor mye bærekraftig vekst ser regjeringen for seg?

– Det er der havbruksmeldingen kommer inn. Den kommer på våren neste år.

«Følger opp» miljøfleksibilitet

Laksenæringen bruker allerede milliarder på tiltak og ny teknologi for å bedre driften. Nå er de spent på hva som følger, etter at Stortinget presset regjeringen til å foreslå en miljøfleksibilitetsordning innen utgangen av året.

Oppdretterne håper ordningen legger til rette for vekst, mot visse betingelser knyttet til miljø og lus.

På spørsmål om dette får den ferske ministeren hjelp fra sin politiske rådgiver Nicklas Simonsen (Ap). Men det eneste han kan fortelle, er at regjeringen vil «følge opp bestillingen» fra Stortinget.

Flere har reagert på at lakselidelsene får fortsette og at det tar lang tid før regjeringen kommer med konkrete krav.

– Vi har jo et regelverk som aktørene må følge i dag, sier ministeren.

– Men hva er konsekvensene hvis de ikke følger regelverket?

– Vi har jo trafikklyssystemettrafikklyssystemetTrafikklyssystemet er innført for å sikre bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Landet er delt inn i tretten områder, som fargelegges annethvert år. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse (grønn), må holde produksjonen stabil (gul), eller om de må redusere lakseproduksjonen (rød). som regulerer vekst, men vi ønsker å se på tillatelsessystemet og helheten når det gjelder havbruksnæringen for å sikre at vi får ned dødeligheten og dyrevelferden opp.

Ingen grenser for dødelighet

Trafikklyssystemet regulerer oppdretternes vekstmuligheter ut fra lusenivået, og har ingen betingelser om dødelighet eller fiskevelferd.

Rådgiver Simonsen skyter inn at det i dag er tilsynsmyndighetene som følger opp at reglene overholdes.

– Men det er jo ingen klare regler for hvor høy dødeligheten kan være?

– Nei, det er jo ikke det, men det blir jo regulert av Dyrevelferdsloven og man vil jo kunne få straff hvis man bryter den, sier Simonsen.

– Det er vel ingen av oppdretterne som har fått noe straff for brudd på den loven? Hva skal til for å kunne få straff?

– Jeg tror vi er enige om at det systemet vi har i dag ikke fungerer optimalt, sier ministeren.

– Så vi er nødt til å se på totaliteten. Fordi målsettingen er klar: Dødeligheten skal ned, og dyrevelferden skal opp, legger hun til.

HVOR MYE oppdrettsnæringen kan vokse fremover er ett av temaene regjeringen vil komme tilbake til i neste års havbruksmelding. Men fiskeriministeren trekker frem at påvirkningen på natur og miljø må ned. Foto: Gabriel Aas Skålevik / E24