Middelalderens kjendiser fikk gjennomgå med sladder og rykter

Elizabeth Woodville fikk drahjelp av morens heksekunster da hun skulle gifte seg, mente folk. (Foto: Queens' College / Offentlig eiendom / Wikimedia Commons)

Ryktene gikk om heksekunster og dødsfall. 

Vi bruker 52 minutter hver dag på å sladre om andre. Det viste en studie ung.forskning.no skrev om i april 2024. 

Det sladres om venner, fiender og ikke minst kjendiser. 

Det er ingen grunn til å tro at det er et nytt fenomen. 

Sjekket rykter om dronninger

– Samfunnet flommet over av rykter og konspirasjonsteorier. Noen sanne, noen usanne. 

De britiske historikerne Gordon McKelvie og Gabrielle Storey er fascinert av sladder. De mener falske nyheter slett ikke er nytt. 

På 1400-tallet kunne det for eksempel dreie seg om dronninger. Det skriver de om i The Conversation.

Dronningene i middelalderen var mektige, men ofte noe usynlige i et samfunn dominert av menn. 

Et godt utgangspunkt for rykter og sladder. 

Bekymring for påvirkning fra utlandet

Et kongelig ekteskap skulle gjerne være nøye planlagt. Det kunne skape forsoning mellom to ulike land. 

Ryktene, derimot, ble ikke brutt av hymens lenker. 

Det fikk Henrik den 4. sin franske kone, Johanna av Navarra, oppleve. Ryktene dabbet ikke av da kong Henrik døde og hans sønn overtok tronen. Da fikk Johanna en slags ond stemor-status av sladderbataljonen. 

– Huset hennes var mistenkt for å være fylt av utenlandske spioner som jobbet mot kongedømmet, skriver McKelvie og Storey. 

Johanna av Navarra ble beskyldt for å dra spioner inn i kongehuset. (Foto: Offentlig eiendom / Wikimedia Commons)

Giftet seg med fraskilt kvinne

En annen konspirasjonsteori gikk på at aristokratiske kvinner brukte trolldom og hekseri for alt det var verdt for å få det som de ville. 

– Edvard den 6. sjokkerte England i 1464. Han annonserte at han i hemmelighet hadde giftet seg med den fraskilte engelske kvinnen Elizabeth Woodville. 

Han kunne gjort kongedømmet en tjeneste og giftet seg med en prinsesse. Så kommer han heller med en ganske vanlig, fraskilt kvinne. 

– Kongen bestemte seg for å gifte seg av kjærlighet - eller kanskje lyst, skriver forskerne. 

Her måtte det være noe rart, tenkte folk. 

Ga en forklaring

Noen mente at moren hennes, Jacquette av Luxembourg, hadde drevet heksekunst for at datteren skulle få et verdig ekteskap. 

Hun måtte ganske enkelt ha trollbundet Edvard, slik at han giftet seg med henne. 

Beskyldningene gikk både utover ryktet til dronningen og hennes lite populære familie. Men det var også en måte å forklare et ekteskap som var både uvanlig og kritikkverdig i sin tid, skriver forskerne. 

Ryktene om at døde, viktige personer likevel ikke er døde, fantes visstnok for 600 år siden også. 

Henrik den 4. gremmet seg nok grovt over ryktene om at forgjengeren ikke var død. (Foto: Offentlig eiendom / Wikimedia Commons)

Stilte ut liket som bevis - hjalp ikke nevneverdig

– Henrik den 4.s regjeringstid var forfulgt av rykter om at mannen han styrtet, Rikard den 2., fortsatt var i live og skulle komme til makten igjen. 

Sannheten var at Rikard døde noen måneder senere. Og de stilte attpåtil ut liket i St. Pauls katedral for å bevise at han var død.

Henrik slo hardt ned på ryktene. Folk som spredde det, ble rettsforfulgt. 

Til forskernes overraskelse ser det ikke ut til at det samme har skjedd med folk som har baksnakket de mektige dommerne. De har likevel ikke klart å spore opp bevis for at noen har fått brutale straffer som følge av dette.