Mer norsk korn kunne vært menneskemat, mener forskere. Bonde Tor Jacob Solberg tror mirkakelhvete kan være en løsning

3 months ago 22

Tor Jacob Solberg er bonde i Østfold, et av få områder i Norge som er egnet til å dyrke hvete. Her er han på Arendalsuka. (Foto: Marte Dæhlen)

Bare 20 prosent av kornet som produseres i Norge, blir til menneskemat. Tor Jacob Solberg er en av dem som dyrker mathvete i Norge.

Bonde Tor Jacob Solberg dyrker hvetesorten mirakelhvete. Det er en av de beste sortene man kan dyrke i Norge, mener han.

Så god er den, at den kan brukes i mat.

Det er nemlig ikke slik at alle brød, rundstykker, kanelboller og croissanter som selges i norske butikker og kafeer, har norsk korn i seg.

Dette varierer fra år til år, men vi er langt unna regjeringens mål om å bli 90 prosent selvforsynte.

Likevel skjer det mye på dette feltet.

Av det et brød koster i dag, kanskje 40 til 45 kroner, får bonden som lager kornet rundt 2,5 kroner.

Tor Jacob Solberg, bonde

– Dette er det mest spennende som skjer i norsk landbruk nå – det som handler om korn, sier Solberg på et møte om matkorn på Arendalsuka.

Kornet må være sterkt nok

Det er altså slik at andelen norsk korn som havner på spisebord rundt omkring i Norge, varierer mye.P

Noen år det 30 prosent, andre år er det 70 prosent.

Det er været som ofte avgjør.

I 2018 – da det var så varmt og tørt om sommeren – gikk det svært dårlig med norsk kornproduksjon, inkludert matkornet.

Mens bare noen år senere, i 2022, kom hele 72 prosent fra norske jorder, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet.

På grunn av de store variasjonene i været, må den norske mathveten være robust.

Legger seg ned når det regner

Selv om mirakelhveten til Tor Jacob Solberg er en av de beste, er det likevel vanskeligere å dyrke den enn andre kornsorter. Den er spesielt utsatt for såkalt legde, altså at kornet legger seg flatt når det regner.

Da blir det vanskeligere å treske det, kornene kan begynne å spire og det kan lettere utvikle seg sopp.

Alt dette gjør kornet dårligere, og det egner seg ikke lenger som menneskemat. Derfor er det så mye som 80 prosent av alt kornet som produseres i Norge, blir til dyrefôr i stedet for menneskeamt.

Derfor prøver såkornutviklerne å lage såkorn med kortere og sterkere strå slik at de kan stå imot regnet.

Lite av Norge som kan brukes

Det er ikke bare mangel på robuste kornsorter som gjør at vi ikke er selvforsynte med matkorn.

Norge er et stort land med få folk. Likevel er det bare én prosent av landarealet som egner seg til å dyrke korn.

Og ikke engang denne ene prosenten, går det an å dyrke matkorn på.

Stedene som ligger rundt Oslofjorden, er de absolutt beste stedene, ifølge Wendy Waalen, som er forskningssjef i Nibio.

– Der har vi klimatiske områder som er best egnet til å produsere mathvete, sier hun på Arendalsuka.

Hun mener vi derfor må ta godt vare på arealene som allerede er der.

Matjord bygges ned

Samtidig som det er lite areal til matproduksjon i Norge, blir arealet mindre. Waalen forteller at det er 400.000 færre dekar som er brukt til kornproduksjon nå enn i år 2000.

Det tilsvarer 60.000 fotballbaner som enten har grodd igjen, blitt nedbygd eller der man har begynt å dyrke andre ting.

Når myndighetene har satt som mål at 90 prosent av matkornet skal være norsk, er det viktig at vi ikke bygger ned norsk matjord, spesielt de beste kornområdene, mener Waalen.

Til tross for nedbyggingen, har produksjon av matkorn økt siden 1970. Da produserte vi nesten ingenting av matkornet selv – bare 0,1 prosent. I 2022 har tallet økt til cirka 72 prosent.

Cirka 80 prosent av de norske kornavlingene blir til dyrefôr, mens 20 prosent brukes til menneskemat, ifølge Opplysningskontoret for brød og korn.

Er det norske kornet for dårlig?

Når det gjelder hvete, må den ha visse egenskaper for at den skal være å god å bake med – og for at brødet skal blir godt nok for oss forbrukere.

Det må også ha kvaliteter som gjør at bakeren klarer å bake med det.

Hvis proteininnholdet er lavt eller kvaliteten dårlig, hever ikke deigen slik den skal, og brødet blir annerledes.

Når brødet er grovt, slik som mange av brødene i Norge er, er proteininnholdet og proteinkvaliteten ekstra viktig, ifølge denne artikkelen fra Nofima på forskning.no.

Det er også viktig med riktig glutenkvalitet.

Alt dette forskes det på i Norge nå. I tillegg undersøker forskere hvordan bakerne kan justere bakeprosessen slik at de faktisk kan bruke det matkornet som norske bønder klarer å produsere.

Mange ønsker å dyrke menneskemat

Tor Jacob Solberg er ikke bare bonde, han er også leder av Norsk bonde- og småbrukarlag.

Han tror mange bønder ønsker å dyrke matkorn.

– Men det er dette med økonomien. Det har vært for lite ekstra gevinst for å ta risikoen med dårlige avlinger på grunn av været, forteller han til forskning.no.

– I tillegg må du kanskje sprøyte litt mer og gjødsle litt annerledes hvis du dyrker matkorn, noe som gir litt ekstra arbeid, sier han.

Likevel opplever Solberg at folk er positive til å dyrke mer matkorn.

– Det er ikke bare for vår egen del at vi skal produsere maten i Norge. Vi skal også produsere nok slik at vi hjelpe andre land når de trenger det, sier han.

Selv har han produsert matkorn i mange år nå, men på lik linje med andre bønder, har avlingene variert.

Melet i norske bakevarer er ofte kvernet på polsk, tysk eller svensk hvete, ifølge Landbruksdirektoratet.

– Noen år så lykkes vi, andre år er det ikke fullt så lett.

Bonden kan ikke ta all risiko

Solberg er opptatt av at flere skal ta risikoen dersom avlingene blir ødelagt av for eksempel legde.

– Risikoen må være godt nok fordelt utover, sånn at det blir best for alle til slutt.

Han mener at resten av næringslivet som sørger for at vi får nybakte brød i butikken, også bør være med på å ta risikoen. Det gjelder for eksempel møllene, bakerne og butikkene.

– Av det et brød koster i dag, kanskje 40 til 45 kroner, får bonden som lager kornet rundt 2,5 kroner, forteller Solberg.