Mener de har funnet hovedårsaken til tarmsykdom

Mageknip. Løs bæsj. Blod og slim fra endetarmen. Så stram og oppblåst mage at det ser ut som du er gravid i sjette måned når du egentlig bare har spist middag.

Symptomene på inflammatorisk tarmsykdom er mange og varierer fra person til person. Felles for de fleste, er at plagene gir dårligere livskvalitet. Frykt for å spise «feil» og utmattelse av nærmest konstant ubehag er noe av det som går igjen.

– Det verste for meg er de hyppige toalettbesøkene. Når det først er veldig betent, må jeg på do NÅ. Ikke om fem minutter, sier Petra Cyvin Storås (27) fra Trondheim.

Hun fikk påvist Ulcerøs kolitt for 20 år siden, da hun var åtte år gammel. En cocktail av medisiner hjelper henne mye, men ikke nok til at hun slipper perioder hvor sykdommen slår henne ut. Bare for noen dager siden hadde hun en ny og smertefull runde.

Stadig flere får inflammatorisk tarmsykdom. Eksperter ser på dette som en stor trussel mot folkehelsen.

Om lag 50.000 personer antas å være rammet her til lands. Norge er et av landene i verden med høyest forekomst.

Men nå er det håp.

Liten mutasjon

Det har en stund vært kjent at de med inflammatorisk tarmsykdom lager mer av et spesifikt gen, nemlig ETS2. Men ingen har skjønt hvorfor dette skjer.

Etter omfattende testing på 40 tarmpasienter og 60 friske personer, er sammenhengen endelig funnet, sier den britiske forskeren James C. Lee. Han jobber ved The Francis Crick Institute og har ledet teamet som har jobbet med dette.

– Det er snakk om en liten mutasjon i en DNA-sekvens, forklarer han.

For å forklare den kompliserte sammenhengen enklest mulig: Mutasjonen sørger for å aktivere en bestemt type betennelsescelle. Det som skjer i tarmen, er en skikkelig overreaksjon.

Forskerne er sikre på at nettopp denne aktiveringen er hovedårsaken til tarmsykdommen, fordi de fant ut at dette skjer hos 95 prosent av alle som lider av den.

• Også norske og svenske forskere har gjort en oppdagelse som er godt nytt for tarmpasientene:

Medisinen finnes, nesten

Professor i gastroenterologi ved Universitetet i Oslo, Asle W. Medhus, kaller studien veldig god.

– Det store fremskrittet her, er at det nå kan utvikles nye medisiner som hemmer betennelseskaskaden. Vi kan klare å gi mer målrettede medisiner med mindre bivirkninger, sier professoren, som også er sjef for Medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus.

Men vi er ennå ikke i nærheten av en kur mot sykdommen, ifølge ham:

– Dette er mest sannsynlig ikke hele forklaringen. Vi må bygge stein på stein for å komme nærmere målet.

I arbeidet sitt har de britiske forskerne funnet ut at det allerede finnes medisiner som bryter mønsteret som skaper tarmbetennelse.

Dette er såkalte MEK-hemmere, som gis til kreftpasienter for å hindre at kreftceller vokser.

• Her er fem gode nyheter om kreftforskning:

– Vi må finne ut hvordan medisinene kan bli tryggere og mer målrettet mot tarmpasienter, forklarer Lee.

Arbeidet i laboratoriet er i gang. Forskerne håper å komme med nyheter snart.

Mye prøving og feiling

I dag brukes flere medisiner mot inflammatorisk tarmsykdom som funker for noen. Et problem er at pasientene ofte må prøve en del forskjellig før de kanskje finner noe som hjelper. En del mister i tillegg effekten etter en stund.

Mads Johansson er generalsekretær i Mage-tarmforbundet. Han er optimistisk over gjennombruddet, men tør ikke juble helt ennå.

– Ut fra erfaringene vi har fra dagens behandlingsalternativer, tør jeg ikke håpe for mye på en kur som hjelper alle, selv om dette selvsagt ville vært fantastisk. I dag er det litt prøve og feile-strategien som gjelder.

Han synes det er flott at det allerede eksisterer medisiner som kan videreutvikles for tarmpasientene.

– Jeg håper forskerne vil jobbe for å tilpasse medisinen, slik at man får en medisin med færrest mulig bivirkninger.

Håper på flere svar

Petra Cyvin Storås vil bruke erfaringen sin til noe nyttig, og er leder i Mage-tarmforbundet Trøndelag. Hun er også veldig interessert i medisin, etter å ha testet ut mange opp gjennom årene. Noen av de som funket for noen år siden, funker ikke lenger.

Nå tar Storås flere daglige medisiner, i tillegg til at hun er på sykehuset for å få sprøyte med noen ukers mellomrom.

– Jeg har innfunnet meg med situasjonen min og at jeg har hatt uflaks. Men jeg må jo si at jeg får håp når forskere finner ut av ting. Håpet er at vi i fremtiden får enda flere svar og bedre behandlingstilbud.

Den nye forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.