Norges Ukraina-støtte må økes drastisk!

1 hour ago 1


Russlands angrepskrig har fått katastrofale følger for Ukraina og truer også Norge og Europa. Ukraina har kampvilje, men trenger nå flere våpen. Vi ber derfor Stortinget øke den norske militære bistanden til Ukraina drastisk.

 Nina Liashonok / Reuters / NTBSKJEBNETID: – Den største trusselen for Europas fred og sikkerhet er om Putin-regimet vinner krigen. Bildet ble tatt i havnebyen Odessa etter det russiske rakettangrepet 25. november. Foto: Nina Liashonok / Reuters / NTB
Tirsdag 26. november kl. 09:38
OPPROP

Underskrivere nederst i saken

Tirsdag 26. november hviler et stort ansvar på statsminister Jonas Gahr Støre og partiene på Stortinget. Da skal de drøfte Norges støtte til Ukraina.

Utfallet av forhandlingene kan bli bestemmende for krigens utfall og Europas fremtid. Vi har dårlig tid, og det haster med handling. 

Ukrainernes heroiske forsvarskamp har med ufattelige menneskelige ofre tvunget Russland ut av hovedstaden Kyiv og byer i nord og sør, og stått imot Russlands folkerettsstridige fullskala-angrep i snart tre år.

Den ulovlige russiske okkupasjonen ledsages av undertrykking og politisk forfølgelse, tortur og vilkårlige henrettelser, massearrestasjoner, kidnapping av barn og utsletting av den ukrainske kulturen.

Norge har ikke bare et spesielt ansvar for å støtte Ukraina. Det er også i vår egeninteresse. Å svikte Ukraina kan bli det mest kostbare alternativet.

 Lise Åserud / NTBFoto: Lise Åserud / NTB

Som det heter i Nansen-programmet: Ukrainas «forsvarskamp mot Russlands aggresjon» er samtidig en kamp for demokratiske verdier og europeisk sikkerhet.

Derfor er Ukrainas forsvarskamp også avgjørende for norske interesser og Norges sikkerhet.

Regjeringens forslag til statsbudsjett ligger fortsatt 100 milliarder kroner under handlingsregelen.

Et økt beløp i en engangssum, fremfor uforutsigbar mulighet for opptrapping kan gi stor effekt for Ukrainas europeiske forsvarskamp.

Samtidig kan det inspirere andre europeiske giverland og styrke USAs vilje til å bistå Ukraina.

Ingen andre giverland har et oljefond på 19.400 milliarder kroner. For å støtte Ukrainas forsvar av Europa har Danmark avviklet en offentlig fridag, mens flere land må ta opp lån.

 Annika Byrde / NTBFoto: Annika Byrde / NTB

Vi kan, i motsetning til andre land, øke støtten betydelig uten at det vil øke prisene eller belaste andre formål på statsbudsjettet.

Det kan gjøres innenfor handlingsregelen, som nettopp skal gi rom for større innsats i en ekstraordinær situasjon – en situasjon der Europas og Norges sikkerhet står på spill.

Dersom Russland vinner fram og fortsetter sin ekspansjon, vil det påføre Norge store kostnader i form av økte forsvarsbevilgninger og redusert verdi av Oljefondet.

Den største trusselen for Europas fred og sikkerhet er om Putin-regimet vinner krigen.

Norge har en unik mulighet til å gjøre noe av betydning i et viktig øyeblikk i europeisk historie. Det er i våre kommende generasjoners interesse.

Vi ber derfor partiene på Stortinget om å vedta en drastisk og forutsigbar økning i den militære støtten til Ukraina for 2025.

Verken Ukraina eller Europa har tid til å vente.

UNDERSKREVET AV:

Alexander Tymczuk, Andreas C. Halse, Andreas Tjernshaugen, Andreas Østhagen, Anna Sandman, Anne Holt, Arild Berg, Arne Bård Dalhaug, Arnfinn Løvoll-Nordbø, Arve Hansen, Asbjørn Dyrendal, Atle Grønn, Atle Staalesen, Berit Nising Lindeman, Berit Svendsen, Bernt Sverre Mehammer, Bjart J. Holtsmark, Bjørn Johan Berger, Bjørn Olav Utvik, Bård Larsen, Cathrine Lagerberg, Cathrine Lagerberg, Dag Harlem Stenersen, Dag Mossige, Dagfinn Foldøy, Einar Wigen, Eirik Holmøyvik, Eirik Løkke, Erik Fosnes Hansen, Erika Fatland, Erlend Bollman Bjørtvedt, Erling Holmøy, Ernst Rune Egelid, Eskil Grendahl Sivertsen, Fredrik Mellem, Geir Flikke, Gunhild Hoogensen Gjørv, Gunnar Ekeløve-Slydal, Halvor Harsem, Harald Wollebæk, Håkon Lunde Saxi, Ina Holst-Pedersen Kvam, Ingunn Lunde, Ivar Dale, Jakub M. Godzimirski, Jan Ottesen, Jardar Elvis Flaa, Jette F. Christensen, John Færseth, Jon Ramberg, Jonas Bals, Jørn Sund-Henriksen, Karen-Anna Eggen, Kari Aga Myklebost, Karsten Friis, Katarzyna Zysk, Kate Hansen Bundt, Kjell Høibraaten, Kjetil Skogrand, Kjetil Skogrand, Kjetil Storesletten, Knut Vindenes, Kristin Clemet, Kurt Inge Angell, Kåre Verpe, Lars Rowe, Lasse Josephsen, Louise Dedichen, Magnus Håkenstad, Marianne Marthinsen, Marit Bjerkeng, Marthe Handå Myhre, Martin Paulsen, Mats Tangestuen, Michael Gentile, Monica Mattsson Kämpe, Morten Wetland, Nataliya Yeremeyeva, Nuno Marques, Olav Berstad, Olav Slettebø, Ole Kvåle, Ove Vanebo, Per G. Norseng, Richard Storevik, Richard Utne, Roger Schjerva, Roger Solheim, Rolf Tamnes, Rolf Vestvik, Steffen Kverneland, Stein Skjervold, Stian Grøthe, Sturla Berg-Olsen, Sven G. Holtsmark, Terje Håkstad, Thorgeir Holm, Tobias Sæther, Tom Røseth, Tor Arne Morskogen, Tor Erling Bjørstad, Torbjørn Giæver Eriksen, Tore Wig, Torgrim Eggen, Torkel Brekke, Trygve Ulf Helgaker, Ulf Sverdrup, Veslemøy Maria Svartdal, Øystein Tunsjø, Aadne Aasland, Aage Borchgrevink.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Publisert: 26.11.24 kl. 09:38
Read Entire Article