Meldte seg ut – melder seg ikke inn før kriteriene blir endret

Det er ikke hvem som helst som nå har meldt seg ut av Sametingets valgmanntall.

Allerede som femåring okkuperte Ellen Kristina Saba og 13 samekvinner Statsministerens kontor i 1981. Som man også kunne se i TV-serien Makta, så ville ikke kvinnene forlate kontoret – før deres krav ble hørt i forbindelse med Alta-saken.

– Jeg forsto ikke da at dette var en så stor sak og at det kunne ha konsekvenser for en bedre situasjon i Sápmi i fremtiden, sier Saba.

Nå er Saba aktuell med en ny protest.

Hun mener at kriteriene for å melde seg inn i sametingets valgmanntall må endres. I stedet for å måtte kunne dokumentere samisk språk, mener hun at man heller skal kunne vise til at man er av samisk slekt.

– Jeg kan ikke være i et slikt samisk samfunn der vi har begynt å skille ut folk. Vi er jo ett samisk folk, sier hun.

Valgmanntall-saken fikk begeret til å renne over

Saba ble valgt inn på Sametinget i 2013 og representerte Høyre i en periode. En av hennes hjertesaker var å få de fornorskede samene fra kystområdene inn i valgmanntallet.

Men nå har hun altså sagt opp sine rettigheter til å påvirke samepolitikk i protest.

Saba forteller at årsaken til at hun meldte seg ut, var NRKs sak om Sandra Borch.

NRK har undersøkt klagesaker på personer som hevdes å være uriktig innmeldt i Sametingets valgmanntall.

Sandra Borch er en av dem som er blitt klaget inn.

NRK har spurt Sandra Borch om hun oppfyller kriteriene, uten at hun har ønsket å svare på dette, utover å vise til klagesaken mot henne ble avvist.

Under Debatten innrømmet Borch imidlertid at hun ikke kan dokumentere at hun oppfyller språkkriteriet for å stå i valgmanntallet. Hun skylder på fornorskningen og sier at dette gjelder mange.

Ellen Kristina Saba mener at Borch har rett til å stå i valgmanntallet uavhengig av språkkravet.

– Hun har erklært at hun oppfatter seg selv som same, og skrevet i søknaden at hennes forfedre snakket samisk. Men at hun ikke kan bevise dette.

Hun forklarer at det er kan være vanskelig for sjøsamer å finne dokumentasjon som viser at deres forfedre snakket samisk, fordi norske myndigheter tvang samer til å forlate sin identitet og slutte å snakke samisk.

– Samer fikk jo juling dersom de snakket samisk, sier Saba.

For at Saba skal melde seg inn igjen i Sametingets valgmanntall, må kriteriene endres.

Hun vil fjerne språkkravet og heller ha et krav om samisk slektskap. Det skal ikke være en grense for hvor langt bak i slekt, bare at vedkommende kan vise til samisk slekt, mener hun.

– Så lenge du kan vise til at du har samisk blod og er av samisk slekt, så er du jo samisk, sier hun.

– Sametinget bør stramme inn kriteriene

– Løsningen som Saba foreslår bør vurderes nøye sammen med andre løsninger.

Det sier Randi A. Skum, som er tidligere sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR).

Målet må være å få på plass et regelverk som er kontrollerbart, mener hun.

Da hun ble valgt inn i 1997, ble valgmanntallets kriterium utvidet i loven.

Frem til da måtte man dokumentere at det var snakket samisk hjemme hos minst én av fire besteforeldre. Dette ble utvidet til å gjelde én av åtte oldeforeldre.

Selv om enkelte tvilte på at utvidelsen var den rette veien å gå, så stemte alle for. Dette var en viktig politisk sak for Sametinget, og at alle stod bak avgjørelsen.

– Jeg var jo blant dem som var skeptisk til utvidelsen, sier Skum.

Hennes tanke den gang var at det ville bli vanskelig for folk å kunne dokumentere at deres oldeforeldre snakket samisk hjemme. På den andre siden ville det også bli vanskelig for Sametinget å kontrollere dokumentasjon som søkerne oppgir.

Skum understreker at det er Sametinget som må ta en debatt rundt dette, og at dette er hennes personlige meninger, ikke NSR sin.

– Det viktigste er at Sametinget forblir et representativt organ for det samiske folket, sier Randi Skum.

Flere meldte seg ut

Kort tid etter at Ellen Kristina Saba meldte seg ut i protest, kunne Sametinget fortelle at hun ikke var den eneste. Det var 22 andre personer som også hadde meldt seg ut uka etter valgmanntallssaken.

Til sammenligning har 307 personer meldt seg ut de siste ti årene.

En som sier han har vurdert å melde seg ut, er tidligere senterparti-ordfører i Kautokeino kommune, Jan Ole Buljo.

– Det har vært veldig mye i den siste tiden som har skapt usikkerhet, sier Buljo.

Mener Sametinget har ikke god nok kontroll

Buljo sier at han begynte å miste tilliten til Sametinget etter flere avsløringer om folk som hadde meldt seg inn uten å oppfylle kriteriene.

På bakgrunn av NRKs avsløringer, ble det bestemt av Sametingets flertall å gjennomføre en anonym undersøkelse av valgmanntallet.

Undersøkelsen skulle bidra til å gi mer innsikt i om det er personer i valgmanntallet som ikke oppfyller kriteriene, men dette ble stoppet på grunn av politisk uro.

Dette skuffet Jan Ole Buljo. Han mener det er viktig at all fakta kommer på bordet.

– Det har kommet frem at det er folk som har kommet seg inn i valgmanntallet, som har sagt etterpå at de likevel ikke har rett til å stå der. Det fremstår for meg at det ikke er god nok kontroll i Sametinget når det gjelder valgmanntallet, sier han.

Buljo er enig i at det kan være utfordrende å skulle dokumentere språkkriteriet, men å vise til gener som dokumentasjon, slik Ellen Kristina Saba tar til orde for, er heller ikke veien å gå, mener han.

Buljo håper at Sametinget selv går grundig gjennom kriteriene, slik at man unngår situasjoner som skaper usikkerhet.

Han synes saken om Sandra Borch er et godt eksempel på dette.

– Jeg har hørt at det har vært vanskelig for henne å finne dokumentasjon. Det bør endres slik at det skal være helt klart for alle hvilke krav Sametinget har for søkerne, sier han.