Forsker tror våpenhvilen vil vare: – Et prestisjenederlag

– For Hizbollah er dette en ganske stor innrømmelse, og et prestisjenederlag.

Det sier Midtøsten-forsker Dag Tuastad.

Han ble overrasket over at våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah-militsen kom på plass akkurat nå, fordi verken Israel eller Hizbollah har fått sine krav innfridd.

Hizbollah sitt krav har hele tiden vært at de kun går med på en våpenhvile med Israel om det også blir våpenhvile i Gaza.

Dette var arven fra Hassan Nasrallah, lederen som ble drept i et israelsk angrep.

– Det at de går bort fra det han ønsket er jo oppsiktsvekkende, sier forskeren.

– Økende grad av comeback

Til tross for de store ødeleggelsene Israel har påført Libanon, har Hizbollah likevel ikke fremstått som en tapende part.

– De har tvert imot fått vist en økende grad av comeback. De er langt fra utslettet.

Tuastad mener at Hizbollah viste seg sterkere desto lengre krigen med Israel pågikk. Sist søndag utførte de ikke minst et slagkraftig angrep, og skjøt ut 200 raketter.

Israelsk slitasje

Israel sitt mål har hele veien vært å knuse Hizbollah. Siden de ikke har lyktes med det, er forskeren også overrasket over at Israel gikk med på en våpenhvile.

Han mener grunnen til at Israel likevel begraver stridsøksen i Libanon kan skyldes slitasje, økonomisk, sosialt, og psykologisk.

– Man har sett at færre og færre møter opp til disse militære reserveenhetene som er blitt mobilisert. Det er tegn på at de har stått i krig for lenge, sier Tuastad.

Faren for Israel, er nettopp å slippe opp for krigende krefter.

– Da har man ingen andre reserver å bruke, bortsett fra de religiøse som er fritatt, og hvis de blir mobilisert, da sprekker den israelske regjeringen, sier Tuastad.

– Tegn på ny kurs

Han har tidligere tenkt at Israel også kommer til å angripe Irans andre støttespillere i området. At etter Hizbollah var det grupper i Irak, og houthiene i Jemen sin tur.

– Den foreløpige våpenhvilen, som kan bli permanent om 60 dager, er tegn på en mulig ny kurs. At man avslutter krigshandlingene utenfor Gaza, sier Tuastad.

Når våpenhvilen nå er et faktum, er det stor sannsynlighet for at den varer, mener han.

– Jeg tror det skal noe til for at det bryter ut igjen med krigshandlinger for ingen av de to partene har nå interesse av å fortsette, sier forskeren.

Israel er blant annet opptatt av at folk som har vært evakuerte på grunn av krigen, nå reiser tilbake til Nord-Israel.

– Størst interesse av våpenhvile

Han mener at Hizbollah motvillig ble med som støttespiller opp mot Gazakrigen, og at dette har vært en katastrofe både for dem og Libanon.

Da Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah ble drept var det likevel ingen vei tilbake.

– Når Israel drepte deres lederskap, så kunne de ikke bare stikke med halen mellom beina. Så det har egentlig vært en eskalering som ikke har vært i Hizbollahs interesse.

Nå har de et behov for å gjenoppbygge sin kapasitet, også som en viktig samfunnsaktør i Libanon.

– Det er vel Hizbollah som egentlig har størst interesse av en våpenhvile.

Han har likevel ingen tro på at Israel ønsker en våpenhvile for Gaza.

– USAs president Joe Biden sin tale gikk på at det samme skal skje i Gaza. For meg virker det veldig urealistisk, sier Tuastad.

Politisk løsning i tåken

Han tror ikke at Israel plutselig har begynt å høre på USA.

Donald Trump har dessuten utpekt proisraelske Mike Huckabee til ambassadør. Han støtter israelsk bosetting på Vestbredden, og har uttalt at «det ikke finnes noen okkupasjon.»

Det tilsier at den påtroppende amerikanske regjeringen ikke ønsker en tostatsløsning.

– Det store spørsmålet er hva Israel vil med Gaza. Hva som er en politisk løsning for Gaza er helt i tåken, sier Tuastad.

Forskeren viser til uttalelsene fra Israels finansminister Bezalel Smotrich, om at Israel bør okkupere Gazastripen og sende bosettere dit.

– Det at man får avsluttet krigen i Libanon gjør at man kan få mer fokus på mangelen på fred i Gaza sier Tuastad.