Lakseoppdrettere vil ta produksjonskutt til retten på nytt

Organisasjonen som inkluderer Mowi og Lerøy, vil gjenoppta den tapte rettssaken om produksjonskutt. De mener lakseluspåvirkningen overdrives.

METODESVIKT: Lakseoppdretterne, ledet av Even Søfteland, anklager Fiskeridepartementet for metodesvikt, når de pålegger lavere produksjon av hensyn til villaksen. Foto: Paul S. Amundsen / Bergens Tidende

PO3/4 Kunnskapsinkubator, som representerer lakseoppdretterne i produksjonsområde 3 og 4 på Vestlandet, begjærer gjenåpning av rettssaken de tapte i lagmannsretten i 2022.

Bakgrunnen er Fiskeridepartementets vurdering av lakselustrusselen, som de mener bygger på «metodesvikt».

– Metoder som ikke fungerer kan ikke danne grunnlag for nedbygging av en av våre største og viktigste næringer, skriver inkubatorens leder Even Søfteland i en pressemelding.

25 laks- og ørretoppdrettere på Vestlandet gikk i 2020 til søksmål mot staten, etter at de ble pålagt å redusere mengden fisk de hadde i sjøen med seks prosent. De tapte både i tingretten og lagmannsretten.

Reduksjonen betyr flere hundre millioner kroner i tapte inntekter, men gjøres av hensyn til villaksbestanden, som er truet.

LAKSELUSA er en trussel for både vill og tam fisk, og et dyrt problem for oppdretterne. Foto: Marit Hommedal / NTB

Nye opplysninger

Søfteland opplyser at han i fjor høst meldte inn nye faktiske forhold rundt det han anser er metodefeil i lusevurderingene, men at han møtes med taushet.

– Vedtaket har hatt, og har fortsatt, alvorlige konsekvenser for havbruksvirksomhetene i PO4, for leverandørindustrien og for berørte kommuner, skriver han.

– Fellesnevneren for de nye opplysningene som har kommet frem er at miljøpåvirkningen i form av lakselus fra havbruksanleggene i PO4 har vært overestimert, tilføyer han.

Advokat Trond Hatland hos Thommessen AS forklarer at rettssaker kan gjenopptas hvis det kommer frem nye opplysninger som gjør at saken stiller seg i et annet lys.

– Hva tror du om sannsynligheten for gjenopptagelse?

– Det ligger jo implisitt i begjæringen at man tror vilkårene er oppfylt, men det skal være en skjønnsmessig saksbehandling, så vi er ydmyke og vil ikke forskuttere resultatet, sier han til E24.

Hatland regner med at Frostating lagmannsrett tar stilling til gjenåpningsbegjæringen før sommeren.

Målet med søksmålet er å få tilbake produksjonskuttet på 6 prosent fra 2020. Eventuell erstatning for tapt inntekt kan deretter blir aktuelt, men er ikke tema i første omgang.

– Oppdretterne på Vestlandet har investert mye og sett at innsatsen virker. Da er frustrasjonen enormt høy når man likevel får rødt lys, sier han.

Motstand også mot årets kutt

Også i årets ferske vurdering ilegges produksjonsområde 4 krav om produksjonskutt. Det har igjen provosert næringen, til tross for at stadig flere erkjenner at det må skje forbedringer i oppdrettsnæringen.

Søfteland beskyldte i mars ministeren for å «aktivt feilinformere» om tilstanden i de to produksjonsområdene, og mente konklusjonen «savnet faktisk grunnlag».

Fiskeriministeren har reagert på kritikken ved å vise til at det faglige grunnlaget er «veldig godt fundamentert». Hun har betegnet motbøren fra oppdretterne som et forsøk på å tåkelegge debatten.

– De er nødt til å ta problemet på alvor og ikke bruke tiden på å si at faktagrunnlaget er feil, eller at staten må komme med penger eller særordninger, sa hun til E24 i mars.

Hun understreket samtidig at hun hadde forståelse for at situasjonen var krevende for oppdretterne, og at hun vil vurdere flere tiltak fremover.

– Poenget er at situasjonen er alvorlig på Vestlandet. Så kan vi bruke tiden på å diskutere hvor alvorlig det er. Det er litt mindre alvorlig enn det var for noen år siden, men lusetrykket er fortsatt altfor høyt, sa hun.