Budsjettlekkasje: Kutter i inntektsskatten

Folk med inntekt på under 200.000 slipper inntektsskatten helt i forslaget til neste års statsbudsjett. Men også «folk flest» kan vente noe skattelette, melder finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

TRAPPER NED: Leder for finanskomiteen på Stortinget Tuva Moflag (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kutter i inntektsskatten til de fleste - og mest til de som tjener minst. Foto: Nora Rydne

– I denne regjeringsperioden har vi kuttet inntektsskatten med ni milliarder kroner. Den profilen kommer vi til å forsterke, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Han møter E24 sammen med stortingsrepresentant og leder for finanskomiteen Tuva Moflag (Ap), for å avsløre noen av de største skattekuttvinnerne i neste års statsbudsjett, som blir lagt frem mandag.

De med inntekt under 200.000 får mest når regjeringen foreslår å sette opp personfradraget, som alle skattebetalere får, fra 88.250 kroner til 108.550 kroner.

Samtidig foreslår de å senke grensen for minstefradraget på trygd og lønn til 92.000 kroner, fra dagens 104.450 kroner.

Effekten av skattegrepet skal sørge for at de med lavest inntekt får størst skattekutt. Folk med inntekt på opp til 200.000, vil ikke betale skatt på inntekt - kun trygdeavgift, som i år ligger på 7,8 prosent. Ifølge regjeringens beregninger vil 188.000 nordmenn få skattelette på inntil 3.600 kroner. Det vil føre til 130 millioner kroner mindre i proveny, altså inntekter til staten.

– Her treffer vi de som har minst, uavhengig av hva inntekten deres kommer fra. Men det bidrar også til at det er mer attraktivt å jobbe mer, for du sitter igjen med mer av lønnen din, sier Moflag.

Hun synes regjeringens budsjettgrep er «snedig».

– Det blir en gulrot i arbeidslinjen. Men det er ikke en pisk på dem som ikke har lønn.

Kutt til «den jevne innbygger»

Dersom vekslingen i personfradrag og minstefradrag var eneste skattegrep i budsjettet, hadde samtlige lønnstakere fått betydelige kutt - og de med høyest inntekt hadde fått størst kutt.

Det kan Vedum avkrefte at er tilfellet - men han vil ikke avsløre mer om skatteopplegget for neste år før mandag.

– Det kommer til å bli mindre lettelser på hele skalaen, egentlig.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Skal noen få mer skatt? De med inntekter over en million, for eksempel? Eller en milliard? Noen i Sveits?

– Gjerne noen i Sveits, haha! Nei da. Jeg mener at alle skal bidra, men skatte- og avgiftstrykket i forslaget som kommer på mandag, kommer i sum til å gå ned, sier Vedum.

– I sum?

– Så er det selvfølgelig omfordeling innenfor det. Men retningen er klar. Vi mener at situasjonen er sånn nå, at vi samlet sett kan ha et litt lavere skatte- og avgiftsnivå neste år.

Han forteller at de med «ganske høy» inntekt kan forvente at skatten blir tilnærmet uendret.

– Men vi gir lettelse til den jevne innbygger.

Hemmelig hvor pengene blir hentet fra

Hva skattekuttene vil koste staten totalt neste år, er også hemmelig frem til mandag. Men Vedum kan si så mye som at det blir betydelig mer enn de 130 millionene det vil koste å gi skattelette til folk med inntekt under 200.000 kroner.

Både han og Moflag trekker frem tidligere budsjettlekasjer som kommer til å påvirke provenytapet: Fire milliarder mindre i avgiftslette på vann og avløp, og frikortgrense som settes opp fra 70.000 kroner til 100.000 kroner.

– Hvor henter dere inn igjen pengene?

– Vi er i en vekstøkonomi. Det er mange ting som gjør at vi finner rom, sier Vedum.

– Blir det dekket inn av mer oljepengebruk?

– Vi vil vise helheten på mandag.