President Nicolás Maduros risikable valgspill har satt sinnene i kok i Venezuela

Venezuelas autoritære leder Nicolás Maduro (61) advarte mot blodbad dersom folket ikke stemte på ham søndag.

Nå ser advarselen ut til å gå i oppfyllelse.

Det til tross for at han selv mener han vant med 51 prosent, ifølge Det nasjonale valgrådet (CNE), som Maduro har full kontroll over.

For folk føler seg lurt. Maduro anklages for omfattende valgjuks. Det internasjonale samfunnet nekter å anerkjenne seieren hans.

«Vanskelig å tro på», skrev Chiles president.

«Jeg kan ikke tillate at min stillhet blir til medvirkning», sa Panamás president og la midlertidig ned hele ambassaden i landet i protest.

Flere land følger delvis med ham. For første gang på mange år var et håp om et regimeskifte tent i Venezuela. Håpet ble til sinne da folk fikk høre valgresultatet, totalt ugjenkjennelig fra uavhengige valgmålinger.

Mens opposisjonen mener deres kandidat, Edmundo Gonzalez Urrita (74), vant med 73 prosent, ble gatene fylt av sinte mennesker over hele landet.

I dag settes militæret inn mot folket, en hær som i alle år har støttet det 25 år gamle regimet. Generalene har selv fått mange goder i det en gang rike landet, med verdens største oljereserver.

Minst elleve personer er døde, mange titalls er skadet, 749 er arrestert. I tre byer gikk protestanter med slegge løs på statuer av Maduros forgjenger, den avdøde Hugo Chávez.

Hodet ble festet bak på en motorsykkel.

Vil ha slutt på masseutvandring

Venezuela har i mange år vært i en dyp økonomisk krise. På det verste var inflasjonen over 130 000 prosent i 2018. Oljeindustrien lå nede. Lønningene er fortsatt lave, mat er mangelvare og sykehus er uten medisiner.

Korrupsjon er utbredt, politiske motstandere sitter fanget.

Hele 7,7 millioner venezuelanere har forlatt landet.

Det er nesten én av fire.

Hardtarbeidende foreldre har forlatt barna sine hos besteforeldre, som er for skrøpelige til å starte livet på nytt utenlands.

Ungdom har reist i håp om en bedre framtid.

Den største masseutvandringen i Latin-Amerika har skjedd på Nicolás Maduros vakt.

Bare Ukraina har en større migrantstrøm i verden.

Da den konservative opposisjonslederen Maria Cornia Machado (56) gikk til valg for å hente venezuelanerne hjem igjen, var det etterlengtede og trøstende ord for mange.

Hun er veldig populær og har samlet folket. Hun vet hvordan det er som mor med tre barn bosatt i utlandet.

Selv om hun ble utestengt fra å stille som presidentkandidat, har makkeren hennes, Edmundo Gonzalez, ledet med titalls prosent foran Maduro på valgmålinger.

Stengte grenseovergangene

Nok er nok, tenkte mange, og sto i lange køer for å stemme søndag. Men hindringene var mange.

Grenseovergangene fra nabolandet Colombia, som huser nesten tre millioner migranter fra Venezuela, ble stengt gjennom valghelgen fram til i går.

Det er hit de fleste venezuelanske migrantene har reist.

Av nesten tre millioner kunne bare 7000 av dem stemme i Colombia. Resten hadde blitt stoppet av byråkratiske taklinger.

Også for venezuelanere i Norden var det vanskelig å få stemt.

Bare én prosent av de nesten fem millioner stemmeberettigede venezuelanerne utenfor landet hadde mulighet til å stemme, skriver El Pais.

Til tross for at flere eksperter mente det var usannsynlig at Maduro ville gå fra makten frivillig, har disse sakene gitt opposisjonen håp om et skifte:

1. Venezuela har mistet internasjonal støtte

Venezuelas allierte blir stadig færre. Landet har mistet støtte fra land som historisk har stått ved dets side, som Colombia og Brasil.

Da Brasils president Lula da Silva sa han ble skremt av Maduros advarsel om blodbad og ba ham aksepterte et mulig valgnederlag, svarte Maduro at den brasilianske presidenten burde drikke kamomillete for å roe seg ned.

Brasil, USA og EU krever innsyn i resultatene fra presidentvalget i Venezuela.

Sju land i Latin-Amerika gått sammen om et krav om en uavhengig gjennomgang av valgresultatet. Venezuela har svart med å trekke sine ambassadøren hjem fra alle landene.

Tilbake står Venezuelas allierte, som alle har gratulert Maduro med valgseieren: Russland, Kina, Cuba, Honduras og Bolivia.

2. Opposisjonen mer forent enn noen gang

Opposisjonsleder Maria Corina Machado har gjort en enorm jobb i å forene opposisjonen. Hun og presidentkandidat Edmundo Gonzalez har blitt møtt med heiaropa hvorhen de har reist under den tre uker lange offisielle valgkampen.

Hundretusenvis har møtt dem i gatene.

Det blir rapportert om en entusiasme og håp om endring som venezuelanerne ikke har sett maken til på mange tiår.

«Dette er begynnelsen på slutten» av regimet, mener opposisjonspolitikerne.

Opposisjonens viktigste budskap har vært å lage et nytt Venezuela, slik at alle migrantene kan komme tilbake. Å holde familien samlet er svært viktig for venezuelanerne.

På valgdagen meldte de om «massiv» valgdeltagelse.

3. Etterforsker Venezuela for mulige menneskerettighetsbrudd

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag etterforsker Venezuela og Niclas Maduro for mulige forbrytelser mot menneskeheten.

Fra før har FNs menneskerettighetsråd konkludert med at det i Venezuela er begått forbrytelser mot menneskeheten.

For fire år siden ble Nicolás Maduro etterlyst av USA for narkoterrorisme, og det ble lovet 15 millioner dollar for informasjon som kan lede til en arrestasjon av ham.

4. Press fra USA og det internasjonale samfunnet

Presset mot Nicolás Maduro øker. USA var tidlig ute og anklaget Venezuela for valgfusk. Landet har også lettet på sanksjoner mot Maduro-regjering i bytte mot lovnader om et mer rettferdig valg.

USA, som har tatt imot 800 000 migranter fra Venezuela på tre år, har stor interesse i å stabilisere situasjonen.

Carter Center, som tidligere har vunnet Nobels fredspris for sitt arbeid, var til stede med valgobservatører i landet. Organisasjonen leverte i dag en knusende rapport, hvor det står at valget ikke er demokratisk. Oberservatørene hadde først forlatt landet, før konklusjonen ble publisert.

Mens EU fikk trukket tilbake invitasjonen i mai, har FN også vært til stede.

Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), som har 35 medlemsland, sa tirsdag at de ikke kan anerkjenne resultatet av presidentvalget.

5. Inngått avtale med opposisjonen

På Barbados i fjor signerte Venezuelas regjering og opposisjonen en avtale om friere valg. Selv om avtales ofte brytes, er det fem sider langt dokumentet en forpliktelse for å holde mer demokratiske valg i Venezuela.

Initiativet er et forsøk på å forhandle frem en løsning på den politisk fastlåste situasjonen.

Avtalen har også lagt internasjonalt press på Venezuela for å ikke diskvalifisere presidentkandidat Edmundo Gonzalez eller arrestere Maria Cornia Machado.

Det er Norge som har tilrettelagt for disse samtalene gjennom fem år. Forhandlingsleder er Dag Nylander, som tidligere fikk fredsavtalen mellom Colombia og FARC i havn.