Krigsfrykt i nord: – Jeg tenker at vi forbereder oss på krig

– Det er jo en stor mulighet for at noe kan skje. Det er krig i Europa nå, så det er viktig å ha beredskap, sier Marie Tjosaas Jota (17).

Sammen med klassen sin er hun på utflukt i Telegrafbukta i Tromsø.

Det er lite som minner om krise på denne solskinnsdagen, men 17-åringene har frykten for at noe kan skje i bakhodet.

De har nettopp lært om egenberedskap på skolen, etter at myndighetene oppdaterte beredskapsrådene sine i slutten av mai.

– Man tenker jo at vi forbereder oss på at det skal bli krig, sier Rumaisa Ibrahim Karar (17).

Størst krigsfrykt i nord

En fersk NRK-undersøkelse viser at 35 prosent av befolkningen frykter at krig eller invasjon kan skje i Norge.

Det er flest blant de under 50 som har denne frykten, og færrest av de over 80.

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat for NRK. Et representativt utvalg på 1000 personer er spurt om hva de frykter at kan skje i Norge, og mer enn en av tre svarer altså krig eller invasjon.

– Det er oppsiktsvekkende, men ikke nødvendigvis så lett å forklare.

Det sier Mads Motrøen, som er ansvarlig for politiske målinger i Norstat, til NRK.

Og i Nord-Norge er andelen langt høyere enn i resten av landet. Her svarer nesten halvparten, 44 prosent, at de frykter en sånn krise.

– Selv om utvalget i Nord-Norge er lite, så er dette en høy nok andel til å skille seg signifikant fra resten av landet som helhet, sier Motrøen.

– Konsekvens av endret situasjon

– Det er jo naturlig at denne frykten er noe større i nord, gitt at Russland grenser til våre nordområder, sier Tom Røseth, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole.

Han peker på at folk i nord har hatt et godt samarbeid med Russland i lang tid, og at det er synd for mange at den sikkerhetspolitiske situasjonen er så drastisk endret.

– Men realitetene ligger der, og konsekvensene av den endrede situasjon er jo nettopp at man i større grad frykter en krig.

For det er nettopp fra Russland den største trusselen mot Norge kommer nå, viser trusselvurderinger fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

– I tillegg har vi digitale trusler fra Russland, men også andre aktører, som Kina.

Røseth understreker at det per nå ikke er sannsynlig at Russland og Nato skal havne i krig med hverandre.

– Begge parter søker å unngå dette. Ingen er interessert i det. Så jeg vil si at sannsynligheten er lav, men allikevel så er den høyere enn hva den har vært.

Sverige og Finlands inntreden i forsvarsalliansen har også skapt en mye sterkere flanke i nord.

Hva gjør du om strømmen går, vannet blir forurenset eller du ikke får tak i mat til deg og din familie? Reporter og småbarnsfar Christer Johnsgård sjekker hvordan det egentlig står til med sin egen og naboenes beredskapsplan:

Disse krisene frykter flest

Ingri Fredriksen og Kirsti Pedersen nyter en kaffekopp på en benk i Telegrafbukta. De er ikke spesielt redde, verken for krig eller andre kriser.

– Vi tenker vel kanskje at det ikke kommer til å bli noen krise, sier Pedersen.

– Jeg vet ikke hvilken krise som kan oppstå, sier Fredriksen, og legger til:

– Jeg er ikke særlig redd for Putin, men det må vel kanskje være han i så fall.

Pedersen ramser opp potensielle farer hun kan forestille seg: Naturkatastrofer, strømtap, hacking.

• Les også: Hvis Russland angriper Norge, må Elada (16) ha lært hva hun skal gjøre

– Det kan vel kanskje skje, men det er ikke noe jeg går rundt og tenker på, sier hun.

NRKs undersøkelse viser at Pedersen er inne på noe. Det er nemlig slike kriser flest i Norge frykter at kan skje.

– Har håndtert kriser godt

Kjersti Kristiansen, assisterende beredskapsdirektør hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, har forståelse for at det er nettopp disse krisene flest sier at de frykter. De har tross alt allerede rammet oss flere ganger.

– Det er kanskje naturlig å tenke at man er mer utsatt for det man selv har kjent på kroppen.

Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for å ivareta sikkerheten til folk ved en krise, mens Statsforvalteren skal passe på at kommunene overholder denne plikten.

Kristiansen trekker frem uværet «Ingunn», som traff store deler av Nord-Norge og Midt-Norge i vinter.

– Vi håndterer disse hendelsene veldig godt, både i kommunene og hver enkelt av oss som blir uten strøm og får dårlige kommunikasjonsmuligheter, sier Kristiansen.

Røset mener svarene i undersøkelsen i stor grad reflekterer det gjeldende trusselbildet.

– Digitale angrep som er vanskelig å avdekke, er jo noe trusselaktører som Russland og Kina har en lavere terskel for å gjøre. Så det er reell trussel, sier han.

– Verre for de unge

17-åringene Jota og Karar mener det er viktig å ikke bekymre seg for mye før krisen kommer.

– Så lenge man har beredskap og vet at man klarer seg om det skjer noe, er det ikke noe å være redd for, sier Jota.

– Og hvis det skjer noe, så har vi Forsvaret, og vi er en del av et stort fellesskap som passer på oss, sier Karar.

Også venninnene Fredriksen og Pedersen et avslappet forhold til krisepraten.

– Det er jo ikke så farlig for oss som er litt opp i årene, det er verre for de unge. Om vi stryker med er det ikke så nøye, sier Fredriksen.

– Å ja, der er jeg nok ikke helt enig, sier Pedersen, og legger til:

– Jeg hadde tenkt å leve en del år ennå.

Men de har begge en plan, om krisen skulle oppstå. Både Fredriksen og Pedersen har nemlig hus på landet.

– Vi har snakket om at vi må prøve å komme oss dit hvis det skjer noe. Så vi må sørge for å ha nok bensin til å komme oss dit, og da tror jeg vi er berget, sier Pedersen.

Verre er det for Fredriksen, som har elbil. Men venninnen kommer til unnsetning:

– Du kan sitte på med oss, sier Pedersen.