Kongsberg-møte: – Jeg har tillit til styreleder

Den ferske næringsministeren Cecilie Myrseth (Ap) hadde sitt første møte med ledelsen i Kongsberg Gruppen etter bonusbråket.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap). Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Saken oppdateres.

Både Kongsberg-styreleder Eivind Reiten og konsernsjef Geir Håøy deltok i møtet med Myrseth.

– Jeg har tillit til styrelder, sier næringsministeren.

Myrseth sier at hun ønsker en god dialog med selskapet, og at hun ikke har tenkt til å bruke mye tid i media på eierdialogen.

På agendaen var blant annet bonusbråket i kjølvannet av styreleder Reitens intervju med E24 forrige uke.

Kongsberg-styret har beholdt et bonustak for ledelsen i 2024 som er dobbelt så høyt som taket i nye retningslinjer fra staten, som trådte i kraft i år.

Staten forventer at konsernet gjør endringer i 2025, men det er ingen endringer på planen, ifølge Reiten.

– Vi kommer til å slåss for det lønnssystemet vi mener tjener selskapet, sa Reiten til E24 torsdag.

TIDLIGERE MINISTER: Eivind Reiten er tidligere konsernsjef i Hydro, og fiskeriminister og olje- og energiminister for Senterpartiet. I dag er han blant annet styreleder i Kongsberg Gruppen og rådgiver for oppkjøpsfondet Altor. Foto: Heiko Junge / NTB

Staten eier drøyt 50 prosent av forsvars- og teknologikonsernet gjennom Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Møtet med Kongsberg Gruppen er ett av flere møter Myrseth skal ha med styre og ledelse i statlig eide selskaper, ifølge kommunikasjonsrådgiver Per Aubrey.

Statens innstramming i lederlønn og bonuser ble drevet frem i 2022 av tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Han truet med å kaste styremedlemmer som ikke fulgte opp.

Cecilie Myrseth (t.v.) overtok som næringsminister etter Jan Christian Vestre tidligere i år. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

Telenor og Equinor økte fastlønnen

Reitens hovedargument er at moderasjon er «riktig og rimelig», men at det er det «motsatte av moderasjon» å øke fastlønnen for å kompensere for bonuskutt.

Både Equinor og Telenor har tatt dette grepet, noe Reiten sier er «feil vei å gå». Han vil at ledelsen skal kjenne det på lommeboken, hvis selskapet går dårlig.

Det bør «ikke være automatikk i at redusert bonusramme medfører økning i fastlønnen», ifølge statens retningslinjer.

PÅ VEI INN I MØTE: Kongsberg Gruppens konsernsjef Geir Håøy fikk 12,6 millioner kroner i samlet godtgjørelse i 2023. Håøy fikk 6,5 millioner i grunnlønn, bonus på 2,7 millioner og 1,7 millioner i aksjer i fjor. Foto: Jørgen Indrøy Strømsnes

Tredje største eier i Kongsberg Gruppen, investor og milliardær Erik Must, mener Reiten er «mer straight» enn Telenor og Equinor.

I 2023 hadde Kongsberg-sjef Geir Håøy en grunnlønn på 6,5 millioner kroner og fikk 2,7 millioner kroner i bonus. Totalt fikk han 12,6 millioner kroner i kompensasjon.

Staten stemte for lønnsrapport

NFD stemte for Kongsberg Gruppens lønnsrapport for 2023 på generalforsamling 7. mai.

Lønnsrapporten viser ledelsens faktiske godtgjørelse i fjor, og at taket for bonusene blir det samme også 2024.

NFD la imidlertid inn en merknad på generalforsamlingen om at de forventer endringer i 2025, når Kongsberg Gruppen skal legge frem nye retningslinjer for lederlønn.

Statssekretær Tore O. Sandvik (Ap) har tidligere sagt til E24 at det fortsatt er et «sentralt poeng» for regjeringen å redusere maksimale oppnåelige bonus.

– I vår stemmeforklaring på årets generalforsamling i Kongsberg Gruppen var vi tydelige på at vi forventer at styrets reviderte retningslinjer imøtekommer statens forventninger, sa Sandvik.

Han sa at staten vil ta stilling til Kongsberg-styrets reviderte retningslinjer når de legges frem på generalforsamlingen i 2025.

– På samme generalforsamling skal vi også stemme over lønnsrapporten for 2024, og opptjent bonus for regnskapsåret 2024 vil inngå i vurderingen av rapporten.

Sandvik sa at staten har forventet at det nye bonustaket ble innført senest med virkning fra 1. januar 2024, og at det har blitt kommunisert i brev til selskapene.

– Dette betyr at opptjent bonus til ledende ansatte i selskapet for regnskapsåret 2023 ikke er i strid med statens forventning, og gir derfor ikke grunnlag for å stemme mot lønnsrapporten, sa Sandvik.