Knallhardt mot regjeringen: – Bløffmakere

1 month ago 18

Kortversjonen

Høyre mener regjeringen svikter på tiltak mot økende ungdomskriminalitet.
Justisminister Emilie Enger Mehl avviser kritikken som «tomme ord».
Regjeringen øker bevilgningen til politiet og kommer med en rekke tiltak. Høyres justispolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, mener regjeringen har «null troverdighet» etter tre år med «hodet i sanden».
Anmeldt ungdomskriminalitet og grov vold har økt betydelig i 2023.

– Når de lover mer tilstedeværelse fra politiet, og antallet politifolk har gått ned, så mener jeg de er bløffmakere.

Høyres justispolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, viser til en reduksjon på over 600 årsverk i politiet fra oktober 2021 – da Støre-regjeringen tok over – til mai 2024.

I samtale med VG opplyser politidirektoratet at antallet årsverk ofte svinger i løpet av årssesongene. Ser man på snittet av politiårsverk i hele 2021 og i hele 2023, viser dette kun en reduksjonen på 50 politiårsverk.

– Gir dere ikke et falskt bilde av realiteten i antallet årsverk?

– Nei, det viser jo faktisk hvordan politidekningen er. Det som er viktig for folk er hvor mange politifolk som er i gatene og for å etterforske og forebygge kriminalitet, Det var over 600 flere i oktober 2021 da Solberg-regjeringen gikk av, enn før sommeren 2024, svarer Lønseth.

– Går ut over forebyggingen

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet mer ressurser og økt bemanning hos politiet i sine partiprogrammer, påpeker hun.

– Vi trenger synlig og tilstedeværende politi, og vi er nødt til å forebygge bedre for å sørge for at de som har ramlet ut i en kriminell løpebane, ikke gjør det igjen.

– Få politifolk går ut over forebyggingen.

Lønseth viser til at en rekke politistasjoner har vært nødt til å redusere eller legge ned den forebyggende enheten, den siste tiden. Antallet årsverk hos forebyggende ble redusert med syv prosent fra 2022 til 2023, ifølge tall fra Politidirektoratet.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) svarer Lønseth lenger ned i saken!

– Skaper mye utrygghet

I 2023 ble det anmeldt 28 prosent flere straffbare forhold begått av unge under 18 år, enn året før. Grov kroppskrenkelse har økt med 63 prosent fra snittet i årene til 2019–2022.

– Det er en stor økning i ungdomskriminaliteten. Det er mer alvorlig vold og det er flere ran enn før.

Lønseth trekker frem ungdommene på Norway Cup som ble oppfordret til å ikke gå rundt i Oslo alene, eller ha på seg merkeklær. Flere Norway Cup-deltagere opplevde å bli ranet i Oslo, og en 15-år gammel deltager ble slått og ranet på Karl Johan.

Lønseth er klar på hva som må til for å få ned ungdomskriminaliteten: Vi trenger mer politi og raskere behandling av straffesaker.

– Økende ungdomskriminalitet har vært en trend lenge, også da Høyre satt i regjering. Gjorde dere nok for å forhindre utviklingen allerede da?

– Det har vært en urovekkende utvikling i ungdomskriminaliteten helt siden slutten av 2000-tallet. Høyre gjorde en rekke tiltak da, blant annet nærpolitireformen hvor vi fikk 2500 flere operative politifolk.

Noen av tiltakene Høyre ønsker

En «hurtigdomstol» for ungdom, som vil gi raskere og bedre oppfølging til ungdom.
Et spesialisert institusjonstilbud for unge under kriminell lavalder som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet.
En-til-en oppføring for særlig utsatt ungdom, som gir daglig oppfølging. Her viser Lønseth til en ordning i Danmark der ungdommen følges til blant annet skole og fritidsaktiviteter.

Lønseth viser også til stortingsmeldingen om ungdomskriminalitet som Høyre-regjeringen fremmet i 2021. Her kom Høyre-regjeringen med flere konkrete tiltak mot forebygging av ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet.

– Noe av det første justisminister Emilie Enger Mehl valgte å gjøre da hun kom i regjering var å putte hele meldingen rett i skuffen, og ta den bort fra behandling i stortinget.

Dette er justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) helt uenig i:

– Direkte feil.

Øker bevilgningen

– Høyre har glemt sin egen historie på dette feltet, kontrer hun.

Mehl viser til at Solberg-regjeringen bevilget 20 millioner kroner til tiltak mot barne-, ungdom- og gjengkriminalitet i det siste revidert nasjonalbudsjettet de la frem.

– Vår pressemelding fra revidert nasjonalbudsjett i 2024 er på 1,6 milliarder til det samme.

300 millioner av disse går spesifikt til arbeid med gjeng- og ungdomskriminalitet.

– Igjen opplever jeg kritikken som uærlig og hul.

– Men kommer ikke dette litt sent?

– Det som har vært utfordrende er inflasjonen, prisveksten. Den har jo vært veldig høy.

Hun sier mye av midlene til politiet har endt opp å gå til økt husleie, utstyr og lignende.

– Men, prisveksten kunne man jo forutse?

– Igjen, det er veldig tomme ord fra Høyre. Hvis man ser på hva de faktisk har gjort selv, hadde det vært betimelig med noe selvkritikk. I sitt alternative budsjett i fjor kuttet Høyre 400 millioner.

– Kampen mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet er stor, den er vanskelig og den kommer til å være lang.

Enger Mehl sier regjeringen nå kommer med en rekke tiltak for å bekjempe både ungdoms- og gjengkriminaliteten.

Dette er noen av Mehls nye tiltak

Nye regler for ungdomsstraff som trer i kraft 1. desember. Her har regjeringen fjernet en «frivillighet for straff», forbedret oppfølgingen og åpnet muligheten for å gi fengselsstraff.
Senket terskelen for åi nndra midler og utbytte fra kriminalitet.
Lansere nasjonale trygghetshus som det nå er et utredningsarbeid om, og er et nytt tilbud for unge, primært under 15 år, som gjør veldig alvorlige ting. En ny type institusjon.

– Er ikke dette forslag også Høyre har fremmet?

– Vi har i hvert fall lagt frem proposisjonen og fått den vedtatt, hvorfor gjorde ikke de det da de satt i regjering?