Klima-startup landet avtale på 120 millioner

2 weeks ago 9


DNV skal kjøpe karbonkreditter av det Inherit for å nå sine egne utslippsmål. – Dette er kreditter av internasjonal interesse, sier fagsjef i miljøstiftelse.

Inherit-medgrunnlegger Kaja Voss blir vist rundt på Bekkestua renseanlegg av prosessleder Jessica Gunnarsson. Foto: Gisle Oddstad / VG

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

Det norske oppstartselskapet Inherit Carbon Solutions samarbeider med renseanlegg for å fange og lagre klimagassutslipp.

På enkelte anlegg blir kloakk og matrester gjort om til biogassbiogassEn type gass som lages av organisk materiale, som matrester og kloakk., som for eksempel brukes som drivstoff til busser. I denne prosessen slippes det imidlertid ut klimagasser. Den norske startupen sørger for å lagre disse utslippene.

Les på E24+

Slik kan USA-valget påvirke grønne aksjer

Sertifiseringskonsernet DNV (Det norske Veritas) vil nå betale Inherit for å gjøre dette ved å kjøpe såkalte karbonkreditterkarbonkreditterSertifikater som bedrifter kjøper for å vise at de har betalt for å fjerne en viss mengde CO₂ fra atmosfæren., noe som gir selskapet mulighet til å kompensere for sine egne utslipp. Avtalen strekker seg over fem år.

Konsernsjef Remi Eriksen i DNV sier selskapet i flere år har hatt avtaler om fjerning av klimagasser knyttet til skog og tare. Nå ønsker selskapet å bidra til utviklingen av karbonfangst- og lagringkarbonfangst- og lagringEn teknologi som fanger opp CO₂ fra luften eller industrielle prosesser for å forhindre at den slipper ut i atmosfæren. fra biogass.

– Ved å inngå denne avtalen bidrar vi ikke bare til våre bærekraftmål, men også til å akselerere en ny industri og en ny løsning for karbonfjerning, sier Eriksen.

Setter i gang neste år

Avtalen vil fjerne flere titalls tusen tonn CO₂, og er en av de største avtalene som norske selskaper har inngått om kjøp av kreditter, ifølge Inherit.

– Kontrakten er alfa og omega for oss, sier Kaja Voss, medgrunnlegger av selskapet.

– Den betyr at vi kan skalere hurtigere. Markedet for karbonkreditter er basert på frivillige sertifikater. Det finnes ingen mekanismer for å fjerne CO₂ fra atmosfæren. Så uten kunder, så blir det ingen karbonfjerning.

Equinor har kjøpt tilsvarende kreditter fra det danske fornybarselskapet Ørsted. Andre store kjøpere av karbonkreditter er Microsoft, Airbus og Amazon.

Inherit har og signert en avtale med Microsoft. Teknologigiganten kunngjorte et mål for fire år siden om å fjerne like mye klimagasser som selskapet har sluppet ut siden oppstarten på 70-tallet.

Microsofts mål gjorde at flere selskaper, inkludert Inherit, så dagens lys.

Voss er ordknapp om avtalens størrelse, men sier at det er en flerårig avtale.

Inherit skal fange klimagassutslipp fra matrester og kloakk. Her fra besøk hos Bekkestua renseanlegg, som er en aktuell samarbeidsparter for selskapet. Foto: Gisle Oddstad / VG

Så langt har Inherit signert en samarbeidsavtale med et renseanlegg, Veas, som er Norges største og behandler avløpsvannet til Oslo, Asker, Bærum og Nesodden.

Les også

Mer om karbonfangst: Prestisjeprosjektet som skal endre norsk industri

Forventer et kommersielt marked

– Dette er kreditter av internasjonal interesse, sier fagsjef Anne Marit Post-Melbye i miljøstiftelsen Zero om DNV-avtalen.

Norge er et av landene som tidlig startet å forske på karbonfangst og -lagring. Teknologien ble utviklet for å lagre klimagassutslipp som er vanskelig å fjerne.

Prestisjeprosjektet Northern Lights, som nylig ferdigstilte sitt anlegg for CO₂-fjerning utenfor Bergen, er det absolutt største prosjektet.

Selskapet har i dag kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO₂ årlig. Det utgjør rundt tre prosent av Norges årlige utslipp. Prosjektet har kostet over 20 milliarder kroner. Kundene så langt er Yara i Nederland og Ørsted.

– Per i dag eksisterer det jo ikke et marked for CCS, blant annet ifølge Northern Lights. Når kan vi forvente at et marked med kommersielle kunder?

– Et kommersielt marked vil vokse frem med flere lageroperatører. Northern Lights starter som den første, og det er flere på vei både i Norge, Danmark, Island og Nederland, sier Post-Melbye.

Teknologien er i dag estimert til å koste 1600 til 4000 kroner per tonn CO₂, ifølge Oslo Economics og Sintef.

Les også

Regjeringen foreslår klimamål som bryter Parisavtalen

Les også

Equinor fjernet fornybarmål

Read Entire Article