3 months ago
37
En mystisk tenåring dukket opp i Nürnberg i Bayern i Tyskland i 1828.
Han var nesten uten språk, han var sky og virket å ha lite kjennskap til sivilisasjonen. Folk trodde han var en halv-vill gutt fra skogen.
Etter hvert fortalte gutten at han hadde vokst opp nærmest uten menneskelig kontakt. Han skal ha levd innesperret i et mørkt, lite kjellerrom eller en celle, med bare halm å sove på.
Han hadde selskap av tre leker, to hester og en hund. Ellers ble han gitt brød og vann.
Han hevdet at noen ganger smakte vannet bittert. Da sovnet han, og etterpå var sengehalmen skiftet og hår og negler klippet.
Gutten hadde lært å skrive navnet sitt: Kaspar Hauser.
Var han prins?
Gutten vakte oppsikt og sympati i Nürnberg og internasjonalt. Etter hvert ble han tatt hånd om av flere prominente mennesker.
Fem år senere, i 1833, døde Hauser av et knivstikk i brystet. Ble han drept av en ukjent gjerningsmann?
Eller stakk han seg selv, dypere enn han hadde tenkt, som et ledd i et omfattende bedrageri?
En av teoriene som oppstod i hans samtid, var at gutten ble kidnappet som spebarn: Han var egentlig en prins, sønn av Karl av Baden av storhertugdømmet Baden og Stéphanie de Beauharnais, fransk prinsesse og adoptivdatter av Napoleon.
Sønn av en hertuginne?
Hertug Karl og hertuginne Stéphanie fikk sin første sønn i 1812. Sønnen ville blitt først i arverekken til storhertugdømmet. Sønnen døde imidlertid etter bare 18 dager.
Etter at den mystiske tenåringen Kaspar Hauser dukket opp, oppstod det spekulasjoner om at han kunne være sønnen til Karl og Stéphanie.
Konspirasjonsteorien gikk ut på at Hauser ble kidnappet som spebarn og byttet ut med et døende barn fra tjenestestaben.
Det var derfor Kaspar Hauser ble holdt fanget og i skjul, ifølge teorien.
Nå har forskere undersøkt den 200 år gamle spekulasjonen.
På midten av 1990-tallet ble det gjort DNA-analyser av blod på underbuksen som Kaspar Hauser hadde på seg da han ble angrepet. Dette ble sammenlignet med mitokondrielt DNA fra to av Stéphanies etterkommere.
Mitokondrielt DNA arves fra mor til avkom.
Det var ingen match. Det oppstod imidlertid tvil om hvorvidt blodmerket virkelig kom fra Hauser.
En analyse fra 2001 inkluderte hår og andre eiendeler fra Kaspar Hauser. Denne gangen kunne man ikke helt utelukke at Kaspar Hauser og hertuginnen var i slekt.
I en ny studie har forskere analysert hår fra Kaspar Hauser på nytt.
Tegning av Kaspar Hauser. (Illustrasjon: Johann Georg Laminit (1775–1848)
Ingen prins
Forbedringer i DNA-teknologi gjorde at forskerne kunne analysere hårstråene hver for seg i stedet for sammen.
Resultatet viste match mellom hårprøvene og de tidligere analyserte blodflekkene.
– Etter døden brytes vårt DNA ned til kortere og kortere fragmenter til det ikke er noe igjen å sekvensere, sier Turi King, en av forskerne bak studien og professor ved University of Leicester.
– DNA-analysemetodene som var tilgjengelige på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet fungerte bra med lange DNA-fragmenter, men ga ikke konsistente resultater når de gjorde DNA-analyse av de forskjellige gjenstandene fra Hauser.
Den nye studien utelukker igjen at Hauser var en kidnappet prins.
– Det er veldig spennende at vi har vært i stand til å bruke de nyeste metodene til endelig å svare på spørsmålet og utelukke prinse-teorien, sier King.
Men hvem var Kaspar Hauser egentlig?
To mystiske lapper
Kaspar Hauser kom til Nürnberg som 16-åring. Han så sjuskete ut, hadde dårlig språk og virket sliten.
Han skulle til en kaptein i byen og fikk etter hvert snakke med kaptein von Wessenig.
Gutten sa at han ville bli kavallerisoldat som sin far, og ellers svarte han «vet ikke» på de fleste spørsmål.
Han hadde med seg to lapper. På den ene stod det at han var oppfostret hos en fattig arbeider som selv hadde ti barn.
Foreldrene var døde. Gutten hadde levd i isolasjon og aldri vært ute av huset, stod det på lappen. Han ville ikke kunne svare på hvor han kom fra. Han ble brakt ut av huset om natten og ville ikke kunne finne veien tilbake.
Han var kommet for å bli soldat. Hvis kapteinen ikke ville ha han, kunne han henges, stod det.
Den andre lappen var angivelig skrevet av moren og gitt til fosterfaren. Der stod det at gutten ble født i 1812 og at han het Kaspar. Moren ba om at han ble oppfostret til han var 17 år og så brakt til en avdeling i militæret i Nürnberg, hvor faren hadde jobbet.
Senere kom det frem at lappene så ut til å være skrevet av samme person, til rundt samme tid.
En fryktelig fortid
Kapteinen sendte Kaspar Hauser til politiet, og han ble fengslet. Ryktet spredde seg om den halv-ville gutten som nærmest ikke kunne snakke.
Vitenskapsmenn og leger kom for å se, og kvinner besøkte han med gaver, ifølge boken The True Story of Kaspar Hauser fra 1893, skrevet Wilhelmina Powlett, hertuginne av Cleveland. Hun var datter av Philip Henry Stanhope, som i en periode tok seg av Kaspar Hauser.
Kaspar oppførte seg barneaktig og kunne bare si noen ord. Han ble tatt hånd om av en fangevokter. Hauser fikk bo i et rom hos fangevokteren og lekte med barna hans. Hauser likte å tegne og lærte seg flere ord.
Kaspar Hauser fortalte etter hvert at han hadde vært fanget i et mørkt rom så lenge han kunne huske. Rommet var bare to meter bredt og en meter langt. Vinduene var spikret igjen, og han så verken dagslys eller andre mennesker.
Historien vekket sympati hos folk i Nürnberg.
Hauser forklarte også at han hadde lært å si noen setninger, skrive navnet sitt og å gå bare noen dager før han ble brakt ut av cellen.
Mannen som lærte han dette, skjulte ansiktet sitt. Han ledet Hauser til Nürnberg.
Veldig sensitiv
Leger som undersøkte gutten, fant ut at han var svært sensitiv for lyder og lys. Han kunne se like godt i mørket som i lyset.
Hausers luktesans skal ha vært eksepsjonell. Lukten av blomster ble for mye for han, og lukten fra nedgravde lik på kirkegården var overveldende.
En deformasjon i knærne støttet at han hadde sittet mye med beina utstrakt, og arr på kroppen tydet på mishandling tidligere i livet.
Han klarte ikke å spise annet enn brød før etter flere uker, noe som tydet på at han ikke var vant til annen mat.
Hauser ble adoptert av byen Nürnberg og ivaretatt av Friedrich Daumer, som var lærer og filosof.
Utdannelsen hadde begynt i fengselet, og Kaspar Hauser lærte fort, men han hadde problemer med nervøsitet, var sliten og dårlig i magen.
Daumer fortsatte undervisningen hjemme, og helsen hans bedret seg. Han likte å ri og var god til det, og evnen hans til å gå ble bedre.
Hauser fikk være ute med venner og dra på arrangementer på kveldene. Folk flokket seg rundt han.
Kaspar Hauser likte å tegne. Dette er en av tegningene han laget. (Illustrasjon: Kaspar Hauser)
Drapsforsøk?
Friedrich Daumer var interessert i homøopati, og Hauser så ut til å ha kraftig effekt av diverse behandlinger. Han kunne angivelig lukte en medisin sterkt uttynnet av vann på avstand.
Han var følsom og hadde kraftige reaksjoner på mye, som metaller. Overnaturlige evner ble beskrevet, som at han kunne føle hva slags metall som lå skjult under et ark.
I oktober 1829 skjedde det noe dramatisk. Hauser ble funnet blodig i kjelleren til Daumer.
Han hadde et kutt i panna og fortalte at han hadde blitt angrepet av en mørkkledd mann som skjulte ansiktet med et svart tørkle.
«Du må fortsatt dø før du forlater byen Nürnberg», skal han ha sagt.
Hauser kjente igjen stemmen og mente det var mannen som hadde holdt han fanget som hadde kommet tilbake.
Byen la ned stor innsats for å finne angriperen, men ingen gjerningsperson ble pågrepet.
Etter hendelsen fikk Hauser to politimenn som livvakter i 17 måneder. Hendelsen ga ny næring til teorien om at Hauser var en bortført prins og arving til storhertugdømmet i Baden.
Hauser ble sendt til et annet hjem. Før angrepet hadde Daumer blitt sint på Hauser fordi han skulket undervisning og ble tatt i å lyve, ifølge Wilhelmina Powlett.
Byttet hjem flere ganger
Hauser havnet i trøbbel også hos sin neste familie. Fruen i huset var oppgitt over at han løy og ikke ga seg med det.
Etter en krangel hørte politimennene skudd fra rommet hans. Hauser lå på gulvet og blødde fra hodet. Han forklarte senere at det var et uhell, han skulle hente en bok, og stolen han stod på, vippet over ende. I fallet tok han ved et uhell tak i pistolen som hang på veggen.
Den neste som tok seg av Hauser, jurist Gottlieb von Tucher, trodde på Hausers fortelling om oppveksten og mente han var intelligent og lærevillig. Men von Tucher mente at all oppmerksomheten hadde hatt en dårlig innvirkning.
Philip Henry Stanhope, en engelsk aristokrat, var interessert i Hausers historie og ville hjelpe han. Han la ned stor innsats for å prøvde å finne ut hvor mannen kom fra. Etter at Hauser mente å kjenne igjen noen ungarske ord, dro de til Ungarn for å se om dette vekket minner hos den unge mannen. Det var til ingen nytte, og undersøkelsene ga ikke resultater.
Von Tucher var misfornøyd med innblandingen fra Stanhope. Etter hvert ble det Stanhope som betalte for Hausers livsopphold, men Hauser ble ikke tatt med til England.
Portrett av Kaspar Hauser. (Bilde: Carl Kreul/ Wikimedia Commons)
Angrepet med kniv
Stanhope omplasserte Kaspar Hauser til byen Ansbach der han skulle tas vare på av Johann Georg Meyer, en streng lærer.
Hauser blir beskrevet som sjarmerende, skiftende i sin framtoning og kameleon-aktig av sine velgjørere i Ansbach, ifølge boken til Wilhelmina Powlett. Fremgangen i læringen hadde stagnert, og han hadde ikke så mye tålmodighet.
Det ble bestemt at Hauser skulle jobbe på kontor, noe han var misfornøyd med.
Stanhope følte at Hauser hadde misledet han til å lete til ingen nytte etter Hausers opphav i Ungarn. Han begynte å tvile på andre deler av historien om mannen og forsøkte å trekke seg unna.
Stanhope skulle komme på besøk i desember 1833. Noen dager før kom Hauser stormende inn i stuen til Meyer og kona.
Han pekte på et knivsår i brystet og dro ekteparet med ut til en offentlig hage.
Hauser var blitt stukket med kniv i brystet. Han viste åstedet til Mayer og sa at gjerningsmannen hadde gitt han en veske.
Hauser ble lagt i seng og oppsøkt av to leger. Politiet fant en veske på åstedet. I den var det en lapp der bokstavene var speilvendt. På lappen stod det:
«Hauser vil kunne fortelle deg ganske nøyaktig hvordan jeg ser ut og fra hvor jeg er. For å spare Hauser for innsatsen vil jeg fortelle deg selv hvor jeg kommer fra _ _ .
Jeg kommer fra _ _ _ den bayerske grensen _ _ ved elven _ _ _ _ _ Jeg vil til og med fortelle deg navnet: M. L. Ö»
Stakk han seg selv?
Såret ble først antatt ikke å være så ille. Men Kaspar Hauser døde tre dager senere. Kniven hadde punktert den ene lungen og nådd hjertet.
En av legene som studerte liket, mente at Hauser hadde stukket seg selv med en kniv, en annen mente han ble myrdet.
Politiet fant bare sikre fotspor i snøen etter en mann i hagen. Det ble gjort etterforskning, men gjerningsmannen ble ikke funnet.
I ettertid mente flere at Hauser hadde stukket seg selv for å få oppmerksomhet og sympati og at skaden ble dypere enn han hadde planlagt.
Lappen i vesken var brettet slik Hauser pleide å brette lapper, og det ble diskutert om Hauser hadde skrevet den selv.
Skeptikere mente også at Hausers historie om oppveksten hadde store svakheter og at han ville vært mer ødelagt mentalt og fysisk av en slik oppvekst. Han burde ikke ha lært å gå eller snakke så raskt.
Andre støttet Hausers historie og mente at det var noen andre som planla og utførte drapet.
Stanhope skrev en bok der han la frem argumenter for at Hauser var en bedrager. Andre mistenkte at Stanhope hadde skjulte motiver og forbindelser til Baden-hertugdømmet, ifølge Wikipedia.
I ettertid ble det skrevet mange artikler og bøker som diskuterte Hausers liv, opphav og død.
Fortsatt et mysterium
Fremdeles er det ukjent hvem Kaspar Hauser egentlig var og hvor han kom fra.
I boken Kaspar Hauser, Europe's Child, trekker historiker Martin Kitchen frem to muligheter i konklusjonen. Det er mulig at Kaspar Hauser var psykisk utviklingshemmet og at han hadde epilepsi og ble sendt vekk av de foresatte.
En annen mulighet er at han var psykisk syk og ble holdt under dårlige forhold på en institusjon for mentalt syke, eller av sin egen familie, før han kom til Nürnberg.
Andre har antydet en annen historie: Var han en luring som spilte skuespill og løy?
Den nye DNA-analysen viser bare at Kaspar Hauser hadde vesteurasisk avstamning og kan ikke si noe nærmere om hvor han kom fra.
– Dessverre kan dataene våre fortsatt ikke fortelle oss hvem han var, sier Turi King.
Forskerne advarer mot å tolke resultatet som at Kaspar Hauser var en løgner og bedrager.
– Han kan ha vært et offer for kriminelle handlinger selv om han ikke var prinsen av storhertugdømmet i Baden, skriver forskerne i studien.
På gravstøtten til Kaspar Hauser står det treffende:
«Her ligger Caspar Hauser, gåte fra sin tid, ukjent hans fødsel, mystisk hans død».
Referanser:
Walther Parson m. fl.: «Kaspar Hauser’s alleged noble origin – New molecular genetic analyses resolve the controversy», iScience, 20. juli 2024.
Catherine Lucy Wilhelmina Powlett, hertuginne av Cleveland (datter av Philip Henry Stanhope): «The True Story of Kaspar Hauser: From Official Documents», 1893.
M. Kitchen: «Kaspar Hauser: Europe's Child», 2001.
The Atlantic: «Who Was Caspar Hauser»?, 1861.
Benjamin Radford: «The Mystery of Kaspar Hauser», LiveScience, mars 2014.
Wikipedia: Kaspar Hauser
English (US) 