Kan miljøgifter gjøre oss nedstemt?

Forskerne hadde en teori om at miljøgifter kan føre til betennelser i blodet vårt, og at det igjen fører til depressive symptomer eller depresjon. (Foto: Yuri A/Shutterstock)

– Vi er forsøkskaniner for kjemiindustrien, sier forsker.

I en ny studie publisert i tidsskriftet JAMA Network Open skriver et internasjonalt forsker-team at det er en sammenheng mellom miljøgifter og depressive symptomer og depresjon.

– Dette er veldig bekymringsfullt, og sammenhengen virker overbevisende, sier professor og miljøgift-forsker Ketil Hylland til forskning.no.

Professor og forsker Ketil Hylland sier at studien er bekymringsfyll og at sammenhengen virker overbevisende. (Foto: Ingrid Schou)

62 miljøgifter

I studien brukte forskerne data om 3.427 amerikanske deltakere.

Forskerne undersøkte hvordan amerikanerne hadde blitt utsatt for 62 ulike miljøgifter – målt i blod og urin.

Så brukte forskerne spørreskjemaer for å undersøke amerikanernes mentale helse.

Forskerne flyktige organiske forbindelser (VOC), arsen, etylenoksid, formaldehyd, metaller og nikotinmetabolitter i amerikanerne.

– Noen er selvpåførte, slik som nikotin, og noe kommer av kosthold og kosmetikk, sier Hylland. 

Miljøgiftene kommer inn i kroppen gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og gjennom huden, ifølge FHI.

Det gjøres for lite

Hylland er professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker ved Havforskningsinstituttet.

Han mener at vi bør være klare over at vi utsettes for mange fremmedstoffer også her til lands.

Industri, transport, oppvarming, landbruk og søppelfyllinger skiller ut miljøgifter.

– Vi stoler på at den norske staten vil beskytte oss, sier han.

Hylland sier videre at det gjøres for lite for å hindre at den jevne nordmann utsettes for miljøgifter. 

– Det burde vært mer fokus på å få ned vår eksponering for slike stoffer, sier han.

Et enkelt grep

Hylland mener at vi bør ha større fokus på det vi kan gjøre noe med nasjonalt. Han trekker fram en økning av økologisk landbruk.

– Det vil føre til lavere nivåer av sprøytemidler i maten. Vi vet at disse stoffene ikke er bra for hverken oss eller naturen, sier han.

Bruk av sprøytemidler blir regulert, men Hylland mener at det er ikke godt nok. 

– Økt støtte til økologisk landbruk er et enkelt grep som kan vedtas i morgen, sier han.

Vurderingen av ulike miljøgifter er basert på en beregning av hvor mye vi kan tåle av ett enkelt stoff. 

– Sannheten er at vi utsettes for hundrevis og tusenvis av ulike stoffer, sier han.

FHI omtaler dette som «cocktaileffekten».

Mye syke

Det internasjonale forsknings-teamet ba den nye studien viser til betennelser i blodet og det som kalles oksidativt stress i cellene.

– Oksidering foregår naturlig i alle celler. Giftstoffer kan gjøre så prosessen går fortere. Det kan være skadelig, selv om alle celler har beskyttelsesmekanismer, sier Hylland.

Kvikksølv finner veien til Norge blant annet via nedbør. – Det ender opp i ferskvannsfisken vår og så på listen over matvarer som bør unngås i store mengder, sier professor og forsker Ketil Hylland. (Foto: Aristokrates/Shutterstock)

Verre i USA – ille her

– Amerikanerne er generelt utsatt for flere miljøgifter og mer av hver enn vi er i Norge. De er rett og slett dårligere regulert der, sier han.

Men vi får i oss en god del her i Norge også. 

En tidligere studie fra blant annet FHI viser bekymringsfulle mengder av plastmyknere og «evighetskjemikalier» i både blod og urin hos nordmenn og andre europeere.

– Mange tenker nok at det er godt regulert her. Sannheten er at vi er forsøkskaniner for den kjemiske industrien, sier han.

Nikotin var blant giftstoffene forskerne så nærmere på. (Foto: Jon Eeg)

En mot alle, alle mot en

– Dette er uansett et globalt problem, sier Hylland.

Det betyr at vi kan regulere disse stoffene så strengt som bare det her i landet, men likevel vil vi få i oss stoffene fra andre steder i verden.

– Når fossilt brensel brennes i andre land, frigis det metaller som kvikksølv, sier han.

Disse frigis til atmosfæren og slippes ned hos oss via nedbør. 

– Det ender opp i ferskvannsfisken vår og så på listen over matvarer som bør unngås i store mengder, sier Hylland.

Mangler underliggende faktor

Hylland sier at det er en del faktorer som kan spille inn som ikke ble målt i studien.

– Forskerne testet for eksempel deltakerne for nikotin. Det kan også si noe om andre og underliggende faktorer, sier han.

Han mener det kan ha påvirkning på psyken: 

En som røyker og får i seg nikotin, tar seg også kanskje færre joggeturer enn en som ikke røyker. Og trener du, er du mindre utsatt for depresjon.

– Forskerne har gjennomført en stor undersøkelse og det er mange deltakere. Likevel mangler studien å ta hensyn til den sosiale settingen og samfunnet rundt oss. Det kunne de ha forsøkt å få med, sier han.