Rødkinnsolfuglen er en av mange arter med flott og glinsende fargespill. Den lever i det sørlige Asia. (Foto: Saravanan Palanisamy / Shutterstock / NTB)
Forskere er ikke sikre på hva som er poenget med glinsende fjær, men har funnet ut mer om når fargespillet begynte.
Kikker du ut vinduet, kan du være heldig å se en vakker rødstrupe eller en stillits. Generelt går det likevel mer i grått, brunt og sort blant norske fuglearter.
Nedover mot ekvator er situasjonen litt annerledes. Det er flere fargesprakende fjær. Noen ganger med glanseffekt og farger som forandrer seg.
Et slikt fargespill kalles irisering.
Hvorfor er fuglene mer fargesprakende rundt ekvator? Forskere har undret seg. Nå har et internasjonalt forskerteam undersøkt saken nærmere. Studien deres er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.
Et stort slektstre
I studien sin har de bygget en oversikt over mer enn 9.000 fuglearter fra hele verden.
Det ble et gigantisk slektstre for fugleriket. En oversikt over hvordan de ulike artene er i slekt med hverandre.
Ved hjelp av slektstreet ville de finne ut når de sterke fargene har kommet, og hvordan de har spredd seg i fugleriket over tid.
Farge skapes på to ulike måter i dyreverden. Det er enten fra fargepigment, eller fra strukturer i cellene i hud, hår og fjær.
Måten cellene er bygget opp på, avgjør hvordan lyset reflekteres. Noen slags strukturer gjør at lyset reflekteres slik at det ser ut som bestemte farger. For eksempel knall blått.
En annen type struktur gjør at nesten ikke noe lys blir reflektert. Det er en stor fordel om du vil beskytte deg mot rovdyr i mørket. I en forskning.no-artikkel fra 2020 kan du lese om en fisk som går i ett med skyggene på havets dyp.
– Masse matte
For tropiske fugler er det en kombinasjon av pigment og struktur som lager fargene, ifølge forskerne bak denne studien.
Gjennom fotografier, videoer og noen vitenskapelige illustrasjoner av de fleste av verdens fugler sjekket forskerne hvilke som er iriserende, og hvor fuglene finnes.
Forskerne satte den informasjonen opp mot slektstreet. De regner ut spredningen av irisering i fugle-verdenen ved hjelp av et dataprogram.
– Vi gjorde i bunn og grunn masse matte, sier studiens hovedforfatter Chad M. Eliason i en pressemelding fra Field Museum.
Dataprogrammet satte opp en modell for hvordan iriseringen kan ha utviklet seg. Den regnet ut hvor det mest sannsynlige opphavet er.
Tilbake til kritt
Funnene fra disse modelleringene viser at iriserende fugler trolig kom til tropene for flere millioner år siden. Disse ble stamfedre for stadig flere arter med lignende fargeprakt.
Modellen fant også noe om stamfedrene til alle nålevende fugler. Det bet forskerne seg spesielt merke i.
Alle moderne fugler stammer fra en gruppe fugler som utviklet seg for 80 millioner år siden. Denne nye studien tyder på at disse stamfedrene hadde iriserende fjær.
Grundige fossil-undersøkelser har tidligere vist tegn til iriserende fugler og dinosaurer.
– Vi vet at iriserende fjær fantes tilbake i kritt-tiden – og disse fossilene støtter ideen fra vår modell om at opphavet til alle moderne fugler også var iriserende, sier Eliason.
Staffasje eller kamuflasje?
Forskerne vet ikke årsaken til at noen fugler har iriserende fjær. Kanskje er det hjelpsomt når fuglen skal skaffe partner.
Det vi vet er at irisering har oppstått mange plasser i dyreriket, uten at det er noen genetisk forbindelse. Det må altså ha vært nyttig.
Da forskere i 2022 undersøkte denne egenskapen hos juvelbillen nærmere, så de at fugler var mindre interessert i å spise glinsende biller. En god forsvarsmekanisme, altså. Ung.forskning.no skrev om studien.
Utseendet teller mye i fugleverden. Forskning.no skrev om indigospurven i 2020. Den er knallblå og lever i varme strøk. Hvitt kunne beskyttet bedre mot varmen, men andre hensyn har tydeligvis vært viktigere gjennom evolusjonen.
En flott fjærdrakt kan være et tegn på at fuglen er ung, frisk, attraktiv - og et godt valg i parringstiden.
En studie publisert i Current Biology i 2020 viste at irisering kan fungere som en slags kamuflasje for fugler. Spesielt hvis fuglen oppholder seg på et sted der omgivelsene skinner.
Referanse:
Eliason, Chad M., Michaël P. J. Nicolaï., Bom, Cynthia., Blom, Eline., D'Alba, Liliana og Shawkey, Matthew D. (2024). Transitions between colour mechanisms affect speciation dynamics and range distributions of birds (sammendrag). Nature Ecology & Evolution.