Kan Biden ende med å trekke seg fra valg­kampen? – En enormt vanskelig situasjon

Bidens «vaklende og stotrende» debattprestasjon har ført til «panikk» i Det demokratiske partiet, skriver The New York Times i en nyhetsanalyse.

Biden mumlet, stokket om ordene og blandet til tilsynelatende sammen temaer under presidentdebatten mot utfordrer Donald Trump natt til fredag norsk tid.

Flere spaltister og kommentatorer i amerikanske stormedier mener at det er på tide at Biden kaster inn håndkleet og trekker seg fra valgkampen. Nå går debatten også innad i Det demokratiske partiet, skriver AP.

I denne saken får du svar på:

• Hvordan Biden kan trekke seg som presidentkandidat
• Sannsynligheten for at han trekker seg
• Om han kan bli tvunget til å trekke seg
• Hvem som kan ta over

At Biden nå blir oppfordret til å trekke seg setter partiet i et svært vanskelig dilemma, forteller USA-kjenner Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, til NRK.

– Er du overrasket over kravene om at Biden må trekke seg?

– Nei, ikke ut ifra det vi så i debatten i går, sier Høgestøl til NRK.

Men det er flere grunner til at det ikke blir enkelt.

• Joe Biden har allerede sikret seg 3894 demokratiske delegater fra USAs delstater.
• Etter planen skal disse delegatenes stemmer gå til Biden på partiets landsmøte 19.–22. august, der presidentkandidaten offisielt skal nomineres.
• For å vinne nominasjonskampen må Biden sikre seg 1976 delegater. Han har altså langt flere enn han trenger.
• Biden har ingen utfordrere i Det demokratiske partiet.

Høgestøl påpeker at The New York Times-spaltist Ezra Klein diskuterte saken i en podkast tidligere i år.

– Da men han ble møtt med en vegg av stillhet. Men den veggen av stillhet ser ut til å ha smuldret opp.

– Hvordan kan Biden eventuelt trekke seg?

– Biden er ikke formelt valgt som partiets kandidat ennå. Det blir han først på landsmøtet, sier Høgestøl.

– Det er derfor man vanligvis har debatten på høsten, for det er først da de offisielt er kandidater. Akkurat nå er han den personen som har vunnet flest delegater i primærvalget.

Høgestøl mener det store spørsmålet er om Biden velger å trekke seg frivillig, eller om han kan bli tvunget seg selv.

– Man har hatt situasjoner tidligere hvor presidentkandidater har trukket seg selv. Det som har skjedd da er at deres delegater har vært fristilte på landsmøtet. Så har det blitt et bikkjeslagsmål på landsmøtet om hvem som får de delegatene.

– Så det hadde ikke vært helt uten presedens.

– Tror du det er sannsynlig at Biden kan trekke seg?

– Ut fra det han sa i går kveld etter debatten virker det ikke så sannsynlig. Så vi får se hva han tenker etter at dette har fått synke inn litt, sier Høgestøl.

Etter debatten dro presidenten og kona Jill Biden videre til en hurtigmatrestaurant i Marietta i Georgia.

– Jeg syntes vi gjorde det godt, svarte Biden da journalister spurte hvordan han følte at debatten hadde gått, ifølge Reuters.

– Kan Biden bli tvunget til å trekke seg?

Det er jo det mye vanskeligere spørsmålet, sier Høgestøl.

Hun forteller at partier i USA skiller seg fra dem vi har i Norge. I Norge kan en partileder bli byttet ut hvis det blir vedtatt mistillit. Men Biden er ikke partileder på samme måte i Norge.

– Det er litt mer komplisert å se for seg hvordan man skulle tvunget ham til å trekke seg, sier Høgestøl.

Men hun mener at ett scenario kan være at delegatene mener at primærvalget ikke er gyldig fordi folk som stemte i valget, ikke visste hvordan det egentlig står til med Joe Bidens helse. Dermed kan de føle seg forpliktet til å stemme på en annen kandidat på demokratenes landsmøte i august.

– Hvem står klare i kulissene til å eventuelt ta over?

– Den kinkige situasjonen til Demokratene er at de har lagt alle kortene sine bak en 81-åring i det håp om at han skal holde ut helt til valget i november. De har ikke egentlig vært flinke nok til å dyrke opp andre, sier Høgestøl.

Nå tror hun er for knapt med tid før landsmøtet i august og presidentvalget 5. november.

Én utfordring var at demokratene ikke hadde et ordentlig primærvalg. Høgestøl påpeker at Trump hadde reelle utfordrere, som Ron DeSantis og Nikki Haley. Gjennom primærvalget ble man kjent med disse kandidatene.

Demokrater som nevnes som mulige kandidater, som visepresident Kamala Harris, California-guvernør Gavin Newson og Michigan-guvernør Gretchen Whitmer, er for mange amerikanere fortsatt ukjente.

– Det som gjorde at Trump vant valget i 2016, er jo at alle i USA vet hvem han er. De har sett ham på TV i årevis. De andre navnene er ikke personer som er så kjente i USA, sier Høgestøl.

– Dette er en enormt vanskelig situasjon for partiet. Det virker nesten praktisk umulig å tenke seg at man kunne finne en annen kandidat på en god måte innen august, understreker hun.

– Hvor uvanlig er det at det stilles slike krav i nyhetsmediene?

– Det er veldig uvanlig, sier Høgestøl.

Hun understreker at det ikke har skjedd før. Men det er ekstra uvanlig at dette kommer så kraftig som en første reaksjon på den første batten til en sittende president.

– Men vi er inne i en ekstremt unormal valgkamp. De fleste ville nok ikke spådd for fire år siden at man skulle se en rematch mellom Biden og Trump, sier Høgestøl og trekker frem flere punkter:

• Biden fremstilte seg selv som en overgangsfigur for fire år siden som ikke skulle stille til gjenvalg
• Trump er straffedømt for regnskapsjuks i delstaten New York og tiltalt for valgjuks i delstaten Georgia, der nattens debatt fant sted. Valgnederlaget hans i 2020 førte til at en sint mobb med tilhengerne hans stormet Kongressen 6. januar.

– Man skulle tro at det ikke var en veldig vanskelig presidentdebatt, sier Høgestøl om rettssakene mot Trump.

– Men det vi sitter og snakker om i dag, er ikke rettssaken mot Trump. Det er Biden.