Jusprofessorer slakter russegenser-forbud: – Helt håpløst

Kortversjonen

• Jusprofessorer kritiserer et nytt forbud mot russegensere i Innlandet og mener det er klønete og potensielt ulovlig.
• Fylkesordfører Thomas Breen avviser kritikken og står fast ved forbudet.
• Konflikten vekker diskusjoner om elevenes rettigheter og skolens regulering av russefeiringen.

– I utgangspunktet tenker jeg at forbudet på ingen måte er fornuftig eller forsvarlig, og aldri burde vært vedtatt. Hvis jeg var elev ville jeg begynt med å klage til statsforvalteren.

Det sier jusprofessor ved UiB, Hans Fredrik Marthinussen.

Oppfordringen kommer etter at fylkestinget i Innlandet forrige uke innførte et forbud mot bruk av russegensere som viser hvilken russegruppe elevene tilhører.

Fylkesordfører i Innlandet, Thomas Breen, tar imidlertid kritikken med stor ro og mener Marthiniussen er «på tynn is». Les mer om hans reaksjon lenger ned i saken.

<-Hans Fredrik Marthinussen

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen

Marthinussen er klokkeklar i sin dom over kulepunktet som har til hensikt å forby russegenserne.

– Det er ekstremt klønete utarbeidet. De fleste russegensere forblir helt lovlig å bruke, fordi de ikke er i strid med teksten i forbudet.

Det er særlig vilkåret om å forby effekter som har som «formål å ekskludere andre medelever» som han er kritisk til.

– Som jurist vil jeg si at det er et vilkår som svært sjelden vil være oppfylt, sier Marthinussen.

Dette er det omdiskuterte punktet

3–4. § 4.2 «Atferd»

«Å markere grupper og/eller egne gjenger, herunder også russegrupper, gjennom å bruke symboler og effekter med formål å ekskludere andre medelever, aksepteres ikke da det motvirker et inkluderende læringsmiljø for alle.»

Blir opp til lærerne å vurdere

Jusprofessoren er også kritisk til at mye tolkning og vurdering overlates til skolene.

– Det er helt håpløst for lærere og skoler å vurdere hvilke formål enkeltelever har med sin påkledning. Tanken synes å være at russegensere ikke skal forekomme, men de har vedtatt et forbud som ikke treffer vanlig bruk av russegensere.

Ifølge NRK har juridisk avdeling i fylkeskommunen ikke vært involvert i utformingsprosessen.

<-Anine Kierulf

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo

Marthinussen får støtte av jusprofessor-kollega, Anine Kierulf.

– Vedtaket er åpenbart veldig velment, men man har kanskje tatt litt for mye av de gode hensikters tran. Formålet om å ekskludere andre elever ved å ha på seg russegenseren er ikke lett å bevise, sier Kierulf.

– Jeg vil på ingen måte bagatellisere problemer knyttet til russefeiringen og utenforskap, men dette er ikke måten å komme det til livs på, fortsetter hun.

Gensere som det Maria Andersen Lillehagen og Mathea Tømmerdal Nordby fra «Mantrum» har på seg her, vil ikke lengre bli tillat ved skolene i Innlandet. Foto: Privat

Kierulf stiller seg undrende til forsøket på å «regulere» ungdomskultur.

– Unge mennesker har måter å organisere seg på som innebærer både inkludering og ekskludering. Dette har kjennetegnet ungdom i alle tider. Nå kommer det til uttrykk gjennom russegrupper, og senere vil det komme til uttrykk gjennom andre måter.

Kan være ulovlig

– Det store spørsmålet er om det finnes hjemmel for et slikt forbud i lovverket, altså i opplæringsloven, og etter min vurdering har man ikke det, sier Marthinussen.

Kierulf mener på sin side at skolen har adgang til å regulere hvordan elevene kler seg, men oppfatter det som problematisk å begrense én type klær.

– Fylket er skoleiere og kan i så måte bestemme en hel del, men det finnes klare begrensninger. Elevene har mange rettigheter i kraft av simpelthen å være vanlige borgere.

Avfeier kritikken

Fylkesordfører, Thomas Breen (Ap), tar kritikken med knusende ro.

– Jeg forholder meg ikke til Marthinussen på noe som helst vis. Når han uttaler seg om at dette ikke er fornuftig og aldri burde blitt vedtatt er han på tynn is i forhold til hans fagekspertise, mener Breen.

<-Thomas Breen

Fylkesordfører i Innlandet

Han forklarer at han ikke er bekymret for jussen, men at han er svært opptatt av å få ønsket effekt av tiltaket.

– Jeg tror ordlyden er veldig enkel å forholde seg til. Gruppenavn og symboler som identifiserer grupperinger innad i skolen skal vi ikke ha.

– Hvis det kommer en klage og det viser seg at ordlyden vår ikke holder juridisk vann, er jeg helt kald på det. Da justerer vi ordlyden, men målet ligger fast, og vi har et veldig bredt flertall i fylkestinget.

Tror flere fylker innfører

Breen begrunner vedtaket med at mange russ føler seg utenfor og at det er et bredt ønske blant norske politikere om å gjøre noe med dagens tilstander blant russen.

– Mange fylkespolitikere har et ønske om å regulere russefeiringen i større grad. Innen 2026 spår jeg at alle fylker har innført dette forbudet.

Ap-politikeren respekterer at elevene har sin rett til å klage på vedtaket gjennom formelle kanaler, men advarer russ som planlegger å ikke følge de nye retningslinjene.

– Hvis noen av elevene våre på liv og død vil utfordre dette gjentatte ganger er det en risiko for trekk i ordenskarakter.

Tidligere har riking-pins ved ungdomsskolene, som en tidlig start på «russe-hierarkiet», skapt reaksjoner: