Jordbruket blir stadig mer komplekst. Bedre rådgiving kan være en del av løsningen

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning - les mer.

Det må lønne seg å være bonde. Ikke minst for å stimulere unge til å velge yrket. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Kunnskapen og samarbeidet mellom rådgiverne som bistår bøndene må styrkes, konkluderer forskere.

Jordbruket står overfor en rekke utfordringer, både nasjonalt og globalt. Bøndene må håndtere virkningen av klimaendringer, redusere utslippet av klimagasser, produsere mer fôr og mat og ta i bruk ny teknologi og kunnskap. 

Samtidig skal bonden ha et rimelig økonomisk utbytte av arbeidet. Denne problemstillingen var utgangspunktet for forskningsprosjektet AgriLink.

Stimulere til mer bærekraftig jordbruk

– Hovedmålet med prosjektet var å stimulere til et mer bærekraftig europeisk jordbruk. Det skal skje ved å øke kunnskapen om hvordan rådgivere deltar når bønder tar beslutninger om innovasjon. Det skal også skje gjennom å styrke rådgivernes bidrag til læring og innovasjon.

Det sier seniorforsker Gunn-Turid Kvam i Ruralis.

Rådgiverne er i all hovedsak private rådgivere ansatt i landbrukets samvirkeorganisasjoner. De kan også komme fra andre selskaper som selger varer og tjenester til jordbruket eller kjøper råvarer fra jordbruket.

Et bærekraftig jordbruk vil enkelt si å produsere fôr og mat på en måte som er i tråd med klima og natur. Samtidig skal bønder og dyr ha det bra. 

Det må lønne seg å være bonde. Ikke minst for å stimulere unge til å velge yrket.

Må utvikle seg faglig og relasjonelt

Rådgivere i jordbruket har en stor oppgave i å bistå bøndene med å møte disse utfordringene. Derfor må de få muligheten til å utvikle både sin faglige og relasjonelle kompetanse, så de kan bidra på en god måte. 

I tillegg vil rådgiverorganisasjonene selv ha behov for i større grad å samarbeide både seg imellom og med andre aktører.

Jordbruket blir stadig mer komplekst. Det krever eksperter som samarbeider tverrfaglig for å gi gode og mer helhetlig råd til bonden når store beslutninger skal tas. 

Når en bonde skal investere i ny og radikal teknologi, kan det være behov for rådgivere med spisskompetanse for eksempel innen data, dyrevelferd og klima. 

Det kan for eksempel være en melkerobot i fjøset, droner, presisjonsverktøy i jordbearbeiding, verktøy for dataanalyse eller elektroniske bjeller på beitedyr.

For å løse utfordringer hos den enkelte bonden og i jordbruket som helhet, kreves det at disse ekspertene samarbeider.

Fem områder for bedre rådgivning

Økt samarbeid mellom ulike rådgiverorganisasjoner er en viktig anbefaling fra forskerne i AgriLink for at jordbruket skal nå utfordringene sine innen bærekraft. 

På en workshop i regi av et eget prosjekt kalt MerAgriLink diskuterte deltakerne fem områder med potensial for økt samarbeid for bedre rådgivning til bønder. 

Deltakerne var rådgivere og ledere fra landbrukets samvirkeorganisasjoner som TINE, Nortura, Norsk landbruksrådgiving og Felleskjøpet Agri.

Dette prosjektet ble startet for å forsterke resultater fra AgriLink.

De fem områdene var:

• Klimarådgivning.
• Dyrevelferd og bondevelferd.
• Driftsbygninger og omlegging hos bonden.
• Datasamarbeid.
• Opplæring og etterutdanning.

Gjennom workshopen samarbeidet organisasjonene om å konkretisere hva de med fordel kan samarbeide mer om. De så også på veien videre for å få til dette i praksis.

– Målet med MerAgriLink var å gi viktige aktører innen jordbruksrådgivning i Norge tilrettelagt og lettere tilgjengelig kunnskap fra AgriLink. Det gjør dem bedre i stand til å bidra til forbedret rådgivning til bønder. Å forsterke samarbeidet mellom rådgiverorganisasjoner både i kompetanseutvikling og rådgivning er et viktig bidrag, sier forsker Egil Petter Stræte i Ruralis.

I tillegg til å gjennomføre workshop ble seks notater med anbefalinger utviklet som del av forsterkningsprosjektet. De er basert på ulike funn og metoder bruk i AgriLink.