– Jeg tror det var en engel som ringte, sier pastor

2 months ago 42

– Vi var rundt 15 personer som sto i en ring og sang til Gud og Jesus i en atmosfære av hellighet og renhet. Et lite barn var også der. Hun så at det sto noen bak hver enkelt av oss. Jeg tror det var engler, sier Lars Petter Flatøy, pastor i frikirken Filadelfia i Arendal.

Det dukker stadig opp historier om folk som har sett eller møtt engler. Det er kanskje ikke så rart når 23 prosent av voksne i Norge tror på engler, ifølge en undersøkelse fra 2022.

Likevel vakte det oppsikt blant kristne og ikke-kristne da prinsesse Märtha startet engleskole for noen år siden. Mange syntes det var merkelig eller blasfemisk at hun hevdet at hun kommuniserte med engler og kunne lære andre å gjøre det.

– Kirka blir forsiktig og har nærmest berøringsangst når det blir snakk om møter med engler eller når noen gjør ideologi ut av englene, sier Magnar Kartveit.

Han er professor emeritus i teologi ved VID vitenskapelige høyskole.

– Det er veldig lett å forveksle dette med psykiske lidelser. Det er jo folk som hører stemmer og mener at det er Gud eller engler som snakker til dem. Englene kan jo misbrukes av folk som er syke eller folk som har sine egne interesser, sier Kartveit.

– Kirka må akseptere englemøter

Raag Rolfsen er filosof, teolog og prost i Den norske kirken i Sandefjord. Også han synes englemøter er litt vanskelig.

– Jeg er egentlig ganske rasjonell og derfor umiddelbart ganske skeptisk. Men jeg tror at kirka må akseptere at det er mulig å møte engler i dag, sier han.

– I møte med mennesker som har erfaringer med engler, vil vi som kirke måtte undersøke det og ha en god samtale, for å se om det her var et genuint møte eller om det for eksempel er et uttrykk for en psykisk mental historie. Men vi godtar at det kan skje, sier Rolfsen.

Magnar Kartveit (til venstre) er professor emeritus i Det gamle testamentet. Raag Rolf er filosof og prost i Den norske kirken.

I frikirken Filadelfia i Arendal er pastor Lars Petter Flatøy ikke det minste skeptisk.

Engler som dytter og ringer

Flatøy har mange historier om møter med engler. En i hans egen familie syklet nedover en vei da han møtte en bil i høy fart. Han kjente et slags trykk før det smalt. Sykkelen og bilen ble totalvrak og havnet i grøfta. Familiemedlemmet sto uskadd igjen på veien.

– Jeg er overbevist om at han hadde englevakt. Han har hele livet vært styrket av forbønn av foreldrene og besteforeldrene, sier Flatøy.

En venn fra Iran var strandet i Tyrkia og trengte 5.000 dollar for å komme videre. Plutselig ringte et ukjent nummer fra Dubai. Stemmen spør om iraneren trenger hjelp. Han innrømmer at han er i knipe. Pengene blir sendt med en gang. Da han kommer fram til reisemålet, ringer han for å takke. Men nummeret har aldri eksistert.

– Jeg tror det var en engel som ringte ham, sier Flatøy.

Læren om engler

Særlig to teologer har utviklet angeologien - altså læren om Bibelens engler.

Først ut var Dionysius Areopagita, som regnes som den første kristne biskopen i Athen. Han levde noen få århundrer etter at Det nye testamentet var ferdigskrevet.

Dionysius delte englene inn i tre grupper. Øverst er de som står nærmest Gud, som serafer og kjeruber. Deretter kommer en gruppe engler han kalte makter og krefter. De utfører Guds vilje gjennom mirakler, fredsarbeid og delegering av jobber til gruppe tre.

Denne tredje gruppen står nærmest menneskene. Noen beskytter land og byer. Andre, som Gabriel og Mikael, er Guds budbringere. De med lavest status er skytsengler for mennesker.

Ifølge Raag Rolfsen holder statskirken mest seg med den første gruppen.

– Det er de første, de som oppholder seg i himmelen, som menigheten lovsynger Gud sammen med. Engler har absolutt en plass i vår liturgi og i vår forståelse av religion. De spiller bare ikke en så viktig rolle i manges fromhet. Det har blitt sånn. Mange av oss tror ikke på engler som fysiske personer, sier Rolfsen.

Kjerubene er i folkelig kultur framstilt som barn. I angeologien er de nærmest Gud.

Fortettet luft

På 12oo-tallet utdypet Thomas Aquinas angelologien, som er teorien om engler.

– Aquinas mente at engler er fortettet luft. Det er ikke så lett å forstå, men det var et forsøk fra hans side å komme unna en alt for konkret definisjon av engler, samtidig som det ikke var en total avvisning av dem, sier Magnar Kartveit.

Ifølge Aquinas har engler altså ikke kropp eller noen annen fysisk form som vi kan se. De har fri vilje, som forklarer hvorfor noen engler ble til demoner.

De gode englene holder orden i verden og utfører Guds vilje. Aquinas mente også at hver av oss har en skytsengel som veileder og beskytter oss gjennom livet.

– Ideen om skytsengler er veldig gammel, sier Magnar Kartveit.

Skytsengler er beskrevet i Tobits bok, cirka 200 år f.Kr. Denne boka er ikke med i den protestantiske Bibelen, men er med i den katolske og ortodokse. Tobit var en from mann fra dagens Irak. Han sendte sønnen sin av gårde for å hente store mengder sølv. Reisen gikk på ukjente veier, så Tobit leide inn en mann som var til stor hjelp. Dette viste seg å være engelen Rafael, som var sendt av Gud for å beskytte familien.

Skytsengler passer på barn og voksne

– Tanken om at vi har en skytsengel, står fortsatt veldig sterkt. Før i tiden var det vanlig å ha et bilde på barnerommet av en engel som sto vakt over et barn, gjerne ved et stup. Jesus fortalte at små barn har engler i himmelen som ivaretar deres interesser, sier Kartveit.

Det nye testamentet inneholder en advarsel mot å tilbe engler.

– Men kirka har jo aldri avvist ideen om skytsengler eller at Gud passer på oss gjennom engler, sier Kartveit.

Pastor Flatøy fra Filadelfia har snakket med mange som sier de har sett engler.

– Noen av de som har sett engler, forteller at de har vinger. Men de fleste ser dem som en lysende skikkelse som står ved siden eller bak, sier Flatøy.

– Skeptiske nordmenn

Adventistene tror engler viser seg også for mennesker i dag. Men Tor Terjansen er ikke sikker på hvordan de ser ut.

– Vi tror engler er i stand til å manifestere seg i ulike fremtoninger, sier Terjansen, som jobber med misjon og media i Adventistkirken.

De hører om englemøter fra misjonærene deres.

– Det skjer særlig i land med overvekt av muslimer. De har sett lysende skikkelser som ber dem bli kristne. Jeg tror Gud er bevisst på hvor og når han viser seg. Vi skeptiske nordmenn har vanskeligere for å ta slike møter, sier Terjansen.

– Men om noen kommer og forteller oss om et møte med en engel, ville vi ikke avise det, selv om de nok ville møte noen hevede øyenbryn, sier han.

Tor Terjansen (til venstre) er avdelingsleder for misjon, media og religionsfrihet i Adventistkirken. Oddvar Moi er prest i Oslo katolske bispedømme.

Sjeldne møter med katolikker

Selv om det er flere historier om møter mellom engler og mennesker i Bibelen, skjedde det ikke ofte, ifølge Oddvar Moi, prest i Oslo katolske bispedømme.

– De som møtte engler, ble nok ganske paffe, sier Moi.

Noen av helgenene fortalte om englemøter. Padre Pio var en italiensk prest som var kjent for sårmerker på hender og føtter. Han hadde ofte besøk av engler.

Vatikanet var lenge skeptisk til Padre Pio, men det snudde.

– Det var stigmaene og arbeidet hans som var viktig da Padre Pio ble gjort til helgen i 2002, mer enn englebesøkene, sier Moi.

Den katolske kirken gjør grundige undersøkelser når en person vurderes som helgen. De har ingen lignende prosess når folk forteller om englemøter.

– Vi har katolikker fra 150 nasjoner i Oslo-kirken. De har mange og ulike erfaringer, også med engler. Om noen forteller meg om en åndelig opplevelse med engler og det gjør dem til et bedre menneske, synes jeg det er fint, sier Moi.

Han tror likevel at en katolikk som ser eller snakker med engler, i utgangspunktet blir møtt med litt skepsis.

Mobbing og motstand mot Märtha

Prinsesse Märtha møtte mye skepsis og kritikk da hun i ti år startet engleskole.

Raag Rolfsen skrev kronikk i Vårt Land der han forsvarte prinsessen.

– Der pekte jeg på mobbingen av Märtha for hennes engletro, og skrev at det er fordomsfullt. For selv om vi ikke tror på det selv, må vi være åpne for hennes og andres åndelige erfaringer. Svakheten med kirkens tilnærming til engletro i moderne tid er at vi ikke engang har lyttet, sier Rolfsen.

Også Magnar Kartveit mener Märtha fikk for mye motstand.

– Tanken om skytsengler er veldig gammel. Det var ingen grunn til å kjefte på henne for dette, sier han.

Prinsesse Märtha drev engleskole i tolv år. Den ble lagt ned i 2019.

Slik møter du erkeengelen Gabriel

Märtha har også gitt ut bok: Englenes hemmeligheter. Her kan du lære å kommunisere med engler, blant annet de to som er nevnt ved navn i Bibelen: Gabriel og Michael.

Englene er ren gudskraft. De er en del av Gud eller hva enn man vil kalle skaperkraften, skriver Märtha i boka.

Gabriel sitter vanligvis ved Guds venstre hånd, ifølge boka, men slik kan du få til et møte:

Sett deg ned og puste dypt. Slipp ut unødvendig energi og pust inn din egen essens. Legg så en hand på hjertet. Klikk auraen på plass. Så skal du kvitte deg med alle gammel informasjon du har om Gabriel. Da er du klar til å la erkeengelen komme til syne.

Når han er på plass, skal du be ham dreie seg rundt, slik at du ser ham – eller henne, for Märtha er Gabriel feminin – fra alle sider. Har engelen med seg noe? Sjekk hva det kan brukes til.

Så starter samtalen: Vil engelen Gabriel si deg noe? Passer det bedre å ta kontakt på et annet tidspunkt? Spør om hva du vil.

Ligner Märthas engler på de i Bibelen?

Märthas engler skiller seg fra Bibelens på flere måter.

Notto Reidar Thelle skrev boka Prinsessens engler. Han er professor emeritus fra Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo.

I boka peker han på at Bibelens engler kommer ubedt, mens Märthas engler kan kalles på. De gamle englene kom av mange grunner, med budskap, beskyttelse eller straff. De nye englene kommer for å gi den som kaller på dem et bedre liv. De kan administreres for eget behov.

De englene Märtha møter, hører mer hjemme i en selvutviklingstrend, som handler om å skape seg et godt liv, ifølge Thelle. De reflekterer en åndelig lengsel i vår tid, skriver han.

I likhet med mange andre kunstnere, synes Nico Widerberg at engler er et godt motiv. – Jeg forbinder ikke engler med religion og kirke. De er en god kraft, noe vakkert som gir håp, sier han til forskning.no.

Engler eller demoner

– Å lære om hvordan man kan møte engler, er ikke noe som skjer i vår kirke. Aura er heller ikke noe ord i katolsk sammenheng, sier Oddvar Moi fra Den katolske kirken.

Selv om han er åpen for englemøter, ble Lars Petter Flatøy fra Filadelfia betenkt da Märtha åpnet engleskole.

– Jeg tenkte: Hva er dette for noe? Er det faktisk engler fra Gud hun snakker med, eller er det demoner som utgir seg for å være engler? spør Flatøy.

– Demoner aksepterer ikke Jesus, de snakker aldri sant og lurer folk, sier Flatøy.

Raag Rolfsen i Den norske kirken mener det er viktig å ta folk på alvor.

– Vi bør lytte til folks erfaringer med å ha møtt engler, uansett hva vi tror faktisk har skjedd. Vi kan ikke være fullstendig kyniske og rasjonelt tenkende i møte med slike erfaringer, for det er alltid noe der som er verdt å lytte til og som er sant, sier Rolfsen.

En utfordring for kirken

Rolfsen mener statskirken har hatt fordommer og avfeid englemøter som gammel overtro.

– Mange mener at sekulariteten har utspilt sin rolle. Den rasjonelle, fornuftsbaserte fortolkningen av virkeligheten har ikke gitt oss en mye bedre verden. Derfor er mange mennesker på vei andre steder, men vi vet ikke hvor. Her har kirka en utfordring, sier han.

Kirka har lengst tradisjon for engler.

– Derfor må prøve å få opp en sunn, god lære om engler som ikke blir skummel, men som kan være til hjelp for folk.

– Så er det noen av oss som ikke føler at vi har så stort behov for dette. Jeg er ikke av den typen som trenger en skytsengel eller noe sånt. Jeg synes det er rart at noen har englevakt, mens andre ikke har de, sier Rolfsen.