Interessant gass er funnet i atmosfæren til Venus igjen

Forskere mener å ha påvist fosfin og ammoniakk i Venus sin atmosfære. (Foto: NASA/JPL)

På jorden lages gassen av bakterier og er derfor et mulig tegn på liv. 

I 2020 oppdaget Jane Greaves og kolleger en uforklarlig gass på Venus. 

Oppdagelsen ble gjort med teleskoper og spektroskopi. Grunnstoffer i Venus sin atmosfære fanger opp og sender ut lys på ulike bølgelengder. De kan kjennes igjen som signaturer i lyset. 

Forskerne kom frem til at det finnes ørsmå mengder fosfin i Venus sin atmosfære. 

Fosfin består av fosfor og hydrogen. Gassen dannes på jorden av bakterier som lever i områder uten oksygen, som i myrer eller kloakk. 

Fosfin brytes raskt ned i Venus sin atmosfære. Hvis det finnes der, betyr det at noe  kontinuerlig må lage fosfin på Venus. 

Det er ikke kjent hva slags kjemisk eller geologisk prosess som kan danne stoffet på planeten. 

Dette satte i gang en diskusjon om det kan finnes mikroorganismer i Venus sin atmosfære som lager gassen. 

Motstridende resultater  

Studien fra 2020 ble heftig diskutert. En forskergruppe fra NASA fant ikke tegn til fosfin da de gjorde undersøkelser med instrumentet SOFIA. 

En annen gruppe gjorde en reevaluering av dataene som skulle vise fosfin på Venus. Dataene kom fra James Clerk Maxwell-teleskopet på Hawaii radioteleskopet ALMA i Chile.

Forskergruppen avviste at det var bevis for fosfin, meldte Max-Planck-Gesellschaft. Signalet kan ha blitt forvekslet med svoveldioksid, mente de. 

En annen studie støttet oppdagelsen av fosfin og ble publisert i 2021. Forskere gikk igjennom data fra NASAs Pioneer Venus-prosjekt fra 1978. Teamet fant tegn på fosfin, samt andre biologisk relevante kjemikalier. 

Diskusjonen fortsetter. 

Nylig presenterte forskere flere bevis for fosfin på Venus på konferansen National Astronomy Meeting 2024 i England. Det skriver The Guardian og Newsweek.

Et separat team presenterte også tegn på ammoniakk i atmosfæren.

Fosfin og ammoniakk

– Foreløpig analyse av nye observasjoner med en ny mottaker på James Clerk Maxwell-teleskopet, har bekreftet tilstedeværelsen av fosfin og antyder større mengder nærmere skyene. 

Det sier Dave Clements, astrofysikkforsker ved Imperial College London, til Newsweek. Analysen er en del av JCMT-Venus-prosjektet, forteller han. 

– Samtidig antyder observasjoner med Green Bank-teleskopet tilstedeværelsen av ammoniakk i Venus sin atmosfære ved lengre radiobølgelengder.

Funnene er foreløpige, og er ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift enda. 

På jorden dannes ammoniakk i hovedsak av biologiske prosesser og innen industri. Det er ikke noen kjent mekanisme for å få dannet det på Venus, ifølge The Guardian. 

Levelig i skyene? 

Venus er langt fra et godt egnet sted for liv. Temperaturen på bakken er 460 grader. Overflaten er knusktørr og omformet av lava. Trykket er like høyt som 900 meter under havet og atmosfæren består nesten bare av karbondioksid. 

Det har ikke nødvendigvis alltid vært slik. Tidligere kan Venus ha lignet mer på jorden. Planeten kan ha hatt et levelig klima og vann. 

I Venus sin atmosfære er ikke forholdene like ille som på bakken. Der er det soner med en temperatur på rundt 30 grader. 

Hvis det noen gang oppstod liv på Venus, kan restene av dette livet fortsatt eksistere i atmosfæren? 

– Det kan være at Venus gikk igjennom en varm, våt fase i fortiden. Da løpsk global oppvarming trådte i kraft, kan livet ha utviklet seg til å overleve i den eneste nisjen som var igjen - i skyene, sa Dave Clements på møtet, ifølge The Guardian. 

Forskning.no har tidligere skrevet om hvordan dette livet eventuelt kan arte seg. 

Kan være andre prosesser som står bak

Dersom det bekreftes fosfin i Venus sin atmosfære, må det ikke være laget av mikrober. En annen prosess, som forskere ikke forstår enda, kan danne gassen. 

Spørsmålet vil kanskje besvares når nye romsonder setter nesen mot Venus. To nye oppdrag har fått klarsignal hos NASA. 

– Våre funn tyder på at når atmosfæren bades i sollys, blir fosfinet ødelagt, sa Clements. 

– Alt vi kan si, er at det er fosfin der. Vi vet ikke hva som produserer det. Det kan være kjemi vi ikke forstår. Eller muligens liv. 

Nikku Madhusudhan, astrofysiker ved University of Cambridge, har kommentert saken i The Guardian. 

– Hvis de virkelig bekrefter fosfin og ammoniakk på en robust måte, øker det sjansene for biologisk opprinnelse. Det naturlige neste steget vil være at nye folk ser på det og gir støtte eller motargumenter. Historien vil bli løst med mer data, sier han. 

Et fiendtlig miljø

En studie fra 2021, ga ingen støtte for at liv er mulig i Venus sin atmosfære. 

Vann, som man må anta at liv trenger, er svært utilgjengelig. Den såkalte vannaktiviteten er mer enn 100 ganger under grensen for hva som trengs. 

– For meg avgjør studien debatten. Jeg mener at det ikke lenger gir mening å diskutere om det kan være liv på Venus ut fra det vi vet om planeten, sa Kai Finster, professor ved Institutt for biologi ved Aarhus Universitet til Videskab.dk da. 

Dessuten består skyene hovedsakelig av etsende svovelsyre. Det finnes mikroorganismer som overlever i svært sure miljøer, men det finnes ikke noe på jorden som kan sammenlignes med forholdene i Venus sin atmosfære, ifølge en tidligere sak på forskning.no. 

Nesten alt slags biologisk materiale ville blitt ødelagt på sekunder.