Instituttets egne reklame­dingser var fulle av miljø­gifter

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.

Nøkkelbånd klippes i biter og penner knuses før bitene plasseres i reagensrør og sjekkes med en blanding av metanol og etylacetat. (Foto: Jøran Solnes Skaar / NILU)

Da miljøforskerne skulle ha ny profil, sjekket de alle de nye reklameeffektene sine for miljøgifter. Alle logodingsene strøk på testen – unntatt de økologiske handlenettene.

Med ny visuell profil følger som regel også ny «merch», det vil si alt fra kulepenner til gensere med ny logo på. Hos klima- og miljøforskningsinstituttet NILU ble det ikke slik. Der testet laboratoriet nemlig gjenstandene for miljøgifter før de ble bestilt.

Lanseringen av NILUs nye visuelle profil foregikk med brask og bram 30. november 2023. Under juletreet i foajéen lå gaver til de ansatte: Alle fikk hvert sitt handlenett i økologisk, fairtrade og GOTS-sertifisert bomull. Og det var det.

Ikke noe av det andre kommunikasjonsavdelingen hadde tenkt å bestille, gikk gjennom kontrollen: Både penner, drikkeflaske og nøkkelbånd inneholdt miljøgifter.

Pernilla Bohlin-Nizzetto og Jøran Solnes Skaar testet merch og fant nok miljøgifter til at produktene aldri ble tatt i bruk. (Foto: Christine Solbakken)

Nye nøkkelbånd lar vente på seg

Nøkkelbåndene inneholdt ulike bisfenoler og alkylfenoler. Den rosa pennen inneholdt skyhøye verdier av flere bisfenoler og alkylfenoler, mens samme type penn med grønn farge hadde betydelig lavere nivåer. Drikkeflasken inneholdt det hormonforstyrrende stoffet bisfenol A.

Senioringeniør Jøran Solnes Skaar i NILUs avdeling for miljøkjemi og helse hadde hovedansvaret for å teste merchen.

– Jeg syntes det var lurt å be oss sjekke de ulike tingene på forhånd, sier Skaar. – For oss som jobber i et laboratorium, kan et produkt som inneholder de kjemikaliene vi studerer, påvirke resultatene av andre prøver vi analyserer.

Sammenlikning av resultater fra testene. Verdiene er presentert som prosent av den høyeste kalibreringsstandarden NILU bruker. Ifølge Jøran Solnes Skaar vil de helst ha så lave tall som mulig. Den høyeste stolpen til høyre er den rosa pennen, mens den knapt synlige stolpen ytterst til høyre er samme penn i grønn utgave. (Figur: NILU)

Liker ikke sterke lukter

Enkelte av produktene var miljøkjemikerne på laben skeptiske til fra start.

– Vi liker generelt ikke ting som lukter sterkt eller som har en overflate som føles oljete eller «myk» å ta på, sier Skaar. – Jo flere trykk og farger det er, jo større er også sjansen for å finne miljøskadelige stoffer.

Samtidig innrømmer han at når de tester gjenstander, gjør de det på måter som skiller seg fra normal bruk. Gjenstandene knuses eller klippes opp før de ekstraheres med en løsemiddelblanding i ultralydbad. Drikkeflasken ble ristet med metanol i flere timer.

– Vi fremprovoserer derfor en utlekking av disse stoffene som du ikke vil ha ved normal bruk, forteller han. – Det er også viktig å understreke at vi sjekker for bruk i svært sensitive laboratorieomgivelser. For folk flest vil disse nøkkelbåndene og pennene være helt trygge.

Mat, dusjforheng og Antarktis-luft

NILUs kjemilaboratorium har lang erfaring med å analysere alt fra materialer og forbruksprodukter til luftprøver fra Antarktis. Laboratoriet sjekker for ulike miljøgifter og andre forurensende stoffer.

Blant oppdragene NILU har utført de senere årene, er  analyse av flyktige organiske forbindelser (såkalte VOC-er) i leketøy, og kjemikalier i gummigranulat som brukes på kunstgressbaner og lekeplasser. 

Miljøkjemikerne har også analysert fritidsklær og -utstyr for «evighetskjemikaliene» PFAS. De har sett etter bisfenoler i mat- og drikkeemballasje, og de har påvist forskjellige helse- og miljøskadelige stoffer i forbruksvarer som madrasser, tepper, dusjforheng, elektronikk og kontaktplast.

Forstyrrer hormonene

I nøkkelbåndene, pennene og drikkeflasken Skaar og kollegaene testet, valgte de å se etter bisfenoler. Det er en gruppe menneskeskapte kjemikalier som mange ulike sektorer følger nøye med på.

Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har nylig skjerpet grensen for det daglige inntaket kraftig. Forskerne på NILU gjør analysestudier og prosjekter på bisfenoler i forbrukerprodukter og husstøv kontinuerlig. På den måten bidrar de til økt kunnskap om bisfenoler og hvordan de påvirker mennesker og miljø.

Bisfenoler har blant annet hormonforstyrrende effekt på mennesker og dyr. Likevel brukes stoffene i en rekke ulike sammenhenger. Eksempler er i harde og klare plastprodukter som drikkeflasker, som beskyttende belegg inni aluminiumsbokser, i maling og lim og i enkelte typer papir. Stoffene kan også forekomme i tekstiler som er produsert utenfor EU.

– Vi finner veldig mye bisfenoler i for eksempel husstøv, forklarer Skaar. – Dermed antok vi at vi også kunne finne mye av de samme forbindelsene i ulike forbrukerprodukter. Vi kunne også sett etter plastmyknere, flammehemmere, PFAS og andre stoffer. Men siden analysene både er dyre og tar tid, måtte vi prioritere.

Oppklipte nøkkelbånd og knuste kulepenner er klare til testing i NILUs laboratorium på Kjeller. (Foto: Jøran Solnes Skaar)

Klimavennlig, men med miljøgifter

Forskningsdirektør og miljøkjemiker Pernilla Bohlin-Nizzetto forteller at miljømerking heller ikke alltid tar høyde for alt det de må tenke på for bruk i NILUs laboratorium.

En av pennene de fikk inn til analyse, var for eksempel merket som «klimavennlig». I beskrivelsen sto det at pennen var laget av resirkulert plast.

– På den ene side er det bra at man kan lage nye og funksjonelle ting av gjenvunnet plast, sier Bohlin-Nizzetto. – På den annen side ser vi at den resirkulerte plasten ofte inneholder ulike miljøgifter, forteller hun.

– De kan ha vært der siden plasten først ble fremstilt, de kan ha kommet til via bruk, eller de kan ha blitt tilsatt i fremstillingen av den nye gjenstanden. Ergo betyr ikke «klimavennlig» nødvendigvis «trygg for miljø og helse».

Hvorfor tester vi dette?

De aller færreste har mulighet til å teste gjenstander og produkter de bruker, for uønskede eller skadelige kjemikalier.

– Det skal du i prinsippet heller ikke trenge å gjøre, sier Bohlin-Nizzetto. – Alle varer som selges i Norge, skal overholde kravene i produktforskriften. Denne forskriften skal sikre at bruken av kjemiske stoffer, stoffblandinger og produkter ikke kan skade mennesker og miljø, forklarer hun.

– Ergo skal det du finner i butikken, være trygt å bruke. Samtidig spiller vi som forskningsinstitutt en viktig rolle i å bidra til kartlegging av ulike kjemiske stoffer i varer og forbruksprodukter og riktig regulering av dem.

Analyserer flere kjemikalier i aktiv bruk

Nøkkelbåndet de fleste NILU-ansatte fortsatt har rundt halsen, med gammel logo, kom heller ikke så bra ut av miljøkjemikernes analyse. Det ble aldri testet før det ble kjøpt inn for noen år siden. Det har heller ikke skjedd med andre penner og annet som de gjerne har med seg inn på laboratoriene.

Så hvorfor har laboratoriet strammet inn på praksisen?

– Hovedårsaken til at vi tester flere av tingene vi bruker til hverdags nå, er at vi jobber mer og mer med kjemikalier som fortsatt er i bruk og dermed finnes i produkter vi omgir oss med, forklarer Bohlin-Nizzetto.

Må tenke grundigere

– Tidligere jobbet vi for det meste med kjemikalier som var regulerte og ikke lenger ble brukt i nye produkter. Denne overgangen betyr at vi må tenke grundigere over hva vi tar med oss inn på laboratoriene. Grunn nummer to er at vi for første gang ble spurt før merch-innkjøpene ble foretatt, og det setter vi pris på.

Forskningsdirektøren kan også fortelle at hvis NILU noen gang bygger om laboratoriene eller flytter fra dagens bygg, kommer de til å legge ned mye krefter i gode materialvalg og ventilasjon for laboratoriene.

– Vi gjør svært godt arbeid nå, men vi jobber stadig med forbedringer som setter oss i stand til å kunne utføre enda mer avanserte analyser, sier hun.

… og hvis du lurer: De NILU-ansatte har per 1. august fortsatt ikke fått nye penner eller nøkkelbånd. Jakten fortsetter!