Ikke lett å være lærling!

Hvis vi vil at flere skal ta yrkesfag og ta fagbrev, må det bli mye enklere å være lærling.

For de fleste lærlinger stopper utdanningsløpet opp hvis de ikke vil betale absurde summer for å ta opp fag som privatist, skriver Vasco Ramalho Troni. Foto: Privat

mandag 26. august kl. 15:34

Elever over hele landet har nettopp startet sitt nye skoleår. Men jeg har valgt en annen vei. Jeg er lærling. Å være lærling betyr at du utdanner deg til et yrke ved å jobbe i en bedrift. I bedriften får du både opplæring og praksis i et fag.

Selv om det kan virke spennende å tjene penger i ung alder, kommer det med sine egne utfordringer. Som lærling får jeg ikke den samme støtten og veiledningen som mine venner som går studiespesialisering.

Jeg står overfor en virkelighet hvor høyere utdanning er en fjern mulighet, med enorme mengder stress, tid og penger som hindringer.

For: Mens mine venner får omfattende støtte gjennom skoleåret, må jeg brenne av titusener av kroner og kjempe meg gjennom fem (!) eksamener på ett år for å oppnå samme kompetanse.

Dette er en ufattelig stor byrde, spesielt når jeg jobber fulltid for å ta fagbrevet og for å spare penger til senere i livet.

For de fleste lærlinger stopper utdanningsløpet opp hvis de ikke vil betale absurde summer for å ta opp fag som privatist.

Dette fører til at elever velger bort yrkesfag eller gir opp drømmen om høyere utdanning.

Norge står overfor en enorm mangel på fagarbeidere.

Ifølge NHOs kompetansebarometer mangler 6 av 10 bedrifter folk med fag- eller svennebrev. Mangelen på kompetanse er så alvorlig at Norge topper en EU-rapport over land med størst skjevhet mellom etterspørsel og tilgjengelig kompetanse.

Dette viser hvor viktig det er at lærlingenes bekymringer blir tatt på alvor, slik at flere velger yrkesfag, flere får fagbrev, og samtidig kan ta høyere utdanning etter lærlingtiden med pusterom i budsjettet.

For å gjøre det lettere for lærlinger å ta opp studier som privatist, bør staten tilby mer målrettet støtte.

Dette kan inkludere spesifikke økonomiske løfter for å ta opp fag, klarere veiledning gjennom utdanningsetaten, lærebedriften og lærlingskontor, og tilrettelegging for at lærlinger kan kombinere jobb og studier på en rimelig måte.

Ved å gjøre det enklere for lærlinger å ta høyere utdanning, kan vi sikre at flere får muligheten til å realisere sitt fulle potensial ved å ha praktisk kompetanse som fagarbeider (som Norge trenger ASAP) og teoretisk kompetanse ved å ta høyere utdanning rett etter lærlingtiden.

Til slutt, lærlingens virkelighet er en annen enn den de fleste ungdommer kjenner til eller blir fortalt om.

Det er på tide at regjeringen anerkjenner at grunnen til at folk ikke velger yrkesfag er fordi vi blir hastet inn i arbeidslivet uten reell erfaring, for en brøkdel av den vanlige lønnen, og fratatt muligheten til å ta høyere utdanning (uten å ligge mange år og kroner bak alle som tok studiespesialisering).

Ved å tilby et fleksibelt karriereløp, mer rettet støtte, og gjøre det økonomisk bærekraftig, kan vi ikke bare få flere til å velge yrkesfag, men også få flere og bedre utdannet fagarbeidere ut i jobbindustrien.