I godt selskap

INTERVJU: Oljefondets leder Nicolai Tangen og Tesla-sjef Elon Musk. Foto:  Foto: Oljefondet / Reuters

Elon Musk vil kolonisere Mars. Først må han bare få til å lage podkast uten tekniske problemer.

Dette er en kommentar

Han snakket med en av verdens rikeste mennesker, oljefondssjef Nicolai Tangen.

Det var nok bra. For hadde det vært en pitch fra en ivrig oppstartsgründer som trengte penger, ville det vært en fiasko.

At Musk er eksentrisk, vet vi fra før. Han er «et geni», mente Erling Kagge og Frederic Hauge som møtte ham i Stavanger i 2022. De har nok rett.

Da Musk under intervjuet med Tangen begynte å leke seg med lydbrettet, og et «publikum» plutselig brøt ut i «aaaaaahhhhhh», som om vi sto midt i en rørende scene fra en amerikansk situasjonskomedie, var det liksom bare en bekreftelse. Genier kan gjøre slikt.

Verre var de tekniske problemene.

Samtalen – som var en del av Tangens podkastserie In good company hvor han snakker med selskapene pensjonsfondet vårt eier – ble avbrutt flere ganger.

Det samme skjedde for øvrig da Musks X (tidligere Twitter) var plattform for å lansere Ron DeSantis som presidentkandidat. Sendingen ble «skjemt av horrible tech-problemer», meldte Politico.

Selvfølgelig er det ingen sammenheng, men det blir likevel litt vanskeligere å tro at Musks imperium skal revolusjonere romfarten, når de ikke engang klarer å lage et podkastopptak uten problemer.

Men når det kommer til problemer med teknologi, er Tangen og Musk in good company.

Historien har mange spektakulære fiaskoer. Den morsomste er selvfølgelig fra vårt broderfolk, svenskene.

Vasaskipet skulle være det ypperste krigsskipet i sin tid. Over tusen eiketrær ble hugget ned, en nederlender ble leiet inn for å være ansvarlig for byggingen. Men så ble kongen av Sverige grådig og ville ha to kanondekk i stedet for ett.

Og mens alle vet at en god låt må ha mer kubjelle, var det faktisk begrenset hvor mange kanondekk Vasaskipet kunne bære. Jomfruferden varte i 20 minutter og strakte seg omkring 1.300 meter, før skipet sank, kan vi lese i Store norske leksikon.

I hverdagen er svikten ofte mer ironisk enn spektakulær.

Rekk opp hånden i kontorlandskapet alle som har vært på en konferanse med et eller annet tema knyttet til «teknologi og morgendagens løsninger», og så har en foredragsholder slitt med å få startet en video integrert i presentasjonen?

Eller lyden har spraket akkurat i det foredragsholderen skulle fortelle hvordan teknologi kan enhance productivity? Alexander Graham Bell tok for øvrig patent på den første mikrofonen i 1876.

Fra Googles KI-program som var så politisk korrekt at det laget nazister med mørk hudfarge, til roboten som kunne så mye, men tilsynelatende aldri hadde hørt om #metoo – det vittige er kontrasten mellom de enorme vyene og de banale feilene.

Den eneste teknologien jeg aldri har sett svikte, er søndagsskolens tradisjonelle flanellograf. Filt mot flanell – idiotsikkert!

Det er noen lærdommer å trekke her. Kanskje.

Ingen er i tvil om at teknologiske revolusjoner har endret verden. Tenk på dampmaskinen, antibiotika eller flyet. Samtidig tar det ofte tid før teknologiske endringer setter seg i ordentlig i økonomien. Som vinner av Alfred Nobels minnepris for økonomi, Paul Krugman, har påpekt, er det omdiskutert hvorvidt Internett har ført til økt produktivitet i økonomien under ett. Vi tar i bruk ny teknologi for enkle ting (videoer av kattepuser, bursdagssanger med KI) før vi klarer å utnytte dem fullt ut i store organisasjoner.

Og så er det en liten advarsel her mot det de gamle grekerne kalte hybris, overmot. Vi mennesker er feilbarlige. Der hvor mennesker er involvert, vil alltid noe kunne gå galt – også når vi står bak den mest avanserte teknologi.

Men akkurat en feilfri podkastinnspilling, det burde et av verdens mektigste selskaper klare å få til. Særlig når de har en så visjonær leder.