Hvorfor behandler vi truede dyr så dårlig?

Har du en papegøye hjemme eller et par eksotiske reptiler som du er fascinert av? Kanskje ønsker venninnen din seg en ny veske av det litt spesielle slaget, laget av eksotisk slangeskinn, eller kollegaen din et belte av krokodilleskinn? Kanskje ble beltet med i kofferten også, på vei hjem fra ferieturen fra sydlige strøk. 

I så fall er du i selskap med svært mange andre, både i Norge og i verden ellers.

Det er ikke så mange årene siden isbjørnskinn ble solgt på fisketorget i Bergen heller.

Jakt på eksotiske dyrearter og mishandling, smugling og handel med utrydningstruede dyr er utbredt i Norge og i resten av verden. 

Belastningen på miljøet og truede arter er svært stor. Både de enkelte dyrene samt for mennesker som utsettes for trusler i en bransje sterkt preget av kriminalitet.

Hva gjør vi for å stoppe dette? Er lovverket godt nok og kjenner vi reglene?

Podcast: Kriminalitet mot truede dyr

I denne episoden av podcasten Universitetsplassen hører vi professor Ragnhild Sollund fortelle om kriminalitet mot dyr og hvordan slik miljøkriminalitet ødelegger for oss selv. Med i studio har hun seniorrådgiver Sverre Lundemo fra WWF Verdens Naturfond. 

Hør hele episoden her.

Ragnhild Sollund og Sverre Lundemo. (Foto: UiO)

Ragnhild Sollund er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo. Hun har i mange år jobbet med dette tema. Hun er del forskningsprosjektet Criminal Justice, Wildlife Conservation and Animal Rights in the Anthropocene, CRIMEANTHROP.

Kriminalitet og store summer i omløp

– Troféjakt og handel med ville og utrydningstruede dyr og planter regnes for å være i toppsjiktet for ulovlig handel i verden sammen med ulovlig våpenhandel, narkotikahandel og menneskehandel, forteller Sollund.

Det er kolossale økonomiske verdier involvert. Som med all annen ulovlig handel er det vanskelig å anslå eksakt det økonomiske omfanget av det, sier hun.

I følge Traffic, en organisasjon som forsker på slikt, varierer anslagene fra 323 milliarder amerikanske dollar (rundt 3.553 milliarder kroner) og oppover i den legale handelen. Den ulovlige handelen er anslått fra 6 til 20 milliarder dollar i året.

– En kollega i Nederland, Dan van Um, har beregnet at gitt at den legale handelen er på 86 milliarder euro, så er den illegale handelen verdt 21,5 milliarder euro. Av dette er 9,5 milliarder euro knyttet til handelen i EU.

Omregnet til norske kroner kan over 100 milliarder kroner altså være knyttet til slik illegal handel i EU.

EU er et stort marked for handel med truede dyrearter og ville dyr. Mange av dyrene og produkter av dyr som tas fra andre land i sør, kommer til Europa.

Dette gjelder særlig reptiler, men også fugler. De som kjøper, ønsker seg produkter av dyr som er utrydningstruet fordi det gir høy status. Mange av disse er å finne i norske hjem, forteller Sollund.

Trofeer og produkter av truede dyr gir status

Det handles med en rekke arter. Og bruksområdene er mange.

Dyret som det handles mest med, er pangolinen, også kalt skjelldyret. Dette er et lite dyr med spiss snute som har kroppen dekket av store skjell. Skjellene består av keratin. Det er det samme som neglene våre er laget av. 

Skjellene brukes i asiatisk medisin og kjøttet som delikatesse- og høystatusmat. Neshornet er også populært innen tradisjonell asiatisk medisin. Men keratinet i hornet har ingen dokumentert medisinsk effekt, forteller Sollund.

Troféjakten er et omfattende problem. Mange troféer kommer til Norge. Det er for eksempel dyrehoder, skinn og andre samleobjekter fra jakt på truede dyrearter.

– Ofte avles ville dyr opp innenfor innhegninger hvor de får mat. Så kommer trofejegerne inn og betaler for eksempel hundre tusen kroner for å skyte en løve i innhegningen. Eller de betaler en formue for å skyte en elefant eller et neshorn, forteller Sollund.

– På denne måten skytes det titusenvis av kritisk truede dyr hvert år.

En giraff til personlig forbruk?

Trofeene tar norske samlere med hjem til Norge. Ifølge professoren er Norge blant de ti landene i verden som importerer flest trofeer. Trofeene henger gjerne på private vegger i norske hjem.

– Det kommer trofeer til Norge hele tiden. Her er det smutthull i konvensjonen som regulerer handelen med truede arter. Skyter du en sjiraff, kan du faktisk få importert deler av dyret hjem til Norge som «personlig forbruk».

Andre store utfordringer er import av truede dyrearter til kjæledyrmarkedet, samt salg av mote og klær laget av materialer fra utrydningstruede dyr. 

Produkter laget av skinn og andre deler fra truede dyr, er både kontroversielle og ulovlige i mange land. Det er nettopp på grunn av deres bidrag til utryddelse og ulovlig handel.

Eksempler på skinnprodukter er vesker, sko, belter og jakker laget av skinn fra krokodille, alligator eller slange. Men også skinn fra truede større kattedyr, som leoparder og tigre, brukes i dyre klær.

Elfenben fra elefanter brukes for eksempel til smykker, figurer og kunstverk. Skall av skilpadder brukes til dekorative formål.

– Det er ingen grenser for hva vi bruker disse dyrene til. Etterspørselen avhenger av bruken, sier hun.

Markedsføres via sosiale medier

Ifølge forskeren foregår mye av salget på plattformer som Finn.no samt i sosiale medier. Bilder og videoer folk poster på Tiktok, YouTube og Facebook av søte dyr, trofeer og produkter av dyr, trigger folks ønsker om å skaffe seg slike. 

Harry Potter- filmene med uglen Hedvig og filmen Finding Nemo bidro eksempelvis til å øke etterspørselen etter ugler og Nemo-liknende fisker, forteller hun.

WWF Verdens Naturfond har en tydelig holdning mot ulovlig internasjonal handel med truede dyrearter, forteller seniorrådgiver Sverre Lundemo.

– WWF jobber aktivt mot denne praksisen fordi den utgjør en av de største truslene mot biologisk mangfold og økosystemer verden over. Ulovlig handel med truede arter bidrar til å drive mange arter mot utryddelse. Det undergraver dessuten global bevaringsinnsats, sier han.

Og så er det heller ikke til å komme unna at enkelte importerte dyr i fangenskap stikker av og rømmer inn i naturen igjen.

– For noen år siden var det noen som forsøkte å smugle inn nordamerikansk gråekorn til Norge. De ble stoppet og dyrene avlivet. Hadde de sluppet ut i norsk natur, kunne det skapt en liten økologisk katastrofe ved å fortrenge rødekornet vårt, forteller han.

Loven og forskningen

Internasjonale avtaler som Cites og Bernkonvensjonen og nasjonale lover i mange land, forbyr handel med levende dyr og produkter laget av truede arter.

De organiserte kriminelle gruppene som er involvert, gjør det likevel. De risikerer lave straffer for kriminell handel med truede arter. Slik aktivitet er lite prioritert av lovgivende myndigheter i de fleste land i verden. I Norge straffes slik kriminell aktivitet i hovedsak med bøter.

Forskerne i prosjektet CRIMEANTHROP har utforsket regulering, rasjonalet bak og håndhevelsen av lover tilknyttet utrydningstruede dyrearter. 

De har også forsket på dyrenes beskyttelse og mangel på beskyttelse. De har dessuten analysert forvaltningen, menneske-dyr-relasjoner, ville dyrs rettigheter og effektene av politikken på området.

I tillegg til Sollund og to andre forskere fra Norge har forskere i Tyskland, Storbritannia og Spania sett på håndhevelsen av Cites og Bernkonvensjonen i disse landene. 

Forskerne har studert disse konvensjonenes betydning for lovlig og ulovlig handel med truede dyrearter (CITES) og beskyttelsen av truede rovdyr (Bern).

– Handel med truede arter bør totalforbys

I følge Sollund viser forskningen at budskapene som formidles gjennom konvensjonene, er tvetydige:

– De feiler i å lære mennesker om betydningen av å beskytte ville dyr av truede arter. Individuell beskyttelse og artsbeskyttelse er for dårlig integrert i konvensjonenes medlemslands forvaltning.

Dette resulterer i fortsatt utbytting og mishandling.

– Da jeg begynte på denne forskningen i 2010 trodde jeg at CITES var en konvensjon som beskyttet ville dyr mot utryddelse. Der tok jeg feil. Dette er en konvensjon som fremmer handel med ville dyr og planter, og regulerer den gjennom et listesystem ut ifra grad av truethet.

Sollund mener all handel med truede arter bør totalforbys. Videre mener hun at CITES har så store svakheter at den bør gjøres om, fra å være en handelskonvensjon til å bli en konvensjon som faktisk beskytter ville dyr og planter fra utryddelse.

Hør mer i podkast-episoden fra Universitetsplassen:

Referanser:

Wildlife Trade and Law Enforcement. A Proposal for Remodeling of CITES Incorporating Species Justice, Ecojustice and Environmental Justice.

Ragnhild Sollund: The dark side of nature conventions: A call to end anthropogenic wildlife destruction. Criminology & Criminal Justice, 2023.  Doi.org/10.1177/17488958231181309

Ragnhild Sollund: The Crimes of Wildlife Trafficking. Issues of Justice, Legality and Morality. Routledge, 2019. (Sammendrag)

Ragnhild Sollund og Martine S.B. Lie: Criminal Justice, Wildlife Conservation and Animal Rights in the Anthropocene. Bristol University Press, 2025. (Sammendrag)

Ragnhild Sollund og Martine S.B. Lie: Hunting and the myth of wildlife protection. Transforming Society, 2024.