Hvordan skal vi forstå kreativitet etter kunstig intelligens?

2 months ago 16

Dampmaskinen. Flymaskinen. Iphone og ispinnen. Hjulet og flintøksen. Og hva med oppfinnelsen av bindersen, superlimet og fryseposene med zip-lukking fra Ikea?

Uten vår evne til å tenke kreativt, hadde vi mennesker kanskje bare endt opp som enda et dyr på savannen.

–Det er dette som har brakt oss dit vi er i dag. At vi er i stand til å tenke, å gjøre noe nytt, er det som fundamentalt skiller oss fra andre arter, forklarer Peter Dalsgaard. Han er professor og forsker på bruk av IT i kreative prosesser.

Det er ikke bare Leonardo da Vinci, Steve Jobs eller folk fra den såkalte kreative klassen som har kreative tankeprosesser.

Vi tenker alle til en viss grad kreativt hver dag: Når læreren planlegger en temauke, når vi snakker med vennene våre eller leker med barna våre, oppstår det også nye ideer ut av det blå.

Nå tyder mye på at vår forståelse av tankeprosessen må ses i et nytt lys. Slik ser Dalsgaard i alle fall på det, og det er det en helt spesiell grunn til:

Kunstig intelligens. Spesielt bølgen av såkalt generativ kunstig intelligens, som ligger til grunn for ChatGPT, KI-verktøyet og chatboten som fikk alle til å snakke om kunstig intelligens da den ble lansert i november 2022.

Plaprende papegøye eller kvantesprang?

Som mange andre som ble grepet av hypen, eksperimenterte Dalsgaard med chatboten i noen dager. Selv om ChatGPT ble avskrevet av andre som en uintelligent «plaprende papegøye», var han ikke i tvil om at det var noe spesielt.

– Jeg opplevde det som et kvantesprang, sier Dalsgaard og utdyper:

– Ikke på grunn av grunnprinsippene i ChatGPT. Dem har vi kjent i en god stund (den første chatboten i verden er fra 1966, red.anm.). Men resultatet, teksten som ble skrevet, var så god at den var vanskelig å skille fra noe som et menneske kunne ha skrevet.

Sjakk-øyeblikket

Chatboten rørte straks ved Dalsgaards oppfatninger om kreativitet –som var nettopp det han forsket på denne vinteren i 2022.

En enkel og klassisk måte som forskere måler kreativitet på, er å se på antallet ideer en person kommer opp med og hvor originale de er.

–Jeg synes det var tydelig at ChatGPT var i stand til å prestere like godt som mennesker på disse parameterne. Kan den da også betraktes som kreativ? spør Dalsgaard.

En chatbot skriver tekst og legger fram ideer basert på et kolossal mengde data. Når vi brainstormer, gjør vi det basert på kunnskap og erfaringer i hjernen. Spørsmålet er hva som er forskjellen på de to prosessene. Eller hvor stor forskjellen er.

– Oftest følger vi også et bestemt mønster og kombinerer elementer av noe som allerede finnes, når vi er kreative, forteller forskeren.

Dalsgaard sammenligner det med et skjellsettende øyeblikk som endret sjakkmiljøet for alltid: Da den russiske verdensmesteren Garry Kasparov ble beseiret av sjakkcomputeren Deep Blue i 1997.

–På en måte er dette et sjakk-øyeblikk for menneskelig kreativitet. Da Deep Blue vant, begynte man å se sjakk på en annen måte: Kanskje var sjakk likevel ikke det ultimate uttrykket for menneskelige ferdigheter.

–På samme måte reiser det seg mange spørsmål for meg om hvor viktig det er å være kreativ, hvor unikt det egentlig er og hva teknologien gjør med vår måte å være kreative på, forteller Dalsgaard.

Ikke lenge etter lanseringen av ChatGPT, begynte han å undersøke nettopp dette.

Lyserød murstein laget av snegler

Slik har vårt syn på kreativitet endret seg gjennom tidene

Hvem er kreativ? Hva er kreativitet? Og hvordan er du kreativ? Vår forståelse av kreativitet har endret seg gjennom historien. Dette har førsteamanuensis Steen Nepper Larsen ved Danmarks Pædagogiske Universitet beskrevet i tidsskriftet Asterisk:

I antikken og middelalderen var det på en måte meningsløst å snakke om det kreative mennesket. For gudene, og senere den kristne Gud, hadde allerede satt ideene til verden.

I renessansen var det fortsatt enighet om at mennesket var skapt av Gud, men mennesker begynte å spille en større rolle som en slags «stedfortreder» for Gud i en verdslig utgave. Det ble anerkjent at vi er utstyrt med evnen til å heve oss over naturen og skape noe nytt.

I romantikken ble det menneskelige, skapende geniet dyrket mer enn tidligere. Mennesket gikk fra å bli sett på som en skapt skapning til å være en skapende skapning. Men kreativiteten var i stor grad forbeholdt den store kunstneren og det ensomme geniet.

I moderne tid vokste interessen for menneskets psykologi. Det ble vanligere å se kreativitet som en evne alle har.

I vår tid blir kreativitet og innovasjon sett på som allmennmenneskelige plikter. Våre ideer og tanker ses på som kreative produksjonskrefter i et samfunn som kan kalles for «den kognitive kapitalismen».

Dalsgaard hadde i et års tid ledet et forskningsprosjekt om hva teknologi gjorde med kreative prosesser. Så det var naturlig å ta med ChatGPT i nye eksperimenter.

Ingen av studiene er ennå publisert i et vitenskapelig tidsskrift, men flere er på vei.

Én kommer ut i november i år og involverer 38 designere. Som en del av deres digitale tankekart tok Dalsgaard og kollegene med en rekke KI-funksjoner som skulle støtte den kreative prosessen.

– Folk var veldig villige til å kaste seg ut i det, forteller Dalsgaard, som ikke bare var interessert i hvordan de tok imot verktøyene. Han ville også vite hvordan chatboten var kreativ og om den styrket eller svekket studentenes kreative ferdigheter.

– Når vi snakker om et kreativt produkt, har mange en tendens til å tro at det bare handler om å vise frem noe som er nytt og annerledes. Men det er ikke nok i seg selv, forklarer Dalsgaard:

–Hvis jeg sier «lyserød murstein laget av snegler», så er det nok en ny setning for de fleste. Men den gir ingen mening, for den er totalt frakoblet vår virkelighet.

Mange og nyskapende idéer

Derfor sier forskere på kreativitet at et kreativt resultat må oppfylle tre kriterier: det skal være nytt, det skal være passende, og det skal være brukbart, forklarer Dalsgaard.

I studien med de 38 designerne, men også i andre studier, ser han en tendens til at KI hjelper med å skape ideer som er mer nyskapende. Samtidig er den ikke særlig nyttig når det gjelder å utvikle passende og brukbare ideer.

– Datamaskiner er gode til å effektivisere en kreativ prosess, så man kunne forvente at chatboten var mindre nyskapende og mer passende i sine resultater.

Dalsgaard sier det må undersøkes videre før vi kan konkludere med at chatboter generelt utmerker seg i å tenke nytt og utenfor boksen.

Det ser også ut til å gå igjen i Dalsgaards observasjoner at KI-brukerne generelt fikk mange flere ideer på papiret i den første fasen av en kreativ prosess – kjent som den åpne fasen.

Om ideene var gode, vet vi ikke. Men generelt viser forskningen på kreativitet at de som har mange ideer, også ender opp med de beste ideene. Altså er kvantitet ofte et tegn på kvalitet, påpeker Dalsgaard.

Vil ikke erstatte menneskelig kreativitet

Selv om Dalsgaard er begeistret for KIs effekter på kreativ tenkning, tar han oppstyret med ro:

– Jeg ser mer på det som at vi nå har et verktøy som kan sammenlignes med en kalkulator i kreative prosesser. Et verktøy som man kan «pingponge» med, som kan gi inspirasjon og gjøre arbeidet mer effektivt, sier han.

– Jeg frykter ikke at kunstig intelligens skal ta jobben fra kreative mennesker eller erstatte menneskelig kreativitet, men det vil sannsynligvis endre både kreative prosesser og vår oppfatning av hva det betyr å være kreativ.

Fordi en KI bygger på menneskelige ressurser, er den ifølge en studie, også begrenset når det kommer til å skape såkalt «transformativ kreativitet». Det er en type kreativitet som skaper radikalt nye perspektiver og idéer, som Picassos kubisme, dampmaskinen eller den såkalte kaosteorien.

Mener de som jobber med KI, vil klare seg best

Men de som lærer å jobbe kreativt med KI, vil til slutt klare seg best, sier Dalsgaard og trekker enda en parallell til sjakkspillet:

– I dag vet vi at når to jevngode mennesker spiller mot hverandre i sjakk, vil de som har tilgang til en sjakkdatamaskin, som regel vinne, sier han.

–Det samme mønsteret ser vi i de fleste av studiene som begynner å komme frem når det gjelder bruk av kunstig intelligens.

Dalsgaard nevner en studie hvor 700–800 konsulenter fra Boston Consulting Group, et av verdens største konsulentselskaper, ble delt i to grupper. Den ene fikk lov til å bruke ChatGPT i arbeidet sitt, den andre ikke.

– Generelt overpresterte de som hadde ChatGPT, i forhold til dem som ikke hadde, sier Dalsgaard.

En annen studie i tidsskriftet Science, som Videnskab.dk skrev om i 2023, peker i samme retning: Her løste hundrevis av høyt utdannede skriveoppgavene sine raskere og bedre med ChatGPT enn dem som ikke hadde tilgang til teknologien.

– Det ser altså ut til at kombinasjonen av menneske og KI akkurat nå er den sterkeste, sier Dalsgaard.

Denne artikkelen er del av en artikkelserie om kunstig intelligens fra den danske forskningsavisen Videnskab.dk. Serien er støttet av Carlsberg fondet, Novo Nordisk Fonden og Lundbeckfonden. Videnskab.dk har redaksjonell frihet til å bestemme innholdet.

Referanser

«The sequential order and quality of ideas in electronic brainstorming», International Journal of Information Management (2020). DOI: 10.1016/j.ijinfomgt.2020.102126

«Navigating the Jagged Technological Frontier: Field Experimental Evidence of the Effects of AI on Knowledge Worker Productivity and Quality», HBS Working Paper Series (2023)

«How Organisms Come to Know the World: Fundamental Limits on Artificial General Intelligence», Frontiers in Ecology and Evolution (2022). DOI: 10.3389/fevo.2021.806283